Fra
Stumfilm til Lydfilm
(1926/27 - )
I
stumfilmens dager var det vanlig å ha et orkester som spilte før,
etter og til filmen. Orkestrene hadde håndbøker som var stikkordbasert
og som gav rett stemningsmusikk. Selvsagt varierte størrelsen på
orkestrene, fra store orkestre i byene til en enslig mann som spilte trekkspill
i norske småkinoer.
Stumfilmen
var filmet med 16 frames/sec, men når den ble vist, varierte maskinisten
farten fra scene til scene. Dette kunne variere fra 16 f/s til 30f/s.
Synkronlyd
var ved siden av fargefilm den største utfordringen de jobbet med
helt siden filmens fødsel. Forsterkning av lydsignalet var det
største problemet. Dette ble løst på 1920-tallet i
en helt annen bransje, radioelektronikken.
De ble
lansert to forskjellige konkurrerende systemer: Første prøve
i 1922.
- sound
on disc - LP lignende plate(Som kunne få hakk i seg) (AT&T
+ Warner)
- sound
on film (Western Electronics + Fox)
AT&T
og Warner innleder i 1925 et samarbeid og begynner testing/eksperimentering.
Samtidig gjør de avtaler med alle de store heltene på Broadway,
om at de kun kan være med i deres filmer. I 1927 lanserer Warner
"the Jazz singer" som var stumfilm med lyd, men som inneholdt
5 synkroniserte sanger med Al Jolson.
Western
Electronics og Fox begynner samtidig å jobbe med det optiske
sound on film systemet.
1928:
De fem største filmselskapene vedtar sound on film som standard
1932:
alle kinoer i USA har lydfilm. Enten det ene eller det andre systemet.
Innføringen
av lyd førte med seg mange utfordringer og følger:
- nytt
utstyr til alle kinosaler - store investeringer
- nytt
produksjonsutstyr - store investeringer for produsentene
- språkproblemer
oppstår og eksporten svekkes og nasjonale selskaper styrkes.
- lyden
standardiseres på alle visninger - samme tale og samme hastighet
overalt.
Estetisk:
- berikes
veldig - revolusjon
- blir
et audiovisuelt kombinasjonsuttrykk
- ny akustisk
dimensjon - diegetisk musikk mulig
- reallyd,
kontentumly - dialog, tale, lydeffekter.
- slutt
på tekstplakater i samme grad som før
Konvensjoner
knyttet opp til lydbruk:
- lyd brukes
til å gi bedre klarhet
- understreke
poeng/følelser
Kritikk
av lydfilmen:
- Det var
et problem med umobilt kamera/mikrofoner før dette tekniske problemet
ble løst.
- kinomusikerne
var store motstandere
- filmen
ville miste sitt visuelle preg, og bli teatralsk, oppbundet til dialogen
- Charlie
Chaplin fortsatte med stumfilm til 1940.
|