Tyske Münsterberg er den første formalisten og den første seriøse filmteoretikeren. Han opplevde framgang og innflytelse innenfor psykologien, filosofien og politikken i USA. Siden fikk han betale for Tysklands rolle i første verdenskrig. Dette førte til at hans filmteori først ble annerkjent 50 år etter hans død.

Historie:
Münsterberg er født i Tyskland, men ble etterhvert lokket til USA til Harvard av William James. Han er "utdannet" psykolog, og ble etterhvert kjent i USA. Han ble drivkraften for psykologien og konstruerte løgndetektoren. Han produserte haugevis av artikler; både vitenskapelige og populære. Samtidig var han veldig opptatt av estetikk. Han jobbet seg oppover i samfunnet og fikk etterhvert en eksklusiv vennekrets. Han prøvde å bygge vennskapsbånd mellom USA og Tyskland, noe som gikk bra til 1914. Da ble han med ett upopulær. Han ble presset ut av Harvard av hovedsponsoren, men universitet nektet å godta oppsigelsen. Da brukte han tiden på film i stedet, i underkant av et år. Boka hans The Photoplay: A Psychological Study(1916) er den første helhetlige filmteori. Den fikk lunkne anmeldelser, og Münsterberg døde året etter, under en forelesning. Boka hans ble "svartelistet" og glemt. Helt til 1968, da den uforandret ble relansert: The Film: A Psychological Study(1968), vekket STOR oppmerksomhet. Teoriene hans fra 1916 viste seg å være svært moderne.

Filmhistorien er delt i to deler: Den indre og den ytre.
Den ytre er konsentrert om den tekniske utviklinga. Den indre er bruken av film i en samfunnssammenheng, hvorav vi har tre faser:

1. Preget av fascinasjonen over hva som kan gjøres innenfor filmmediet.
   
2. Hvor filmen blir tatt i bruk til læring og opplysning, dvs å vise virkeligheten.
   
3. Når filmen kommer fram og får sin affinitet til fortellinga. Den fortellende filmen får sitt egentlige domene.

Bygget rundt "Stream of Conciouness" der filmen er det eneste mediet som kan diktere bevissthetsstrømmen. Film er bedre enn teater. Teater er mer realistisk fordi det er bundet til tid og rom. Filmen er ikke bundet til de fysiske objektive lovene. Eksempel er "Sherlock jr." som bokstavelig talt hopper i tid og rom.

Hvordan er levende bilder mulig, og hvorfor oppfatter vi det som bevegelse?
Phi-fenomenet: Dette er knyttet til det mentale. Det er en mental kortslutning og en bruk av ekstremt kortidsminne som gjør at det funker. Øyet har en treghet som gjør at retina beholder synsimpulsene litt etter at stimuliet er fjernet. Men han avfeier teorien om at øyets treghet gjør bevegelse på film mulig. For det er hjernen som gjør visse typiske stimuli til bevegelse.

Et annet eksempelet er hvis man ser på månen og skyer som blåser forbi. Plutselig kan det se ut som månen raser gjennom en skog av skyer. Det kommer helt ann på hvordan oppmerksomheten strukturerer persepsjonen. Hjernen vår "animerer" det som sanseapparatet oppfatter. Dette er innledningen til filmens psykologi. Hans teorier om Phi-fenomenet setter Münsterberg mange tiår foran samtidige tenkere, som var langt mer primitive i sine teorier.

"The Mind" og filmen fungerer på samme måte via:

1. oppmerksomhet: (kameravinkel, utsnitt, objektiv, lyssetting, komposisjon)
   den perseptuelle stimuli er så sterk at det fanger oppmerksomheten.
2. hukommelse og fantasi: (klipping/redigering)
   Redigeringen er en parallell til vår hukommelse, den forlenger og forkorter tidsforløp. Den er nesten mer beslektet enn den fysiske virkelighet.
3. følelse: (fortelling)
   avslutter den bevissthetsmessige aktivitet.

Phi fenomenet har med bevegelse/dybde å gjøre. Perseptuell aktivitet gir levende bilder med dybde.

Vår mentale kapasitet gjør det mulig for oss å sette alle daglige gjøremål til side for å gi seg 100% over til filmens makt.

Hva er filmens oppgaver for Münsterberg?
Å speile følelser som igjen skaper følelser hos tilskueren.