Den gule på fire føtter er Duckpond Wild Gold – til daglig kalt Emma eller bare M. Den lille svarte er Conover's Arraks Ida - til daglig bare Ida. Eneste hannen i vårt hus er Oskar, katten..... Jeg som før på disse firbeinte heter Kari Hansen, bor i Sarpsborg og er medlem av både Sarpsborg Hundeklubb og Norsk Retrieverklubb avdeling Østfold.

Emma kjøpte jeg som valp i 2005, og målet var å konkurrere både i lydighet, bruks og jakt – nå viser det seg vel at Emma sikkert kunne blitt en fin jakthund om jeg bare hadde hatt mer erfaring da hun kom i hus, men trening gjør mester har jeg hørt. Derfor ble Ida kjøpt som valp i 2008, med henne er målet å starte på jaktprøver.

Lydighet trener vi for det meste alene, men av og til treffer vi med andre likesinnede og det er alltid hyggelig å utveksle erfaringer og få nye tips og råd.

Spor trener vi også for det meste alene, Emma var over 15 mnd. før hun gikk sitt første fremmede spor – noe hun forøvrig taklet helt fint! Men av og til trener vi med andre og da blir det gjerne lange spor med kryssinger og andre vanskeligheter.

Emma er vel ikke akkurat den fødte sporhund, hun trives mye bedre med nesa i været! Derfor har vi så smått begynt litt med runderingstrening, og i denne grenen er vi totalt avhengig av gode treningskompiser!!

Jakttrening var noe fullstendig nytt og spennende for meg da jeg kjøpte Emma. Årsaken til at det kom en Golden Retriever i hus var at jeg i tillegg til bruks ønsket å lære noe nytt og utvide perspektivet litt innenfor hundetrening og da hadde jeg for meg at en retriever med sine jaktanlegg ville passe fint. I tillegg ønsket jeg en hund det er enklere å eie enn en schäferhund i hverdagen! Før jeg kjøpe Emma leste jeg hele boken "Retrieveren som apportör" av Mema Mohlin og Lena Brattsberg-Karlsson fra perm til perm, men jeg tror jeg må ha misset noe vesentlig under veis, nemlig passiviteten!! Etter at Emma kom i hus brukte jeg boken som oppslagsverk og sengelektyre. Det var ikke lett å komme i gang med jakttrening her i distriktet! Da jeg henvendte meg til Retrieverklubben fikk jeg beskjed om at jeg skulle få tekstmelding om når og hvor jakttreningen skulle være – jeg fikk ingen melding! Det første året trena Emma og jeg jakt helt alene, kun med boken som utgangspunkt.  I 2006 klarte vi å dra i gang en bitte liten gruppe med jaktinteresserte i Retrieverklubben og Øyvind Veel, som er et kjent navn i retrievermiljøet, sa seg villig til å hjelpe oss i gang - hadde vi bare møtt Øyvind tidligere!! Men nå spirer og gror det i jaktgjengen i Østfold, både med nye hunder og noen nye førere - HÆ'LI!

Året 2006:
Jakt: På våren var Emma og jeg med på en treningshelg med kennel Vassruggen der Katarina Ericsson og Thomas Larsson var instruktører, et jaktkurs i Trysil med Retrieverklubben der Torstein Rudi var instruktør, og sist men ikke minst en hel uke på jaktkurs i Sverige med Jens Palmqvist som instruktør. Jeg meldte Emma på jaktprøve i Sunne i Sverige i slutten av september, men dagen innen ble hun innlagt på veterinæklinikken med over 40 i feber. Det ble ingen start på jaktprøver i 2006. Derimot ble det en riktig fasanjakt i november!

Bruks/Lydighet: I februar var vi med på et lydighetskurs med Heidi Bilkvam som instruktør. I mars fylte Emma 1 år og den første helga i april startet vi både i lydighet og bruksspor med 1. premie og opprykk. I juli startet vi igjen i lydighet, denne gangen i klasse II på lørdag med et kjempefint resultat og klasse III på søndag uten særlig hell – det var noen øvelser som helt klart ikke var ferdig innlært. I september starta vi i C spor, en gang med 4 minutter for lang tid på sporet og uka etter med opprykk. I oktober var det klart for B spor på hjemmebane og der ble det også opprykk - Emma var 19 mnd gammel. I november var vi på tävlingslydnadskurs i Göteborg med Fanny Gott og Thomas Stokke - klikkerkurs! Året ble avslutta med klubbmesterskap i lydighet den 10. desember der Emma og jeg ble nr. 3 med fire nuller.....

Året 2007:
Jakt: Året da jeg bestemte meg for å legge jakten på hylla for at Emma ikke skulle ta med seg stresset over i lydigheta. Klubben arrangerte kvalifiseringsprøve (for å få starte på jaktprøver) - denne måtte jeg jo bare ta selv om vi hadde lagt opp - og vi bestod. En helg i mai hadde vi hardkjør, lørdag arrangerte klubben jaktprøve og jeg klarte ikke la være å starte selv om vi ikke hadde trena NOE på flere måneder. Men vi hanka inn en overraskende men fin 1. premie, dagen etter var det klart for vår andre start i klasse A spor. Men jakta med frøken pipedyr ER lagt på hylla - lang inn på hylla!

Bruks/Lydighet: Vi starta med 1. premie i klasse III lydighet i mars. Debuten i A spor kom i april der Emma gjennomførte med stil - slet seg igjennom sporet og mista to pinner men allikevel fiksa vi certpoeng og en 4. plass av i alt 12 startende. I mai hadde vi vår andre start i klasse A med bakspor, en pinne borte og null på fremadsendinga. En helg midt i juni var det dobbeltstevne i Larvik der vi for første gang fant alle pinnene i sporet og selv med bakspor, et par misser på lydigheta og bare tre gjenstander i feltet vant vi og fikk det første Certet på lørdagen. Søndagen ble ikke fullt så bra, bakspor, og igjen mista vi en pinne, en null på lydigheta og nok en gang bare tre apporter i feltet. I juli reiste vi helt til Karlsborg, der vi starta med nok et bakspor og en null på lydigheta, hun fant fire gjenstander i feltet men bytta! Selv om vi ikke akkurat klarte de helt store poengsummene denne våren var vi kvalifisert til NM på Fetsund den første helga i september. Den ble gjennomført med stil, men ikke helt uventet hadde vi bakspor og i tillegg mista vi hele tre pinner i sporet og en gjenstand på feltet. Lydigheta derimot ble en opptur, nest beste lydighet blant landets 15 beste sporhunder er ikke dårlig av en hund på 2.5 år! Årets siste sporstevne gikk på hjemmebane og selv om vi missa en pinne også denne gangen ble det en fin poengsum og Emmas 2. cert. Vi avslutta sesongen med et par lydighetsstevner og fikk 2. premie i Sverige men ingen premiering i Kongsberg, hun var ikke klar for noe innendørs stevne helt enkelt!

Året 2008:
Året da lille Ida kom i hus - hun er født på julaften i 2007!

Emma
Jakt: Det er kun blitt jakttrening på Emma når Ida har behøvd forstyrrelser - og da har det vært helt uten kontroll, mål eller mening...

Bruks/Lydighet: Året starta med litt varierende resultat, vi nulla to spor men knalla også til med et par veldig bra resultater og Cert samt et par middelmådige plasseringer. En litt for tidlig debut i rundering resulterte i to stevner der det ikke gikk så bra, men på tredje forsøk gikk det veien og vi fikk opprykk til klasse B med god margin den 17. mai i Mellerud. På sommeren var vi på en ukes kurs i rundering i Kind med Tony Lyven som instruktør - det var en superfin uke!
Høsten ble veldig bra for vår del, tre Cert hvorav ett stevne i Nannestad med 627 poeng. Årets NM var også et lite løft, vi endte med bronse (og i år hadde vi beste lydighet!) og ble tatt ut til å være med på Nordisk. Den første dagen av årets Nordisk rota vi litt bort med et dårlig sporoppsøk og to pinner igjen i skogen, men dag to tok vi revansje og hadde fullt på spor og oppsøk samt fullt i feltet - det rakk til en fin 5. plass totalt. Alt dette førte til at vi også tok hjem tittelen som Årets Sporhund - det var kult! Vi avslutta året med et forsøk i B-rundering, men jeg er for dårlig til å disponere tiden og rakk aldri det siste slaget der den siste fig'en lå...

Lydighets lydighet har vi over hode ikke trent dette året, jeg har rett og slett ikke hatt motivasjon!

Ida

Jakt: Med Ida er det selvfølgelig blitt en hel del jakt og jakttrening så langt det har latt seg gjøre med en valp/unghund. Vi var på kenneltreff i juli og der hanka Ida og jeg inn en flott førsteplass i blåbærklassen på kennelens WT. I august var vi på jaktkurs med Trond og Berit Gjøtterud og bare et par uker senere bestod vi kvalifiseringsprøven. I september skal vi på jaktkurs med Gunilla Wedeen - og for å være ærlig ble det ikke mye til jakt, men wow for et kurs. I starten på oktober var vi på nok et kurs, denne gangen med Roar Børresen som instruktør - her lærte vi at veien til suksess er med suksess - et kjempekurs som faktisk bare blir bedre og bedre nå i ettertid! Den første november var det klubbmesterskap og dermed kan Ida smykke seg med tittelen Klubbmester også!
Bruks/Lydighet: Tja, hva skal det bli av den lille sorte - meninga er å ikke konkurrere verken bruks eller lydighet, men vi har så smått smakt på de fleste brykslydighetsøvelsene og hun har gått noen få spor i sitt liv - MEN det krever alt for mye å kjøre to hunder og motivasjonen til bruks med Ida er rett og slett helt på bånn!