Jean Mitry
(1907-1988)

Mitry står for en vel-organisert film teori som henter det beste fra de andre teoretikerne. Han tar for seg hver enkelt delemne på en grundig og dypgående måte. En typisk mitrysk måte å gå løs på et problem er å ramse opp meningene til tidligere teoretikere, for så å prøve å løse forskjellene mellom dem. Med sine grundige studier bringer Mitry filmteorien opp på et moderne plan.

Historie:
Jean Mitry er født og hadde sine første leveår i Frankrike. Han er faktisk oppkalt etter Mitry, som er en liten landsby i Frankrike. Men det hindret ham ikke å dra til England for å gå på skole der. Han begynte å gå på kino og fikk rask øynene opp for film. Etterhvert flyttet Mitry tilbake til Frankrike, til Paris, for å jobbe med film. Han fikk jobb i et amerikansk-eid importbyrå, fordi han kunne engelsk. Samtidig gjorde han seg ferdig med artium og begynte å studere fysikk, filosofi og psykologi.

• 1925-30: Student og filmanmelder. Slutter etterhvert hos importfirmaet, og kommer etterhvert i kontakt med mange filmfolk, bla Able Gance(Napoleon). Han begynner etterhvert å systematisere egne(og andres) tanker til filmteori.
• 1929: Eistenstein kommer til Paris og Mitry kaster seg over ham, intervjuer og diskuterer mens de drar rundt i Paris.
  
• 30-tallet: Var med på en rekke produksjoner, og fortsatte med filmanmeldelser.
  
• 1936: Cinemateket i Paris ble formelt åpnet. Mitry var sekretær, og drev hele tiden med å samle inn film, for å sikre og katalogisere dem. Dette med tanke på å lage en oversikt over filmhistorien og lansere sin egen filmteori.
  
• 1940-45: Mitry ble kalt ut i krigen. Etter krigen slutter han i Cinemateket etter en bitter krangel, men blir headhuntet direkte til I.D.H.E.C., da det ble grunnlagt i 1945, for å forelese i filmhistorie(først i verden) og det går bare et par år før han ble professor. Mitry var meget interessert i alt som hadde med film å gjøre. Av de store teoretikerne var det antagligvis bare Eisenstein som tilbragte mer tid med å lage film. Han hadde et stort kontaknettverk som innebefattet alle de store filmfolka.
  

Teori:
Estétique et psychologie du Cinéma har to bind/deler: Filmens struktur(1) og form(2) ...

1. Struktur: Grunnleggende definitive trekk ved filmen som vesen.
   
2. Form: Opplevelsens form knyttet opp mot filmens stilarter og de psykologiske modi.
   
   • Filmens ekspressive kapasitet.
     
   • Filmens oppgave og filmens kjerneoppgave.
     
3. Mitry mener at både formalister og realister tar feil fordi de er for enøyd, til å ikke ta standpunkt til alle stilgrep ved sjangeren.
   

Vesenstrekk ved filmen er at den er gjenkjennbar med virkeligheten, men samtidig har den en annen dimensjon. Spenningsforholdet mellom annethet og likhet. Den psykologiske realismen kommer av likheten med den verden vi kjenner, representert ved det estetiske bildet(annetheten).

Det fotografiske bildets dobbelthet: Bildet er alltid et bilde av noe, men samtidig er det laget med en intensjon. Det er aldri 100% indeksialt

Utsnittets dobbelte natur: Diskuterer forskjellen mellom Arnheims syn på utsnittet som ramme(frame), for et estetisk utrykk, og Bazins syn på utsnittet som et vindu mot en verden. Mitry sier at man kan hverken si A. eller B. fordi filmen er begge deler. Det er vanskelig å snakke om et bilde uten å snakke om innholdet på bildet. Kvalitetene til utsnittet er et godt eksempel som skiller realistene fra formalistene, etter Mitrys syn.

Dette altså spenningsforholdet mellom annethet(det estetiske) og likheten, som gir uttelling i den ekspressive kapasiteten, dvs den grunnleggende kraften og det spesielle som finnes bare i filmmediet. Dette resulterer i at Mitry misliker ekspresjonistiske filmer som overdriver det estetiske på bekostning av "likheten", bl.a. den franske kunstfilmbevegelsen Societé Film d'Art fra 1908(overføring av kjente forfatteres verk til filmmediet), tyske ekspresjonistiske filmer, italian spectacle(filmatiseringen av de store verkene) og det hele kulminerer i den siste filmen til Eisenstein.

Montasjeeffekt: Både longtake med dybdefokus og Eisensteins montasje er to forskjellige former for montasje. Det skal sies at Mitry var ganske innfluert av Eisensteins syn på det området.

Hvordan kan vi oppleve bevegelse på film?
phi-fenomenet: Mennesket er med på å skape en bevegelse som ikke finnes. Opplevd bevegelse. Mitrysk dobbelthet. Hjernen er med på å skape bevegelsen, da kortex + kortidsminne svikter.

Mitrys premiss: Film har en mimetisk karakter. Dvs at den har virkelighets etterlignende karakter. Dette er grunnleggende for å følge teoriene til Mitry.

Struktur: definerende trekk

Form: litt mindre essensielle trekk - rytme - montasje - lyd -->Disse får mening ved at de knyttes opp imot fortellinga

Balazs: Filmen realiserer seg selv som kunst gjennom å fortelle en historie.
Mitry: Film er persepsjon, som også blir(kan bli...) til kunst.

Mitrys syn på Kulesjov-forsøkene er at forklaringen er at det hele er en fortelling. Sammen gir det mening.