Vi har unnagjort de første ukene i november og juleforberedelsene i Hongkong har allerede begynt. Selv om vi mangler kulde og snø, byr Hongkong på mange flotte lysreklamer og julepynt. Både i boligkomplekset vårt og på kjøpesenterene, ser vi at juletrær, julepynt og julemusikk, begynner å gjøre seg gjeldende. Med disse "juletingene" rundt omkring, blir vi minnet om at det er tid for å skrive noen korte glimt fra det siste året.

På grunn av at vi reiste til Norge i forbindelse med SARS-viruset, ble det ikke noe fellesbrev i vår og derfor har noen av dere ikke hørt noe fra oss siden sist julebrev. I de tre månedene vi var i Norge, fikk vi anledning til å møte mange av dere forsjellige sammenhenger, noe vi satte veldig stor pris på.

Tida før påske ble veldig spesiell pga SARS. I begynnelsen følte vi oss nokså trygge, men etterhvert ble situasjonen mer alvorlig. Antall smittede og døde økte for hver dag. Hongkong er jo et så lite sted med så mange mennesker, dermed er smittefaren tilsvarende større. Da påsken nærmet seg var det bare de nødvendigste ærendene vi gikk ut for å gjøre. Ungene var mest inne og det ble jo en tålmodighetsprøve etter hvert. Det var så mange usikkerhetsmomenter m.h.t smittemåte, sykdomsforløp og sykehusopphold osv., at for oss føltes det godt at NLMs ledelse oppfordret oss til å komme til Norge. Vi trang en "pustepause" fra den stress-situasjonen vi opplevde i Hongkong. Det var godt å komme til Norge, men likevel litt rart å reise fra våre venner som måtte fortsette å leve med SARS-problemene.

Da vi kom til Norge kunne vi flytte rett inn i huset vårt som stod klart til bruk. Vi var også glade for å kunne huse de to andre misjonærfamiliene de 10 dagene vi måtte være i karantene. Det var snø og kaldt da vi kom til Norge og det var ekstra kjekt for Harald som kunne prøve ski og aking igjen. Allerede etter få dager var han i gang med diverse "gårdsarbeid" igjen, slik han gjorde før vi reiste ut til Hongkong. Muligheten til besøk hos besteforeldre og traktorkjøring hos naboen, utnyttet han godt. Selv om sommerdagene i Norge er lange og kveldene lyse, så syntes nok Harald at leketiden ble altfor kort. I mai og juni fikk Harald gå på barneskolen i Snertingdal og vi er glad han fikk så god mottakelse av både elever og lærere. Hanna syntes også det var kjekt å få frihet til å springe ut og inn av huset, samt å kunne leke ute i naturomgivelser. Hun lærte seg fort veien opp og ned til besteforeldrene. Åge fikk bygd både lekeapparater og et lite drivhus, hvor vi hadde både sommerblomster, tomater og jordbær. Harald fikk også i år gleden av å arrangere blomstersalg både i Snertingdal og i Stavanger.

I løpet av sommeren hadde vi to uker i Stavanger og ekstra kjekt var det å møte Farmor igjen. Vi var også heldige som fikk med oss bryllupet til Jorunn og Per Jone Thingbø og fikk dermed møte alle slektninger på en kveld. Flott sommervær gav oss anledning til reke- og krabbeaften på nybrygga til Elin og Gudmund. Fisketurer, lek og bading, gjorde dagene flotte sammen med familien.

Da Verdens Helseorganisasjon opphevet advarselen om å reise til Hongkong, ble det bestemt at Åge skulle reise alene ut i begynnelsen av juli. Inger og barna kom først ut i begynnelsen av august. Det var stor gjensynsglede for små og store etter en måneds fravær. Harald fortsatte i høst igjen på Norwegian International School og medelevene er de samme som i fjor, samt en ny norsk gutt. Harald trives veldig godt på skolen og liker å drive med tegning og andre kreative ting. Hanna er en gladjente og hun vokser, prater, synger og danser mye. Bestemt er hun, noe som er en utfordring både for storebror og foreldre. Hanna er hjemme med Inger om dagene og aktivitetene kan variere fra pusling og tegning, til å assistere med baking, oppvask og annet husarbeid.

I menigheten har Åge ansvar for en ungdomsgruppe, bibelgruppe, familiesamlinger og søndagsskole, samt preken på gudstjenester. Åge er også styreleder for skolen til Harald og må ukentlig innom skolen for å samtale med rektor om skolens drift. Inger er med som leder for barnegudstjenesten som holdes samtidig med søndagsgudstjenesten og en kvinnegruppe som arrangeres en kveld I måneden. Ellers er hun med I kirke-komiteen for de norske gudstjenestene som arrangeres for alle nordmenn i Hongkong. Hun er også med i foreldregruppa på skolen til Harald, der de arrangerer forskjellige lunsjer og middager til både elever og foreldre, for å samle inn penger til skolen.

I høst har vi brukt mye tid på å gjøre istand det nye kirkerommet. Vi har fått gleden av å innrede et stort konferanserom på skolens nye tilbygg. Ekstra stor takk til de som var med og støttet innsamlingen, slik at vi kunne realisere innredningen. Vi hadde innvielsesfest av det nye rommet og feiring av 23 årsjubileum for starten av menigheten 19. Oktober. Vi startet tidlig om morgenen og hadde program helt til kvelden. Det er vårt ønske at alle som kommer innom menigheten vår, skal få møte Jesus som sin frelser og få varige vennskap med folk i menigheten. Hvis det skjer, er vi med på det viktigste vi kan gjøre her på jord.

Rett før vi reiste til Norge, fikk vi gleden av å være med å døpe syv voksne og ett barn. Det var ekstra spesielt å se fire tenåringer fra ungdomsgruppa hvor Åge er leder, motta dåpen. Et ektepar som ble kristne for ett år siden, ble også døpt. Sønnen deres ble døpt i påsken 2002 og har ivrig vitnet for sine foreldre.

Menigheten markerer julen første juledag med festgudstjeneste. Etter gudstjenesten skal vi ha felles lunsj og utdeling av pakker. Alle må ha med en liten gave som gis inn når en kommer, og så trekker en nummer for å fordele dem ut igjen. På ettermiddagen skal menigheten vår være sammen med 10 andre menigheter å arrangere evangeliseringsamling på et stort kjøpesenter i nærheten av menigheten vår. Det er ikke mange forretninger som er stengt i helligdagene og derfor liker folk å vandre omkring for å se og oppleve god stemning.

Juleforberedelsene våre her i Hongkong ligner mye på det vi er vant med i Norge. Vi skriver julebrev, kjøper julegaver, har juleavslutninger og baker julekaker. Det som likevel er forskjellig, er at kineserene som bor rundt oss stort sett ikke gjør noen forberedelser før jul. Julekvelden skal vi være sammen med en annen norsk familie og feire på tradisjonell måte med ribbe og moltekrem.

Vi takker for all omsorg og omtanke i året som snart går mot slutten. I en urolig og ustabil verden, vil vi på samme måten som engelene på Betlehemsmarken, forkynne; "Vær ikke redd, jeg forkynner dere en stor glede, - en frelser er dere født."

Vennlig hilsen familien Thingbø i Hongkong