Jønnis spalte

Vi er i midten av november allerede, og jula nærmer seg med stormskritt. Hvor har høsten blitt av? Det er vel sant som de sier, tiden flyr når man er i godt selskap, noe som jeg har vært i siden vi startet igjen på skolen i høst.

For jamen har det ikke vært moro i høst. Jeg starter refleksjonene med opprykksfesten 26.oktober: Etter 6-1 mot Eidskog, 1-0 mot Fart og 5-0 mot Raufoss i kvaliken, så rykket vi rett opp i 1.divisjon. (Hvilken måte å avslutte junior-karrieren sin påJ) Opprykksfesten ble avholdt i Tom og Åse Arnesens hjem. Omtrent alle gutta var tilstede. Det ble drukket øl, og mer øl, og litt mer øl, og sprit, og mer øl, også plutselig drar jeg fram Champisen. Det er da det bikker over. Inspirert av Satyricon legger jeg meg ned på gulvet og skriker METAL, METAL, mens jeg drikker av champagnen. Men før dette skjer, forsøker Trond og Lars å rive ned alle blomstrene til a Åse, og vår alles kjære superback Anders Dalby gjør seg til hatobjektet til Jon A. ved å kose litt for mye med Sigrid. Angående kyssing. Stopperkjempen Sverre Midthun var blant dem som kysset mest av samtlige. Omtrent hele laget fikk i løpet av kvelden kjenne smaken av Sverres ømme lepper. I sofaen rett sitter en noget beruset Edvard Erken og forteller om hvor lyst han har på ”Våt fitte”. Og har man lyst på det, ja da ringer man likeså gjerne alle jentene i telefonboka si for å fortelle de det. Da han får liten respons av de, da må han ut på byen. Og dermed starter man planleggingen av byturen. Henrik inviterer noen utvalgte på nachspiel. De første bilene ruller nedover mot byen, og folk forsvinner hit og dit. Jeg er da med i den siste bilen. I det vi skal reise til byen, viser det seg at Anders Dalby har forlatt en jomfru i nød. På grunn av dette ender også jeg opp på nachspielet til Henrik, der jeg blir beskyldt for å ha et forhold med Unni, Henriks mor. Dette…

Torsdagen etter kommer Torstein hjem på perm. Vi dro på Jaga Jazzist konserten. Noe av det beste jeg har hørt noen gang. Rett og slett glimrende. Så det så Brage! Lørdag skulle vi på byen, og vi starter med et lukket vorspiel for spesielle gjester hjemme hos Torstein. De fremmøtte var Kristian, Tor Håkon, Magne, Henrik, Edvard, David, Jon A, Lars, Lars Erik, Magnus Mo, Sigurd, Martin og undertegnede. Det ble drukket mengder med alkohol, og vi lekte millitært-sammband ved hjelp av bananer. Så gikk turen til Hamar by, der Cresendo var stedet. Der ble det etter hvert action. Tor Håkon, Jon Arne og jeg stakk inn på 20-års avdelingen, og ble værende der. Vi møtte mange kjentfolk og hygget oss. Etter et par timer går Tor Håkon og jeg på do. Vasken er blitt borte, men det er en annen historie. I det jeg er på vei tilbake til sofaen der vi sitter, er det full slåsskamp. David er svært hissig, og jeg tar tak i han og løfter/dytter han ut av kamp-scenen. Da kommer en vakt og slenger meg av gårde før han tar tak i meg og følger meg ut. Jeg forteller han historien slik som den var, og får slippe inn igjen. Jeg rusler inn igjen. En halvtime etterpå ringer Torstein. Gutta er i bråk igjen. Lars Erik, David, Magne og Torstein er kamphønene. Mot seg har de Mattson og hans gjeng. Jeg som den diplomaten jeg er, begynner og forhandle om fred. Vanskelig som det er, begynner jeg etter hvert å nærme partene til å inngå en fredsavtale. Lars Erik og David på den ene siden og Mattson på den andre er for bestemte på at dette ikke skal gå upåpaktet hen. Dermed må jeg roe ned Lars Erik. Jeg står da med ryggen vendt mot Mattson, da plutselig Jan Frederik tar strupetak på Mattson for å støtte David og Lars Erik. Jeg går imellom og ber Jan F. om å la vær, fordi dette skal vi ordne opp i. Kaoset er i gang. Plutselig kommer politiet og vaktene. Jeg blir først tatt tak i av vaktene som er svært så hardhendte. Jeg ber de om å slippe. Etter hvert så gjør de det. Jeg forklarer politiet hva som har saken. Plutselig tar vaktene tak i meg igjen. Da blir jeg forbannet. Jeg river meg løs, og snur meg mot dem. ”DET VAR DA FÆRLT DA, HØRER DU IKKE HVA JEG SIER, JEG SNAKKER MED SNUTEN OM HVA SOM SKJER, OGSÅ PRØVER DERE OG KNEKKE ARMENE MINE! HVA I HELVETE ER DETTE FOR EN SLAGS AROGANSE. AROGANSE!” Så slår jeg hånda i bardisken. Da er det gjort. De to vaktene kaster meg rundt, og det siste de fleste ser av meg, er at jeg blir fulgt ut med en vakt bak meg, en foran, og politiet ved siden av. Jeg og politiet har en samtale, der jeg forklarer meg, og de tror på historien min, etter at gutta fortalte dem at jeg ikke hadde noe med dette å gjøre. Hele lørdagsnatta strømmet det på med meldinger som lurte på om jeg var satt i arresten. Siden jeg ikke hadde penger på kortet slik at jeg ikke fikk svart, så begynte folk å tro at jeg var satt inn. Mandag kveld tikket den siste meldingen inn. ”Hørte du ble bura inne i helga. Du er vel ute igjen nå? Sigurd.” Da bestemte jeg meg for følgende, ingen pils før desember.

Jeg har for øvrig praksis om dagen, i Løten, på Løten Oppvekstsenter. Hvis noen av dere som leser dette har søsken eller beskjente der, evt har gått der selv så ta gjerne kontakt med meg.

Take care, love ya all, Jønnishag a.k.a Dr_Love, the greatest Love of them all!