Béla Balázs var ungarer, formalist, studerte filosofi og var selv en utprøvende kunstner. For Balázs var de ytre regionene av hva han ville anse som verdiskapende film, kolonisert av henholdsvis avant-garde/abstrakte filmer og på den andre siden den rene dokumentaren. Mellom ligger de mer konvensjonelle genrene som fiksjonsfilm, nyheter/opplysningsfilmer og den personlige dokumentaren. De ekstreme utkantene beskriver han som: "På den ene siden var intensjonen å vise objekter uten form, dokumentarfilm-kulten, og på den andre siden form uten objekter, leken med objektløse formene."

Historie:
Balázs var et multitalent. Han var romanforfatter, skuespiller, lyriker, regisserte filmer, studerte filosofi osv osv... Han tilbrakte en periode i Østerrike før han dro til Russland.

Filmen virker på mange måter:

• kunst
• filmen kan ikke gjenskape virkeligheten(gripe virkeligheten), men den kan gi en opplevelse av verden, gjennom et sett med menneskelige mønster og meninger.
• en humanisering(menneskeliggjøring) av virkeligheten på linje med andre kunstarter.

Film er:

• en omdanning av virkeligheten, som er et resultat av mediet og er helt nødvendig. NB! Men man må ikke gå for langt, da mister bildet mening.

Balázs er enig med Arnheim på dette feltet, bortsett fra at Balázs mener at omdanningen ikke må være så stor, at tilskueren ikke kan kjenne igjen det kjente, da forsvinner også meningen. Men det er her snakk om ekstreme tilfeller.

De filmatiske konvensjonene og virkemidlene må samsvare med de mentale prosesser. F.eks fade in/out og dissolve/crossdissolve, er godkjente virkemidler som f.eks kan gi konvensjonen at fade ut til svart, betyr at det foregår et hopp i tid. Mens derimot effekter som "wipe" og andre usmakeligheter tilsvarer ikke mentale prosesser og dermed ikke en del av det menneskelige mønster. Dette understrekes også av Stig Kulseth, som mener at wipe er no dritt!!
Balázs: Filmer som bryter med dette er degenerte fenomener.... Avstanden formalister/realister er pga dette ikke alltid så stor.

Råmaterialet skal være basert på et passende filmatisk emne. Hva passende filmatisk emne er, gav aldri Balázs svar på, men bare at det naturlig var et produkt av de filmatiske virkemidlene og teknikkene. De passende emnene var de som best mulig kunne omdannes av de forskjellige teknikkene.

Form: Narrativ intrige(fortellinga), det er her vi finner det menneskelige mønster (forståelsen av virkeligheten).

Dziga Vertov lagde "objektive" dokumentarer på 20-tallet.
Balázs: tyrannisk og subjektivt som manglet en overgripende narrativ intrige.

Svakheter ved Balázs: Behandlingen av avantgarde-film og dokumentarfilm.
Balázs: De er ikke verdiskapende fordi de mangler den narrative fortellerstemmen.