<Tilbake

Rudolf Arnheim
(1904- )

Litteratur:
Film als Kunst(1932)
Art and Visual Perception(1954)
Film as Art(1957)

 

Formalisten Arnheim, tysker og jøde, hadde stor betydning i samtida. Han var av en respektert intellektuell skole, Gestalt school of Psychology, og hadde sitt virkeområde innenfor både kunstkritikk og kunstpsykologi(om persepsjon=å sanse). Han hadde klare og lettfattelige teorier, men det var de samme teoriene som ledet han til å "forkaste" forskjellige former for film, noe som idag får ham til å virke ganske smalsynt. Arnheim er nemlig anti-realistisk og er mot alle virkemidler som gjør film mer realistisk, være seg farger, lyd og dybde. Arnheim vil bevise at film er kunst, ikke et realistisk medium som kan gi en mekanisk gjengivelse av virkeligheten. Faktisk argumenterer han mot bruken av lyd, et godt stykke inn i fjernsynets dager.

Gestalt psykologi:
Bilder kan bety to ting. Dette skapes av den kreative hjernen fordi den går inn og lager konstellasjoner. Persepsjon og forståelse hører sammen. Å sanse er ikke en prosess som bare skjer i øynene, men hjernen kompenserer og tilfører de fysiske egenskapene som ikke øynene direkte kan se. Det er den mentale prosessen som legger til og gir oss større utbytte enn det som øyet alene kunne se av bildet.

Transformasjon:
Brukes om når kunstneren formidler kunsten . Kunstneren danner seg sitt eget bilde, og lager så maleriet. Se + male = oversettelse/transformasjon. Det er altså ikke knyttet til gjengivelsen av en ting, men til uttrykket.

Kunst er resultatet av to transformasjoner/oversettelser; en hos kunstner og en hos tilskuer; to aktive handlinger. Det er ikke en kopi av virkeligheten, men noe nytt, og unikt. Film er altså en oversettelse av virkeligheten og ikke VIRKELIGHET. Men ikke alt som skapes er kunst.

Hva gjør film særlig filmatisk? Defekte ting som skiller film fra virkeligheten:

  1. Subjektive valg
  2. Reduksjon av dybde; 3D blir 2D.
  3. Fravær av farger. "Løvet på et tre er like svart som en kvinnemunn"
  4. Påtvunget avstand/utsnitt
  5. Fravær av kontinuitet i tid og rom.
  6. Fravær av den ikke-optiske sanseverden.
  7. (Filmen er stum.)

Dette er de defekte elementene som så klart skiller filmen fra virkeligheten og som utgjør råmaterialet til kunst. Film er noe bearbeidet. Det kan ikke være en mekanisk gjengivelse hvis det skal være kunst. Det genuint filmatiske er det som skiller filmen fra virkeligheten.