Idas jakt-treningsdagbok

En treningsdagbok mest for egen del, men les gjerne om du har lyst!

 

Ikke nøl med å sende meg en MAIL om du har tips og råd eller ser at jeg er riktig så galt ute med jakttreninga! Jeg er forholdsvis fersk i dette gamet og forøker å lære så mye som mulig under veis, så veien blir til mens vi går…..

 

 

               18. nov. -08      Tirsdag: Alenetur med fot-trening

For omtrent 8 måneder siden hadde hun en litt annen holdning til porten og den store verden...Ida fikk gå fot hele veien hjemmefra og opp i skogen, det er alltid (selvfølgelig) den første biten som er den vanskeligste. Til og med et par ”gny” kom det i det jeg åpna porten og vi skulle gå. I dag ble vi stående litt etter at jeg hadde åpna porten – alt for å roe det hele ned.

En bit oppe i skogen fikk hun trene litt apportering. Jeg hadde fire tennisballer liggende som jeg tror vi la ut på fredag (hun var med da jeg la dem ut). Jeg gikk forholdsvis nære og sendte henne på et linjetag, blåste stopp da hun kom til krattet der ballene var ”nedgravde”. Hun stoppa fint og starta å søke virkelig bra på mitt søksignal! Den første ballen kom inn raskt. Vi gikk fot noen meter bakover før jeg sendte henne på et nytt linjetag, da hun var kommet bare noen meter ut blåste jeg stopp og hun stoppa kjempefint! Sendte henne så videre på et ut-signal og hun vendte rett vei og sprang rett og fint ut. Hun jobba ganske lenge uten å finne noen tennisball, men holdt seg veldig bra i det bitte lille området, men til slutt kom hun tilbake – det var vel ikke så bra akkurat! Jeg sa noe sånt som at det var vel ikke bra og sendte henne på nytt, da ga hun seg ikke før hun fant en ny ball.

Vi gikk fot nesten hele turen i dag og hadde et par stopper underveis der jeg la henne ned med en gang vi stoppa. Det ser ut til at hun ligger forholdsvis avslappa og når jeg reiser meg blir hun bare liggende!

Underveis, mens hun gikk fot, la jeg ned en dummy, så gikk vi noen meter før jeg blåste stopp. Hun ble sittende igjen mens jeg kasta nok en dummy framfor henne. Selv gikk jeg noen meter til siden og skulle sende henne på sidedirigeringer. Siden hun så ut til å være superfokusert på den dummyen jeg kasta (og som hun egentlig satt med fronten mot) måtte jeg selvfølgelig sende henne den andre veien. Jeg gjorde tydelig tegn og ble stående en liten stund før jeg tok sjansen på å sende henne og da gikk hun rett!

På vei hjem igjen kom vi forbi stedet med de to resterende tennisballene men fra en helt annen kant, dermed forsøkte jeg igjen å sende henne på et kort linjetag, blåse stopp på riktig sted og søksignal. Det fungerte strålende!

 

 

               17. nov. -08      Mandag: Tur med Emma og gjengen

Absolutt ingen trening, ikke engang fot. Bare tur sammen med Emma og noen andre kompiser.

 

 

               16. nov. -08      Søndag: Kjedelig dag for Ida og Emma på rundering i Lysekil

Jeg var på konkurranse med Emma og Ida tilbrakte det aller meste av tiden i bilen, ingen tur og ingen trening – men sånn er jo livet i blant!Pippin med dummy

 

 

               15. nov. -08      Lørdag: Passivitetstrening

Det kom noen jaktkompiser hjem og trena litt, Ida fikk være med uten å gjøre stort. OK da, et par dummyer ble det på henne men ellers var det bare fot-trening som gjaldt – og det går faktisk mye bedre i sånne settinger enn når vi to går tur alene. Forstå det den som kan.

 

 

               14. nov. -08      Fredag: Fot, fot, fot og fot

Alenetur uten en eneste apportering. Jeg syntes Ida stresser litt når hun må gå fot og i tillegg skyter hun ut som en rakett uten lunte så fort jeg sier ”løs”. I dag ble det altså fot, fot, fot, og fot. Jeg forsøkte å roe det hele ned og ikke slippe henne av gårde med mindre det gikk i litt saktere tempo enn vanlig. Det er vanskelig og jeg ble faktisk ganske så sliten i toppen selv. Men, det blir sånne turer en del framover nå!

 

 

               13. nov. -08      Torsdag: Mer miljøtrening på klubben

Ingen direkte jakttrening i dag heller, var en tur på retrieverklubben og der er det lydighet som står på programmet hver torsdag. Fin miljøtrening for Ida det.

 

 

               12. nov. -08      Onsdag: Miljøtrening på klubben

Bortsett i fra vanlig onsdagstrening med fot, sitt og ligg på retrieverklubben ble det ikke annet enn en tur på jordene sammen med Emma.

 

 

               11. nov. -08      Tirsdag: Alenetur med trening og noen nye tanker

Kasta en dummy fra stien og ut i terrenget, gikk noen meter på stien før vi satt oss ned. Jeg gjentok prosedyren fra i går og la henne ned med en gang. Etter noen minutter på stubben fikk hun gå på linjetag til tennisballene fra i går, ingen problem! Jeg gikk en liten bit ut i terrenget og sendte henne parallelt med stien på den dummyen jeg kasta før vi satte oss ned. Hun sprang noen meter rett ut før hun bøyde av mot stien, aj, nå fikk jeg litt å tenke på! For, om jeg sender med samme signal både på markeringer og dirigeringer vil jeg få problem når vi flytter oss etter at markeringen er kasta. Hun vil jo automatisk springe litt mot området hun var da hun så markeringen falle. Jeg vil jo at hun springer spikrett ut hver gang jeg sender henne…. Åååå, jeg som var så fornøyd med å bruke samme signal på markeringer og linjetag!

Vi møtte elgene i dag, de rusla framfor oss ute på et hogstfelt og var tilsynelatende ikke det minste redde verken for meg eller Ida. Og Ida jager ikke!!

Trente litt stoppsignal og et par høyre dirigeringer i et kryss. La ned dummy, gikk venstre i et kryss, sendte henne på et linjetag, blåste stopp i krysset og dirigerte til høyre. Lille vennen ville først rett ut men jeg blåste stopp igjen og jammen i meg gikk hun rett den andre gangen – jeg har jo knapt gjort sidedirigeringer med henne! Dette skal vi gjøre mer, men fortsatt absolutt mest ut-signal!

 

 

               10. nov. -08      Mandag: Alenetur med ørlite trening

Bare de to tennisballene i dag, begge gikk fin, fint og jeg la ut nye tennisballer på et nytt sted. En kort stopp underveis der jeg la henne ned, hun setter seg med en gang men ser ikke ut til å legge seg selv så jeg la henne rett og slett ned uten noen kommando.

 

 

                 9. nov. -08      Søndag: Passivitetstrening

Traff et par kompiser og for Ida sin del ble det bare litt fot og passivitetstrening. Tennisballene vi la ut i skogen i går får ligge til i morgen.

 

 

                 8. nov. -08      Lørdag: Løpetid og Emma på rundering i Mellerud

Men siden jeg ikke helt klarer å disponere tiden vår rett rakk vi aldri den siste figuranten i dag. Og med en figurant i minus er det umulig å få opprykk så vi reiste like godt hjem uten å fullføre stevnet. Det viste seg å være et smart trekk, Ida har nemlig fått løpetid i løpet av dagen og det hadde ikke vært særlig kult å ha henne ute og oppdage at hun løper - svenskene er nå engang svært så allergiske mot sånt!

Vel hjemme tok jeg en velfortjent hvil på sofaen før jeg kara meg ut en liten tur med Ida. I dag ble det en pause underveis og hun setter seg nesten ned før jeg rekker å sette meg – det er jo veldig bra. I dag la jeg henne ned slik jeg gjorde da hun var mindre og hun ble liggende rolig og fin. Det er deilig å se at hun veksler så raskt mellom aktivitet og passivitet – særlig med tanke på hvor fort det går når det først er aktivitet. Da jeg reiste meg opp igjen ble hun fortsatt liggende og det er sånn jeg vil ha det. Jeg kasta et par markeringer mens hun lå der før jeg hentet henne og lot henne springe på den først kastede, der hadde hun (som vanlig) litt problemer med avstandsbedømmelsen men jobba fint i et lite område og tok seg ut til dummyen. Den andre gikk som på skinner! Et par ut-sendinger fra sitt ble det også i løpet av turen og metoden jeg kom på i går fungerte perfekt i dag også! Et par tennisball-kast mens hun var ute og sprang og ett i forbindelse med at jeg blåste stopp, ingen tegn på at hun skulle tenke på å kaste seg over den uten lov! Til slutt la jeg ut fire tennisballer og hun fikk plukke inn to av dem i et lite nærsøk – de to siste får ligge til i morgen.

 

 

                 7. nov. -08      Fredag: Minne

En skikkelig dårlig dag med tanke på været, men jeg tok med Ida ut og rakk bare en rask tur før mørket senka seg. Dagens mål var de to tennisballene jeg hadde lagt ut på onsdag – og minnet er det ikke noe i veien med! Siden ”problemet” på onsdag var nøyaktigheten i søket og ikke minnet starta jeg på litt lengre avstand i dag, altså, jeg trodde hun ville springe rett ut og søke der ballene lå på onsdag. Starta kanskje på 50 meter og det var spikrett ut og tilbake igjen med tennisballen! Så tok jeg en rask liten runde med meg selv (i mitt eget hode) og kom fram til at jeg bare skulle flytte meg noen meter nærmere (det begynte nemlig å bli ganske mørkt i skogen) for å evt kunne se bedre om hun ikke søkte i rett område – det gikk ikke, men det behøvdes heldigvis heller ikke for Ida kom tilbake med tennisballen med en gang!

Når det gjelder trening av ut-signal i fra sitt har jeg sett at Ida tydeligvis har høyrevending (venstre for meg) som favoritt, det blir ikke bra når jeg bruker høyrehånda som ut-signal – da vil jeg jo at hun skal vende venstre…. Noen ganger er det fint å gå tur og filosofere litt for seg selv! I dag var en sånn dag og jeg kom på at det kanskje kan være smart å bruke stiene for å få henne til å vende den veien jeg vil – jeg setter henne med den hennes høyre side inn mot ”skogen” og det blir naturlig å vende mot venstre, altså ut mot stien. Testa et par tre ganger og det fungerte utmerket! Nå er det bare å huske å variere og huske å bruke rett hånd når jeg skal sende…

 

 

                 6. nov. -08      Torsdag: Ingen trening

Ida var med på jobben i dag og det ble noen små enkle lydighetsøvelser på henne i lunsjen. Ingen jaktlige øvelser i dag.

 

 

                 5. nov. -08      Onsdag: Fri fra jobben

Ida fikk en liten alenetur før vi reiste på runderingstrening med Emma.

Tennisballene fra i går var selvfølgelig målet, og minnet så det ikke ut til at det var noe i veien med, rett ut og søkte fint til hun fant den første. Da skulle kanskje Kari ha gitt seg, men klarte hun det? Neida, jeg sendte en gang til, og som sagt, det var ikke minnet det var noe i veien med. Men grundigheten i søket ble et lite problem! Tennisballene lå selvfølgelig godt nedgravd under ei bitte lita gran og det ble litt vanskelig. Jeg har ikke noen god befesta kommando for å gå i nærsøk så jeg tok ikke sjansen på å teste den men prøvde meg på et par ”søk der”. Men hun jobba for stort så jeg gikk rett og slett ut og sa at det var rundt den lille grana hun skulle søke – da fant hun den med en gang. Konklusjon: Jobbe masse, masse, masse med nærsøk sånn at signalet blir befesta! Tennisballene ble nok en gang lagt ut på samme sted og de skal få ligge til i morgen eller fredag.

På kvelden dro vi en tur på retrieverklubben.

 

 

                 4. nov. -08      Tirsdag: Alenetur i dag også

Nok en gang var Ida på alenetur med Kari.

I dag ble det to stopper underveis og det tok ikke mer en 8-9 sekunder før hun kom og satte seg helt av seg selv begge gangene.

Tre skjulte linjetag, jeg la en dummy på stien mens vi gikk og sendte henne tilbake etter 60-70 meter. Den første gangen var hun litt nølende da hun kom på ganske så lang avstand, men hun løste det selv og tok seg helt ut. De to andre gangene gikk det bedre, da var det ikke mye nøling. Det fine med Ida – foreløpig, er at hun ikke har noen som helst peiling på at jeg legger ut dummyene når vi går, Emma er et lite råskinn på sånt, jeg har ikke mulighet til å lure ut noe som helst uten at hun får det med seg.

Så fikk hun sitte og se at jeg la ut tre tennisballer godt gjemt under en bitte liten gran, en av tennisballene fikk hun hente og de to andre – ja de skal ligge til i morgen….

 

 

                 3. nov. -08      Mandag: Alenetur med noen små øvelser underveis

For å få noe som helst annet enn mosjon ut av en tur må jeg bare ta med Ida alene og i dag ble det en sånn tur, litt tur med små-små øvelser underveis.

Jeg la ut en dummy mens vi gikk uten at hun så det og sendte henne på et skjult linjetag – det gikk helt strålende, men det var en fin åpen glenne å springe i og jeg hadde jo gått hele strekka.

En dobbel markering med litt fot og en tennisball bare et par-tre meter på siden av Ida før hun fikk hente markeringene – gikk også bra!

Satte meg bare ned på en stubbe uten å si noe som helst og det tok bare 15 sekunder (jepp, jeg hadde starta stoppeklokka) før hun kom og satte seg. Litt dumt av meg kanskje å velge det beste utsiktspunktet på turen, vi hadde nemlig oversikt over biler på veien, naboen som var ute og kjørte med hesten samt en jogger og et par turgåere, men Ida ble sittende og etter 9 minutter la hun seg - og jeg hadde fortsatt ikke sagt noe som helst. Planen var å vente til hun la ned hodet, men som sagt, det skjedde ganske mye rundt og på litt avstand så det gjorde hun selvfølgelig ikke. Neste gang får jeg droppe utsikten!

Jeg la ut tre små dummyer og en tennisball for et lite nærsøk. Satte henne midt i området og gikk litt i fra før jeg starta henne. Etter den første dummyen sendte jeg henne et par ganger til området fra bare noen få meters avstand og blåste stopp. Hun satte seg! Og jeg satte henne i søk med fløyte og signal.

Jeg slengte tennisballen framfor henne mens hun sprang løs og selvfølgelig var hun på vei til å jage etter den første gangen. Et lite kremt og et nei i fra meg og hun kom uten å ta med seg ballen. Gjorde et par nye forsøk litt senere og da kom hun med en gang uten å ta med seg ballen! Jeg testa med å slenge ballen så den kom rullende mellom beina hennes og hun var veldig flink! Avslutta med å kaste en liten dummy rett framfor nesa på henne og hun kom rett inn på plass!

Jeg kom på at det kanskje var på tide å lære seg at det bare er lov til å springe når jeg sier UT så i dag ble det en hel del pjatt i fra min side etter at jeg hadde senka armen og hun satt klar for å springe – og det gjorde hun jammen i meg da jeg sa pølse…. Altså ble det en hel del pjatt i fra min side før hun fikk hente noe som helst i dag!

Underveis trena vi selvfølgelig en hel del fot og et par stoppsignal også – dette må vi gjøre mer! Men det er hardt å gå ut på tur nummer to sånn at frøken gyldenpels får litt mosjon også!

 

 

                 2. nov. -08      Søndag: En veldig fin treningsøkt med kompiser

Etter å ha tilbrakt noen timer i skogen med runderingskompisene og runderingstrening med Emma var jeg bare innom hjemme for å fyre opp i ovnen og smøre en brødskive som jeg spise i bilen på vei til trening med Ida og jaktkompisene. Vi var bare fire stykker i dag og starta selvfølgelig med å gå fot, vi slengte også ut en hel drøss med dummyer som vi senere benyttet til linjetag og ut-signal trening. Ida fikk gå på et par linjetag og et ut-signal og det fungerte helt fint. Etter denne oppvarmingen trena vi litt stoppsignal med en annen hund før jeg satte Ida i bilen og hjalp til med litt bildehåndteringstrening ala RB for de andre hunden. Ida fikk komme ut igjen og gjøre litt bildehåndteringstrening hun også. Men istedenfor å kjøre tre markeringer bytta vi ut den siste med et linjetag til det samme stedet som de hadde gått til tidligere. Den første markeringen falt på åpen mark og det var den hun fikk ”slite” mest med (særlig den første gangen), den andre gikk veldig fint begge ganger og linjetaget var heller ikke noe problem. Ida var litt hoppete på en eller to av transportene men roa seg fint da jeg gikk litt saktere og gjorde noen stopper underveis. En veldig fin treningsøkt hadde vi nå i kveld!

 

 

                 1. nov. -08      Lørdag: Klubbmester!

Et kjempebra tiltak av jaktkomiteen med Fredrik i spissen og hans fem hjelpere/dommere – wow for en fin dag og så mange fornøyde fjes å se, dette var morsomt! I år var det ingen krav til deltakelse men begrensa oppad – hunder med premiering i åpen klasse fikk ikke være med. Jeg håper vi kan få til noe liknende også neste år, men da må vi klare å få ”proffene” også!

Min lille Ida gjorde så godt hun kunne, og mer kan man vel ikke forlange. Tre poster gikk veldig bra med 2 x 19p og 1 x 20p – en retningsanvisning der Ida skulle gå noen meter fot, sitt og bli, jeg fikk en dummy og skulle gå og legge den ut for så å returnere til Ida og sende, et fritt søk der det ble skutt to skudd før vi kom fram til starten, en enkel markering der funksjonæren gikk ut, kasta dummyen og kom tilbake før hunden skulle sendes! En post gikk i grunnen ikke særlig bra – det nye leketøyet en ”Bumper Boy” stod plassert i skogen, den kvekka og avfyrte en dummy, Ida satt fint og jeg tror hun markerte også, men hun ”fant” aldri dummyen - og uten særlig mye dirigeringer innlært var det bare å holde kjeft og anse den som ”tapt”, da jeg gikk ut for å vise henne hvor dummyen lå var det akkurat som om hun sa at sånne plastdingser leter vi vel ikke etter, jooo sa jeg overbevisende og hun sa OK! Lille vennen har aldri apportert en sånn før – det lett å bli litt enspora i treninga så her må vi være en smule mer kreative framover! En post burde jeg ha dratt i land en mye bedre poengsum på, men akk, hunden har med en fører også! Først et skudd og en markering som Ida ikke skulle hente, så gikk vi noen meter fot, en ny markering og denne skulle hun få hente, alt dette gikk veldig fint, men da vi skulle snu oss og hente den først kastede var jeg alt for urutinert (med en så urutinert hund) at jeg sendte henne på feil side av vinden, dermed sprang hun en runde og jeg måtte sende på nytt for at hun skulle få den. Alt i alt rakk det til en ganske så overbevisende første plass av i alt ni startende. Ida fikk gå løs også mellom postene og jeg syntes vi fikk en veldig fin treningsøkt ut av denne dagen!

Etter klubbmesterskapet gikk vi en liten gjeng i skogen og trena litt – og Ida hadde nok en gang ”problemer” med plastdummyen til BumperBoy-leksaken ;-) – her blir det mange spennende nye ”dummyer” framover!

 

 

               31. okt. -08      Fredag: Tur med litt apportering

Ida fikk være med på tur alene – og baktanken var selvfølgelig å trene litt underveis. Vi la turen til sandtaket der jeg gjorde noen enkle markeringer/linjetag med henne. Og nå så jeg virkelig at hun fortsatte å søke med dummy i kjeften og bytta glatt og elegant da den røde tydeligvis ikke var så fin som den grønne. Æsj, det er jo så mye lettere å trene når man kan legge ut en hel drøss med dummyer på samme sted og sende på linjetag og ut-signal annenhver og hver sin gang.

 

 

               29. okt. -08      Onsdag: Grattis til Maria og Searover Cosys Arraks

Åååå, fant akkurat ut at Idas pappa, Searover Cosys Arraks ble nr. 3 på Labradorklubbens åpne jaktmesterskap i helga. Det hele begynte med et mock trial på lørdag og Maria og Arraks kom videre til søndagens A-prøve og endte på en fin-fin tredje plass med 1. premie og Guns Choice, GRATTIS!!

 

 

               28. okt. -08      Tirsdag: Nok en fridag og mer trening

Treningskompisene hadde avtalt rundering i dag også, dermed ble det bare et par tre timer på jobb før jeg føyk av gårde for å rundere med Emma. Ida fikk være med å tråkke over runderingsløypa, halvparten løs og halvparten fot, syntes hun var rolig og fin og gikk veldig fin fot i skogen! Da vi var ferdig med runderingshundene oppdaga jeg et superfint våtmarksområde mellom to jorder tvers over veien for der vi hadde rundert - da klarte jeg ikke la være å ta ut Ida for en liten treningsøkt! Allerede da jeg åpna bildøra satt hun og skalv, det eneste som kan ha trigget henne såpass er at de andre hudene blir henta en etter en i bilene – og at jeg har tatt med meg Emma og gått, men jeg må innrømme at det var litt voldsomt. Uansett, vi starta selvfølgelig med å gå fot og det håndterte hun velig bra – det er mulig jeg burde ha gitt meg der, men det var jo så superfint å trene! Kasta derfor en kort markering ut i våtmarksområdet, over en bekk med høyt siv på begge kanter og ut på et litt tørrere område. Vi gikk litt fot før hun fikk hente dummyen og hun hadde ingen som helst problemer eller betenkeligheter med å gå i bekken og ta seg over. Hun kom også tilbake og var på vei til å riste seg akkurat i det jeg tok imot. Jeg kasta dummyen og noen tennisballer til samme sted igjen og hun fikk vekselvis gå på linjetag og ut-signal fra sitt etter hvert som vi økte avstanden, hun jobba fint som bare det, gjorde alt rett og rista seg ikke før hun var inne hos meg! En veldig lærerik treningsøkt – kanskje mest for meg? Jeg tro nemlig ikke jeg skal trene med henne når hun er på det humøret framover. Alt gikk fint i dag, hun satt når jeg kasta og gikk fint fot, men jeg liker ikke at hun rister i hele kroppen, det er jo et tegn på stress!

 

 

               27. okt. -08      Mandag: En fridag fra jobben betyr trening på Ida

Planen var å trene rundering med Emma, men fortsatt rekker jeg mer enn bare rundering før det blir mørkt!

I dag var vi i skogen og jeg kasta flere dummyer på samme sted og starta med å sende på et kort linjetag/markering, deretter økte jeg avstanden gradvis og varierte med å sende på linjetag og på ut-signal i fra sitt. Til slutt var vi oppe i mellom 60 og 70 meter og det fungerte veldig fint.

Senere på dagen fikk Ida nok en liten treningsøkt, da på jordet. Gikk fot på en lang rett linje og la ned dummyer for hver tjuende meter. Vi starta midt på linja og Ida fikk gå på både linjetag og ut-signal i fra sitt begge veier. På jordet og skrått i forhold til så/treskeretningen, her hadde hun problemer med å holde retningen men la seg tydeligvis på riktig side i forhold til vinden og fikk dummyene uten problem. Men i følge Roar Børrensen er ikke dummyene så viktige, de koster bare 60 kroner…… var dette en vellykket treningsøkt da tro?

 

 

               26. okt. -08      Søndag: Aktiv passivitet

NM-komiteen i retrieverklubben var ute og titta på terreng til NM’et og da de var nesten ferdig kom Ida og jeg slentrende. Etterpå fikk gutta testa det nye leketøyet sitt og Ida og jeg fikk se på. Masse fot og sitte og titte på mens andre hunder fikk jobbe, en fin treningsøkt!

 

 

               25. okt. -08      Lørdag: Markeringer

La opp til en ”trippel markering” eller bildehåndtering ala Roar Børresen igjen, men før Ida fikk være med slengte jeg ut to dummyer på markering nr. 1. Ida fikk først lufte seg litt og lete godis med nærsøksignal før vi tok markeringene. Kasta først markering nr. 1, gikk noen meter fot før vi var tilbake igjen for å hente markering nr. 1. Det gikk fint. Så kasta jeg markering nr. 1, gikk fot og kasta markering nr. 2, fot tilbake og sendte på markering nr. 1, fot videre til markering nr. 2 og sendte på den. Det gikk også helt fint. Så kasta jeg markering nr. 2, gikk fot og kasta markering nr. 3 før vi gikk tilbake og sendte på linjetag på nr. 1. Det gikk fint! Så litt mer fot før jeg sendte på markering nr. 2 som også gikk helt fint. Fot videre til markering nr. 3, men der fikk hun litt problemer. Starta å søke litt for tidlig så jeg blåste innkalling – men hallo, for første gang i hele sitt liv tverrvendte ikke den lille svarte da jeg blåste innkalling, men satte i gang med et litt mer hektisk søk. Oj, frøkna er kommet i den alderen? Jeg la på en litt streng kommando og hun kom selvfølgelig, men nå må jeg være obs framover! Jeg gikk ut og kasta en ny markering på samme sted og hun fikk gå på den med en gang jeg kom tilbake til henne. Det gikk fint. Så skulle jeg jo være lur og sende på linjetag til samme sted en gang til, men da gikk hun skrått ut og til punktet jeg stod da jeg kasta, nok en gang blåste jeg innkalling – etterfulgt av et lite nei og hun kom inn. Jeg gikk ut, kasta nok en markering til samme sted og sendte henne da jeg kom tilbake. Nok en gang gikk det helt fint og jeg sendte henne på linjetag igjen – da gikk hun rett ut! Vi avslutta med litt fot mens jeg samla opp merkebånd og en dummy.

 

 

10 måneder gammel

               24. okt. -08      Fredag: Ingen trening

Ingen trening i dag heller, bare en tur med Emma og for en gangs skyld hadde vi selskap!

En generell oppdatering om Idas utvikling kanskje?

Jeg merker at hun begynner å bli en aning mer selvstendig.

Hun har så smått begynt å ”tulle” litt med avleveringer, hun kan rulle litt på dummyen og et par ganger har den også havna på bakken. Jeg er litt usikker på om jeg bare skal ”overse” det eller om jeg bør gjøre noe med det foreløpig.

Hun blir supergira bare av å gå tur, hun springer kontinuerlig og er høyt og lavt. Jeg har gått tur i mørket noen dager og det har vært et rent mareritt – hun springer like mye, eneste forskjellen er at hun da har gått i bånd….. Jeg er usikker på hvor sundt det er for henne og vurderer faktisk om hun i det hele tatt bør være med på tur sammen med Emma (Emma går ”alltid” i bånd så det er ikke hun som drar i gang det hele – men Ida oppfører seg helt annerledes når bare hun og jeg går tur, merkelig!).

Jeg er ganske godt fornøyd med foten, hun vet at hun skal gå fot når vi trener og det er ikke noe jeg må be om! Det eneste som er å utsette på den er om jeg stopper litt raskt, da  hender det at hun er en meter framfor meg før hun oppdager at jeg har stoppa.

Ellers er hun MYE hund i en liten kropp!

 

 

               22. okt. -08      Onsdag: Trening på klubben

Nok en gang var vi på miljøtreninga på retrieverklubben. En eneste innkalling i fra en kasta dummy, ellers bestod treninga i sitt og bli mens andre hunder fikk prøve seg på apportering av dummy. Svært så nyttig trening!

 

 

               21. okt. -08      Tirsdag: Skjulte linjetag

Var ute og la ut dummyer på tre ulike plasser, alle var mer eller mindre kjente – vi har brukt dem til både linjetag og markeringer før. Skal si den lille var het da jeg henta henne inne – mulig hun har forstått at det skjer noe når hun har vært innestengt i buret i bare noen minutter. Her må jeg muligens endre litt på rutinene – eller kanskje det er fin trening? Hun klarte nemlig å gå fot (eller gå var vel en underdrivelse, hun hoppa fot), jeg gikk bare et par meter inne på gårdsplassen før vi stoppa opp og jeg fortalte henne på en veldig rolig måte at hun faktisk var flink. Etter bare et par, tre sånne stopper uten at jeg i det hele tatt behøvde å si i fra at hun var for heit begynte hun å gå på fire føtter og roa seg ned!

Slengte en ekstra dummy til en av de ”kjente” stedene før vi gikk ut på jordet og hun fikk hente en dummy i en helt annen retning. Det fungerte veldig fint. Hun fikk gå på linjetag til alle de tre områdene og ett av dem fikk hun sitte og gå på ”ut” signal også. Jeg forflytta meg litt mellom hver gang jeg sendte og da fikk to av områdene tydeligvis en litt liten vinkel og Ida var på vei til feil sted. Blåste innkalling og gikk bare tre, fire meter fram og da gikk hun rett. En fin liten treningsøkt på jordet!

 

 

               18. okt. -08      Lørdag: Trippelmarkering

Ala Roar Børresen, og denne gangen ble det full suksess! Hadde med Ida i bilen da jeg la ut konkurransespora og siden vi fikk litt tid til overs gikk vi i skogen og trena. Lenge siden jeg har trena i skogen, men det er helt klart en fordel når det er markeringer som står på timeplanen – mye lettere ”bildehåndtering” i skogen!

 

 

               15. okt. -08      Onsdag: Trening på klubben

Var på miljøtreninga på klubben igjen, dette er faktisk superduper passivitetstrening for jaktfolket! Masse ro og passivitet, sitt og bli mens føreren må gå for å hilse på andre og andre kommer og hilser på oss – blir kjent gjør vi jo også! Skal si Ida fikk laaang hals da vi stod en hel gjeng front mot front og en dummy ble dratt i en lang snor midt framfor oss alle.

 

 

               14. okt. -08      Tirsdag: Markeringer

Tok med Ida og fire dummyer ut på jordet for å trene markeringer ala Roar Børrensen.

1 gikk greit, det var tydeligvis litt vanskelig for en liten hund å bedømme avstanden.

1 gikk litt bedre andre gang, 2 gikk strålende (linjetagsplassen fra et par dager tilbake).

1 gikk bra, 2 gikk også bra, men 3 ble litt vanskelig - på vei ut slo hun på et eller annet ved noen busker og ble litt satt ut, jeg blåste innkalling og hun kom med en gang. Forsøkte å sende en gang til men hun ble opptatt av samme stedet igjen. Da var det bare å gå ut og løfte på dummyen, gå en liten runde fot og så sende. Da gikk hun rett ut men jeg så det rykka i kroppen hennes ved det samme stedet igjen.

Slengte 3 ut igjen, gikk videre og slengte 1 på en ny plass, gikk videre og slengte 2 på samme plass.

3 gikk fint, 1 hadde litt lite referansepunkter og her skulle jeg hatt ”plan B” klar….. - men hun fant den ganske kjapt! 2 gikk fint igjen.

Gikk og satt Ida så hun ikke skulle se og la ut en dummy på nr. 2, så fikk hun være med og se at jeg slengte 1 og 3.

1 gikk strålende, linjetag på 2 gikk strålende og 3 gikk også kjempefint (selv om det hver eneste gang rykka til i kroppen da hun sprang forbi det stedet hun hang seg opp i første gangen).

Suksess i dag? Ja på en måte, men neste gang må jeg sørge for å ha ”plan B” klar, samt litt bedre referansepunkter.

Bildet er fra jaktkurset med Roar Børresen og det er Linn Jacobsen som har tatt det!

 

 

42 uker gammel

               13. okt. -08      Mandag: Kanin….

Jeg fikk en kanin på lørdag og den har ligget til tining i plastposen sin helt siden lørdag. Jeg fikk meg et aldri så lite sjokk da jeg åpna plastposen – den var skremmende lik Oskar. Og det var med blandede følelser at jeg slepa rundt på kanina for å få Ida til å bære den kan jeg love…. Først forsøkte jeg å bare legge den ut og sende henne på et linjetag, hun sprang ut men returnerte uten kanin. Da måtte jeg gå ut og løfte og dra litt i den for at hun skulle ta den, men hun slapp den fremfor meg. Testa en gang til med å legge den ut og sende på et linjetag, da tok hun den opp men fikk et litt forkjært grep og slapp den og returnerte uten. Sendte henne en gang til, hun tok den og kom helt inn til meg før hun slapp den på bakken. Da ga vi oss, den ligger nå trygt bevart i fryseren igjen.

 

 

               12. okt. -08      Søndag: Linjetag og ut

Gikk og la ut 8 dummyer på to ulike steder (4+4) uten at Ida var med. Så fikk hun være med og gå fot ned til jordet, der vi satt vi oss ned en liten stund før jeg gikk alene mot det ene stedet med dummyer og fyra av et skudd. Ida er veldig flink når jeg setter meg ned, hun setter seg helt selv ned i løpet av få sekunder og som regel legger hun seg i løpet av et par minutter. I denne settingen vil jeg si at vi foreløpig har full kontroll, hun er veldig rolig og har ingen forventninger om noe som helst. Noe annet er det blitt med foten, tror (eller vet) at jeg bare har meg selv å takke. Hun har nemlig vært med og gått fot sammen med Emma noen ganger, både på tur og i forbindelse med at jeg har hatt med dummyer. DET ER STRESSENDE! Så naturlig nok ble det en hel del fotgåing i dag! Sendte henne på et skjult linjetag over steingjerdet igjen. Tror kanskje det var til samme sted som vi gjorde for 1-2 uker siden og samme sted som treningskompisene fikk i går. Vi starta bare 5-6 meter i fra steingjerdet og det gikk strålende. Så satte jeg henne på samme sted med ryggen mot steingjerdet og gikk i fra, ”UT”, og hun gikk fint ut og fant nok en dummy. Vi avslutta på det stedet med å sende på et litt lengre linjetag til samme sted igjen og det gikk også bra – suksess!

Videre på neste jorde, nok et skjult linjetag men siden dummyene lå på samme sted som for tre dager siden starta på hele 25 meters avstand, Ida fokuserte fint rett ut da jeg satte ned hånda og gikk som en rakett rett og fint ut! Jeg gikk litt nærmere og satte henne igjen med ryggen mot dummyene og gikk i fra, ”UT” og nok en gang rett ut og dummy tilbake. Til slutt øka vi avstanden og hun fikk gå på nok et litt lengre linjetag som også gikk bra – suksess igjen!

Vi var ute i en time og hun fikk hente til sammen seks dummyer, klart det ble tid til mye fot, sitt og innkalling samt et par stoppsignal også.

 

 

               11. okt. -08      Lørdag: ”Fellestrening”

Jeg inviterte til fellestrening for alle interesserte i avdelingen her hjemme og jeg tror og håper at det ble ganske så hyggelig. Emma fikk være med å planlegge litt og gikk med da jeg la ut dummyer og tennisballer. Så bytta jeg hund og Ida fikk trene litt fot, innkalling og sitt mens jeg la ut ennå noen dummyer. Før de andre kom satt vi ute på jordet en times tid mens jeg leste og Ida slappa av ved mine føtter (lurer på hva naboene og forbipasserende tenker….). Da de andre kom starta vi treninga med å sitte litt på sekkene, så knøt jeg opp Ida i et tre mens jeg hjalp de andre en times tid. I følge ”passivitetsgjengen” hadde Ida oppført seg veldig fint i treet sitt og la seg til slutt ned for å sove. Hun fikk gå rett hjem i buret sitt mens Emma fikk komme ut og være med å rydde. Ingen apporteringer i dag!

 

 

                 9. okt. -08      Torsdag: Linjetag

Slengte ut fem dummyer over steingjerdet hjemme på jordet uten at Ida så det. Hun fikk gå litt fot og så gå på et skjult linjetag over steingjerdet og stien, men det var ikke mer enn kanskje 15 meter ut til dummyene. Det gikk helt strålende så vi gjentok det et par ganger til etter å ha flytta oss lengre ut på jordet mellom hver dummy hun fikk hente. På den siste var vi oppe i 50-60 meter. Vi avslutta med litt fot og så fikk Ida sitte og se på mens jeg henta de siste dummyene. En kort og grei økt – suksess!

 

 

41 uker gammel

                 6. okt. -08      Mandag: Ingen trening

Før helgas kurs hadde jeg bestemt meg for å ta det veldig rolig med Ida og jakttrening utover vinteren, dette ble godt understreket i løpet av helga og jeg kjenner ennå mer for å ta det forsiktig med min lille perle! Naturlig nok ble det ikke annet enn litt fot-trening da vi var ute i lunsjen samt en times tur uten noen form for trening sammen med Emma på kvelden. Jeg tipper det kan bli kjedelig å lese på denne siden i ukene og månedene framover – men tålmodighet er en dyd og denne gangen skal jeg prøve alt jeg kan. Jeg har nemlig en gul fasit her hjemme….

Så fikk jeg en mail der det var noen som lurte på hvordan jeg har klart å ikke la Ida bli smitta av alle lydene til frøken fres (og dem er det mange av) – svaret er at jeg vet faktisk ikke! Ida er en mye tystere hund i utgangspunktet, i tillegg har jeg selvfølgelig forsøkt å ALDRI gi respons på lyd overhode. Det er sikkert lettere sagt enn gjort, for jeg har en følelse av at jeg forsøkte det med frøken fres også. Men et eller annet sted har jeg bomma – og det totalt når det gjelder den stakkars pip-hunden. Når jeg ser mine to individer er jeg helt overbevist om at det verken er jeg eller Emma som er skyld i at Ida nesten aldri lager lyd.

Emma kan halse på kommando, jeg har også lært Ida å halse på kommando og har hatt en diskusjon på gang angående akkurat det. Jeg vet altså at det er noen som ikke kan fatte og begripe hvordan jeg tør å lære en jakthund noe sånt når all lyd er diskvalifiserende i jaktprøvesammenheng. Men saken er den at jeg er så godt som 100% overbevist om at den lyden ikke har noen som helst sammenheng med lyd i andre situasjoner. Jeg har jo lært Emma å gå riktig så fin lydighetsfot også – men jeg har overhode ingen som helst ”problemer” med at hun går for fin fot i jakttreningssammenheng ;-) Når man endelig har lært en hund å halse på kommando må man lære den å være stille på kommando også – kanskje det kunne være noe for jaktfolket? Jeg har ikke forsøkt på Emma – jeg vil nemlig ikke ”vanne” ut den stille-kommandoen jeg har på lydighetsbanen….

 

 

           4. -5. okt. -08      Lørdag/Søndag: Jaktkurs med Roar Børresen

Oj for en helg! Nok en gang har Ida og jeg vært på jaktkurs, og denne gangen ble det JAKTkurs! Jeg har lært en hel masse og fått en hel mengde input til videre trening – men det var jo nå jeg skulle ”slutte” å trene for vinteren….

Bilder av halvparten av kursdeltakerne med hunder finner dere her:

http://home.no.net/karialh/bildeoversikt.html

 

 

                 3. okt. -08      Fredag: ”Lydighet” og et eneste skjult linjetag

Starta med å gå ut med begge to på jordet mens vi trena fot, sitt og innkalling. Etter en halvtime fikk Ida gå i bilen mens Emma fikk en skikkelig runde med ”GW”-trening på jordet. Jeg slengte ut en dummy men Emma fikk ikke hente den. Derfor var det med spenning at jeg henta Ida. Men hun fikk trene både fot, sitt og innkalling før jeg forsøkte å sende henne på det skjulte linjetaget. Det var kort, kanskje 15 meter, men over steingjerdet og stien på den andre siden, så litt utfordring var det. Jeg hadde egentlig trodd at jeg skulle måtte følge etter henne ut, men jammen i meg gikk hun rett og fint ut, over steingjerdet og stien og rett på dummyen! Wow, det var morsomt! Nå skal det nevnes at hun fikk hente to markeringer over steingjerdet i går, men de lå ikke på samme sted som dagen skjulte linjetag.

Ida fikk avslutte dagens treningsøkt med mer fot, sitt, innkalling, stoppsignal og nærsøk etter godis i fra sitt samt nærsøk etter dummy fra innkalling og stoppsignal. Nå begynner det å bli virkelig morsomt å trene med henne, og det var vel kanskje nå jeg skulle ta det litt med ro?

 

 

                 2. okt. -08      Torsdag: ”Lydighet” og apportering

Trening på jordet i dag også, men bare med Ida. Gjorde litt på samme måte som i går, trena fot, sitt og innkalling mens jeg vandra rundt på jordet og la ut tre dummyer på to kjente steder – to av de samme plassene som i går. Så gikk vi tilbake til sekken der Ida fikk et par korte markeringer over steinmuren. I tillegg fikk hun en forstyrrelse i form av en ny dummy som ble kasta mens hun var på vei inn med den første – og denne gangen fikk hun hente forstyrrelsen også, det gikk fint! Etter en god stund på sekken gikk vi litt nedover jordet og hun fikk trene linjetag og ut-signal på dummyene jeg hadde lagt ut. Det var kanskje 50-60 graders vinkel mellom de to stedene og rundt 50-60 meter ut til begge steder. Først et linjetag til venstre som gikk fin,fint, så et linjetag til høyre, der tvilte hun etter noen meter så jeg gikk noen meter fram og sendte henne på nytt, da gikk det helt fint. Så fikk hun gå på ut-signal til høyre igjen og det gikk helt fint. Så fikk hun et linjetag til venstre og et ut-signal samme vei. Da hun var på vei inn med den dummyen kasta jeg en forstyrrelse bak meg før jeg vendte om og hun fikk springe på et linjetag til høyre, da hadde hun mest lyst til å springe bakover selvfølgelig, men med et lite ”UP” fra meg kunne jeg sende henne på nytt og hun sprang fint ut og henta den dummyen jeg ville. Hun fikk lov til å hente forstyrrelsen etter å ha avlevert.

Etter noen minutter på sekken i telefonsamtale med en treningskompis som satt i skogen og trena passivitet med sin retriever avslutta vi med at Ida og jeg gikk på en rett linje mens jeg la ut seks dummyer med 30-40 meters avstand. Så trena vi ut-signal mellom dummyene. Siden hun bare ville vende høyre her om dagen har jeg kjørt venstre vending de siste gangene, i dag testa jeg høyre og da gikk hun venstre dag også…..

 

Konklusjon: Alt i alt en veldig fin treningsøkt, avleveringene begynner å bli veldig behagelige og fine, ut-signalet fungerte veldig fint (bortsett i fra at hun vendte til venstre på alle) og forholdsvis lange linjetag til kjente plasser gikk også veldig bra. Nå blir det jaktkurs til helga og så skal Ida få apporteringsfri over vinteren!

 

 

                 1. okt. -08      Onsdag: Mye ”lydighet” og litt apportering

Nok en gang ble det trening på jordet hjemme. Jeg la ut dummyer på to forskjellige steder før vi gikk nesten hele jordet rundt mens vi trena fot, sitt og innkalling. Både Ida og Emma begynner å bli flinke til bare å komme når jeg roper deres navn. Ida har litt problemer om Emma blir ropt inn og må springe forbi Ida på vei til meg - men om begge sitter på samme sted når jeg roper går det som oftest mye bedre. Emma fikk hente en hel del dummyer mens Ida bare fikk hente noen få, og det først etter at Emma hadde vært i området – alt for at Ida skulle lykkes. Tror vi var ute i halvannen time så det ble mest passivitet på Ida. Men hun fikk også noen lange linjetag hvor hun løste de fleste av dem veldig fint. I tillegg ble det et par ut-dirigeringer fra sitt til samme sted som hun hadde henta dummy på linjetag og det fungerte utmerket i dag.

 

Det supergledelige i dag var faktisk Emma, ja altså, dette skal jo liksom være Idas treningsdagbok men jeg kan ikke la være å nevne at Emma faktisk hørte på meg på et par dirigeringer i dag, kryss i taket og gjett om det kjentes godt. Blåse stopp og peke høyre og hunden går høyre – en helt fantastisk opplevelse jeg tror jeg ALDRI har opplevd med frøken fres tidligere! Vi har kjørt ”Gunilla Wedeen metoden” i rundt tre uker og det ser virkelig ut til at den har en viss effekt på frøken fres. Ikke at hun klarer å holde seg i skinnet hele tiden eller holde tyst for den saks skyld når det er tøyposer i nærheten, men det er små, små detaljer i hverdagen som gjør at jeg øyner et ørlite håp i det fjerne for frøken fres. Kanskje ikke akkurat premiering i AK på jaktprøver, men en bedre hverdag med en hund som har tro på at jeg er til å stole på og er der for å hjelpe henne….

 

På kvelden var vi en tur på Retrieverklubben der både Ida og Emma fikk sin lille porsjon med ”å oppføre” seg trening.

 

 

             30. sept. -08      Tirsdag: Fellestrening med avdelingen

Dårlig vær og slutt på jaktprøve sesongen så vi var ikke mer enn fire, fem stykker i dag. Vi starta med å sitte litt på sekkene før vi gikk i gang med å gå på linje mens det ble kasta noen dummyer. Vi varierte med å hente dem selv mens hunden satt igjen eller forflytte oss med hunden i sikk-sakk mellom de andre på linja etter kast. På forhånd hadde jeg bestemt meg for at den lille lakrisen ikke skulle få hente en eneste dummy, men… Det viste seg at de ansvarlige for treninga hadde lagt opp til en aldri så liten konkurranse, 52 dummyer med hvert sitt kort spredd ut over jordet – vi skulle ”spille” 21. Konkurranseinstinktet er for sterkt så jeg klarte ikke holde på prinsippene. GRRR! Ida var litt heit da vi starta å gå på linje men hadde ”landa” helt fint før vi var kommet så langt som til søket så jeg tok sjansen. Det viste seg at det ikke var helt lett å få inn dummyene MED kortene på, et par av hundene var såpass uforsiktige og bytta både en og to ganger og dermed ramla en del kort av (det var tross alt regn og svært så fuktig ute). Ida kom først inn med to stykker der kortene ennå hang på, pent og pyntelig opptak og avlevering og 6 og 8 var inne. Så kom hun over en dummy der kortet allerede hadde ramla av – ingen poeng på den og jeg måtte sende ennå en gang, full klaff! Siste kort var 7 og vi hadde akkurat 21! Kult, og det kuleste av alt, Ida sprang lengre ut for hver gang og oppførte seg eksemplarisk mens de andre hundene søkte, heldigvis! Ida fikk hente ennå en dummy før jeg sendte henne ut mens en annen hund var ute og søkte, det gikk veldig fint – hun fikk nemlig en dummy i nesa svært så rakst og dermed var hun både ut og inn igjen uten å ta noen notis av den andre hunden. Før vi ga oss for kvelden fikk hun være med å gå ute i feltet mens jeg plukka dummyer og hun bare ”var der”.

 

 

             28. sept. -08      Søndag: ”Lydighet”

Etter konkurransen med Emma på Nannestad gikk vi en liten runde på jordet hjemme. Ikke noe spring og bus men, gå fot, sitte på fløytesignal komme på innkalling med fløyte sammen eller en og en ved hjelp av navn. Sitte mens jeg slengte fullt av godis rundt beina på dem og starte søk/matspising på fløytesignal. Komme på innkalling og stoppe på fløytesignal. En kort men svært så nyttig treningsøkt for begge to!

 

 

               27. sept. 08      Lørdag: Jaktprøve i avdelingen

Jeg har vassa til støvleskaftene og kasta ender hele dagen mens både Ida og Emma fikk sitte i bilen. Vi avslutta dagen med at Ida fikk prøve seg på ei and – kasta den som en svært så enkel markering og sendte henne. Æ sa Ida, hva er nå dette? Vår medhjelper fikk dra bitte litt i anda og dermed var det gjort, nok en enkel markering og det var ikke tvil, spontant og rett tilbake! Etterpå fikk hun sitte og se på at en annen hund fikk søke litt og da var Ida faktisk litt vel høy – etter flere timer i bilen er det kanskje ikke så merkelig, men jeg tror vi må trene mye passivitet sammen med andre framover!

Sist men ikke minst, supergrattis til Idas halvsøster (Streamlight Pearl Amie – Pia) som ga meg tårer i øynene i dag – en flott hund og en flott fører som gikk til 1. premie med HP, og det var vel fortjent! Pia og Ida har samme pappa.

 

 

               26. sept. 08      Fredag: Inspirert

Jeg er fortsatt inspirert av 9 måneders sammendraget så det ble to økter med dummyer på Ida i dag. Fokuset var å trene utsignal – syntes ikke jeg helt fikk den effekten jeg ønsket på formiddagen, dermed ble det en ny økt på ettermiddagen. Mulig jeg gjorde det litt for vanskelig for henne, men på kvelden virket det som om Ida hadde mye bedre forståelse for hva ut betydde og vi hadde en kjempefin liten treningsøkt mens katteskinnet holdt på med sin egen jakt i jordekanten.

 

 

             25. sept. -08      Torsdag: Fire tennisballer, to hunder og et stort jorde

Tok begge hundene med ut på jordet og la igjen fire tennisballer uten at de så hvor jeg la dem. Sendte Emma fra rundt femti meter først og hun sprang som en idiot på gammel vane og fant sin tennisball. Da tok jeg sjansen og sendte Ida også og hun sprang rett og fint, slo på et eller annet underveis som hun sjekket opp men fortsatte videre etter å ha sjekket dette! Hun fikk hente to stykker før Emma fikk hente den siste – men tennisballer er ikke særlig smart å trene med, Ida ”klarer” ikke å holde skikkelig på dem… Litt lengre nede på jordet slengte jeg ut alle fire tennisballene en gang til men nå satt de og så på! Vi gikk i en liten bue sånn at det ikke skulle bli et rett spor ut, rundt seksti meter i fra sendte jeg Ida og hun sprang fint ut og fikk hente to stykker før vi fortsatte en bit sånn at Emma skulle få springe litt for å hente sine to. En liten kort treningsøkt som jeg avslutta med å sette begge igjen og kalle inn en og en mens jeg forflytta meg så de måtte springe forbi hverandre. Begge to er ganske så flinke på dette, men om det er noen som ”bommer” så er det selvfølgelig Emma…

Siden jeg skrev om hvor lite vi har trena spor i går kom jeg på at jeg godt kunne legge et spor til Ida når jeg først skulle legge et kort spor til Emma. Det ble en time gammelt, kanskje 100 meter med fire vinkler og fem, seks pinner men helt uten godbiter. Det gikk vel ikke all verden men tidvis så det ut til at poletten var på vei å ramle ned så jeg ble såpass inspirert at jeg la ut ett til. Som sagt, poletten har vel ikke ramla helt ned ennå, men det