André Bazin
(1918-1958)

André Bazin var filmkritiker, filmskribent og essay-forfatter. Han var en aktiv debattant og foredragsholder. Mye av det publiserte stoffet har gått tapt, men det viktigste er bevart i bøkene. Han var katolikk, og mente at filmen kunne fange Guds skaperverk. Han gav fotografiet en ontologisk status, dvs at det er objektivt i motsetning til malerkunsten. Den normative realistiske filmteoretikeren var derfor relativt kritisk til den formalistiske retningen.

1940-tallet: Den realistiske teorien får gjennomslag. At film er kunst, diskuteres ikke lengre, pga formalistene.

1940-1945: Bazin viste ulovlig film under krigen.

1951: Cahier du Cinema: Filmmagasin som fortsatt er i live. Her publiserte han artiklene sine.

1959 - - >: Den Franske nye bølge; Bazin var sentral i oppstarten, og kan regnes som far til den nye bølgen.

De forskjellige filmatiske representasjonssytemenes utvikling:

• systematiserer ikke etter kronologi og nasjonalitet
• systematiserer etter innbyrdes filmspråklige bånd.

To hovedtendenser:
Regissører som tror på bildet, og regissører som tror på virkeligheten(Dette minner om Kracauers formalisme og realisme). De bildetro legger vekt på de ekspressive eller kreative mulighetene ved film. De bryter med Bazins normative oppfatning av hva film er best egnet til:
Film bør være realistisk. Film er best egnet til å gi realistiske gjengivelser av virkeligheten, den fotografiske reproduksjonen garanterer for en særegen filmatisk objektivitet.

Bazin mener at det egentlige filmspråket fikk sin form med David W.Griffith, gjennom En nasjons fødsel(1915) og Intolerance(1916).

Filmsynet til Bazin er bygget på normative betraktninger der regissører som var best i å formidle virkeligheten ble foretrukket fremfor artistisk eller manipulatorisk retning.
"Filmskaperer som lager realistisk film er de beste, for de prøver å gjengi virkeligheten"
(Normative teoretikere: De er opptatt av hva filmskaperne skal legge vekt på. Stort sett alle klassiske filmteoretikere er normative.)

Den perfekte film for Bazin er Sykkeltyvene(1948) av Vittorio De Sica, som han begrunner i:

• mise-en-scene i location
• tematikken: aktuelle sosiale tema
• amatør(skuespillere)er
• fortellersktruktur som bærer preg av tilfeldighet; det begynner å regne, gutten må tisse.

Bazin plasserer Orson Welles som en realist pga. den utstrakte bruken av dybdefokus, og de lange tagningene.

Maleriet vs Fotografiet:
Maleriet er i beste fall en god etterligning av virkeligheten. Fotografiet er derimot et avtrykk av virkeligheten. Objektet blir avbildet. Objektiv kvalitet. Fotografiet får en ontologisk status. Det er også her navnet på objektivet til kameraet kommer fra - fordi det er objektivt.

Film viser seg som en realisering av tid, romlighet og den objektive virkelighet.

Adapsjon: Man skulle basere en adapsjon på ånden og det vitale i storyen.

Man kan fange:

• ubearbeidet virkelighet
• tilfeldigheter
• uendelighet
• mangetydighet

Bazin om innføringen av lyd:
En berikelse, og filmens utvikling var først med lydfilmen å betrakte som fullført.

Svakheter ved Bazin:
Han er gått litt av moten. Hans syn er 40- og 50-talls teorier. Han hadde stor betydning for samtidens og etterkommende teori og for filmhistorien. Men han snakker til tider mot seg selv. I tillegg er han en realist, som ikke er galt i seg selv, men som gjør at han kan plasseres ute til høyre på sin egen modell. Vi får ikke noen moderate teoretikere før Mitry og Metz.