Hvorfor fikk amerikansk filmindustri kontroll over hele verdensmarkedet?

• Pga. første verdenskrig tapte Frankrike og Italia terreng.
  1914: nitratfilm blir brukt til sprengstoff og støvelhæler.
  Pathés firma som produserer råfilm, mister sin posisjon pga eksportproblemer.
• Italia som var den estetiske spydspissen med sine spektakulære storoperashow ble hindret av etter utbruddet av 1.verdenskrig.
• Danmark som var 3. størst i Europa, ble ikke rammet direkte, men gjennom vanskeligheter med å skaffe råfilm. I tillegg hadde danske Nordisk store "filmeiendommer" dvs kinoer og studioer i Tyskland, som ble konfiskert, og nasjonalisert av tyskerne.

Dette førte til et økonomisk hegemoni, og amerikansk film overtar på alle markeder.

Etableringen av et stilideal: - estetisk hegemoni:
Kontinuitetssytemet: Egnet til å løse problemer som filmmediet stod ovenfor. Det skaper enkelhet, klarhet, kronologi og kausalitet(årsak/virkning).
Ut fra dette fikk man det som etterhvert er blitt kalt klassisk Hollywood-film.

David W. Griffith:
Begynte som skuespiller, startet sin filmakrriere i American Biograph i 1905, og satte i løpet av 5 år til live over 450 filmer. Dette var stort sett "one-reelers" på 10-15 min. Dette var "læretiden" til Grifftih der han fikk utfordre filmmediets fortellemessige muligheter. Samtidig drar han nytte av og lar seg inspirere av andres verk: Méliès og Porter, Film d'Art-filmene(kunstfilmer som bygde på litterære forelegg) og de spektakulære italienske produksjonene.
Bazin: Det egentlige filmspråket fikk sin form med David W.Griffith, gjennom En nasjons fødsel(1915) og Intolerance(1916).

Utviklingen av amerikansk film:

1907: Vendepunktet: den narrative epoke slår til.

• vokste frem enormt mange kinoer
• filmen blir masseunderholdningsmedium
• underskudd av produksjoner. Produksjonsselskaper vokste frem.

1908: The Motion Picture Patents Company (MPCC)

• 10 sentrale selskaper i bransjen slår seg sammen i NY.
• 200 kinoer ville frotsette å være uavhengige.
• Carl Laemmle var motstander og ble distributør for de uavhengige. Han danner Universal i 1912.
• MPCC kommer etterhvert til å dominere verdensmarkedet, men selve trustet blir opphevet i 1912, og oppløst i 1915, som følge av Sherman anti-trust-law.
• De amerikanske småselskapene flyttet seg hele tiden rundt for å unngå detektivene til MPCC. De brukte nemlig patentert utstyr. Etterhvert kom de til Florida og California. Der var det variert natur, flerer soltimer og varme. Dobbelt så mange soldager som i NY. Muliggjorde større produksjonskapasitet.
• Etterhvert flyttet alle selskapene til California eller Florida.

1915: Filmindustrien er blitt den 5. største industrien i USA

• Film ble underholdningsform nr.1.

Hollywoods gullalder (1915-1928)

Hvorfor ble(er) amerikansk film så stor(nå)?

• talentoppkjøp(John Woo)
• drenering av talenter i andre miljø
• stjernesystem
• teknisk utvikling
• genre-systemet

Klassisk film: Særtrekk

Klassisk film har vært normsettende både for hva vi for venter oss som publikum og hva som er "akseptert" måte å lage film på. Den har altså hatt en normsettende funksjon i forhold til både produksjon og resepsjon. Det snakk om et filmparadigme, en grunnstamme som har dominert innenfor fiksjonsfilmen helt siden den fant sin narrative form , spesielt med David W. Griffiths En Nasjons fødsel(1915) og Intolerance(1916).

En viktig faktor i etableringen av den klassiske filmen var at filmselskapene samlet seg i Hollywood og etablerte filmproduksjonssentre. Der ikke en person stod for hele produksjonen(som Lumiére og gutta), men der man hadde regissører, manusforfattere, lyssettere kameramenn, filmstjerner osv, og man fikk filmproduksjon etter industrielle prinsipper. Derfor utarbeidet man en bestemt form fungerte veldig godt, og som lot seg masseprodusere.

• kontinuitetsprinsippet: fortellingen skal fremstå som en kontinuerlig årsak/virkning-kjede(kausalitet), der handlingens "hva" skal overskygge virkemidlene, eller handlingens "hvordan"
• Typisk: Å etablere med en gang en dynamisk visuell forbindelse mellom aktørene i scenen. Veksle mellom omgivelser, skurk, helt, osv. på en slik måte at reglene for kontinuitet ivaretas og publikum ikke opplever klippene som brudd, men sitter igjen med en følelse av at det ene bildet naturlig følger det andre.
  

• rommets virkelighetspreg, personenes plassering er alltid klart definert i rommet, selv når et nærbilde eliminerer omgivelsene.
• Parallellhandlingens montasje: Spenning og intensitet økes ved at man effektivt utnytter parallellhandlinger, der man som publikum får informasjon som ikke aktørene har, og spenningen stiger fram mot den endelige konfrontasjonen. Vil de nå frem i tide? Vi kan få et tragisk nei, eller en "last minute escape".
• komposisjonens intensjoner og effekter stort sett dramatiske eller psykologiske
• filmskaperen søker å usynliggjøre framstillingsprosessen, for ikke å dreie oppmerksomheten bort fra den fremadskridende handlingen.
• spenningen bygges opp med flere høydepunkt til et stort høydepunkt, med vendepunkt og deretter en rask avslutning.
• filmene gjør seg i mer eller mindre grad bruk av melodramatiske elementer.
• genresystemet: filmene følger faste genre, med samme typer virkemidler, samme type skuespillere (stjerner).
• Filmen introduserer oss for hermenautiske spørsmål eller gåter, som blir formulert og holdt i spenning, for til slutt å bli avslørt. Dette er problemer som uttrykker mangelen som fortellingen begjærlig søker å gjenfinne. Nøkkeleord er: "hvorfor" og "derfor". Disse vekker vår nysgjerrighet, og bidrar til en tilfredsstillelse når brikkene faller på plass.
• Dobbel årsaksstruktur: Den ene siden er som oftest forbundet med privatsfæren, ofte med et heteroseksuelt kjærlighetsforhold. Denne intrigen veksler ofte med sekundærintrigen, en annen årsakskjedem som ofte kan inkludere hendelsene rundt en ekspedisjon, krig, andre personrealsjoner osv. Begge intrigene vil tidlig tilkjennegi hva som framstår som intrigens hovedmål. På veien dit vil mindre og større hindringer forstyrre før den endelige løsningen.

Den klassiske filmen er et representasjonssystem som påkaller behov og ønsker, samtidig som det gir løfte om tilfredstillelse. Det fiksjonelle univers er befolket av personer som stadig konfronteres med fortellingens gåter.

Den klassiske filmen appelerer til det som Freud kalte voyeurisme: en menneskelig kikkerdrift. Den gir oss innblikk i et annet rom i en annen tid, uten at vårt nærvær blir avslørt. Den eterstreber å få tilskueren til å føle tiltro til fiksjonen, handlingene og personene. Samtidig som man skal identifisere seg med figurene, holder den klassiske filmen et klart skille mellom den fiksjonelle verden og tilskuerverden; skuespilleren vil ikke se rett inn i kamera eller snakke direkte til publikum.

Den feministiske filmteorien understreker at den klassiske filmen er konstruert for å tilfredstille et mannlig blikk, der kvinnefigurens rolle er etablert for å tilfredstille blikk både for mannlige skuespillere og mannlige tilskuere i salen.

Dramatisk struktur:

1. Anslag med presentasjon av personer, miljø og hovedkonflikt, vanligvis har man idyll og harmoni, som i den første delen blir ødelagt, og det skapes konflikt mellom rollefigurene.
2. Så har man en dramatisk handlingsdel, der iscenesettelsen og den dynamiske redigeringen(viser seg spesielt gjennom vekslingen av bildeutsnitt) understreker dramatikken på handlingsiden. Man har en fordypning og konfliktopptrapping. Det bygges opp mot en løsning, en spenningstopp.
3. Klimaks, hvor hovedkonflikten når sitt toppunkt, vendepunkt.
4. Siste del har konfliktløsning og nedtrapping der idyll og harmoni igjen blir opprettet.

Klassisk analytisk redigering: Særtrekk

• Vekselklipp/"shot-reverse-shot": Vi følger en dialog der innstillingen veksler mellom personene som samtaler, og denne vekslingen er motivert av selve dialogen og handlingen.
• 180-gradersregelen: Prinsippet er at kameraet i alle innstillinger må holdes på samme side av en imaginær linje som forbinder to framstilte personer eller figurer, for at fiksjonrommet skal fremstå som enhetlig
• establishingshot: Oversiktsbilde som etablerer personene i et rom. Dette kan brytes opp gjennom en analytisk redigeringsteknikk der man tar utgangspunkt i 180-graders-regelen. Blikkpunktene til figurene skal møtes, og følger aksen som man har konstruert.
• perspektivistisk sentralisering: kravet om usynlig stil; man plasserer objektet på samme sted i utsnittet, slik at blikkpunktet kan holdes. Dette bidrar til en høyere realismeeffekt og at klippet ikke oppleves som brudd.

Grafisk likhet fra bilde til bilde, konkret kontinuerlig handling, sammenbindende lyd(lydbro) over klippene og sammenbindende blikk fra innstilling til innstilling er grunnleggende bindemidler i fortellestrategien.

Hollywood-filmen: filmens mainstream

Dette er det vanligste representasjonssystemet, og har vært det helt siden Griffiths dager. En kjerneperiode er likevel fra ca 1930 til 1945, "the Golden Age of American Cinema". I denne perioden, som er de første femten årene av lydfilmens historie, oppnåt den amerikanske filmen internasjonalt en fullstendig dominerende stilling i forhold til mulige konkurrerende representasjonssystemer. Dette er også høydepunktet for den økonomiske utviklingen til den amerikanske filmindustrien. I gjennomsnitt produserte Hollywood 476 filmer per år i denne perioden.

Selve termen "klassisk", skriver seg fra André Bazins framstilling om filmspråkets utvikling. Med klassisk mente han de enhetlige egenskapene som fantes ved film på tvers av landegrensene. Filmspråket hadde utviklet en "klassisk perfeksjon", med den amerikanske filmen som sentral normgiver.