Julebrev 1999

Som nevnt er vi nå ferdige med språkstudiet på Universitetet, men vi må være såpass ærlige og si at vi ikke er ferdig utlært i kantonesisk. Grunnlaget er lagt og vi er nå "kastet" ut på egenhånd og må praktisere språket. Selv om vi stadig misforstår og har problemer med å forklare oss, så er det likevel mer interessant å være i arbeid enn å pugge gloser. Samarbeidskirken vår her i Hongkong driver en barneskole og en ungdomsskole/videregående skole. Vi er plassert i menigheten som holder til i barneskolen, men er også med på skolelagsmøter på ungd.sk/vid.g. skolen. Selve arbeidet i menigheten, og ikke minst å være tilstede på to skoler som tilsammen har mer enn 3000 elever, gir oss utrolige muligheter. Selvfølgelig så føles det mange ganger frustrerende å ikke kunne bidra med så mye enda, men forhåpentligvis blir det bedre etterhvert. Åge har kontor på barneskolen sammen med presten Chan og det er mange elever som kommer innom for å prate. De synes det er artig at utlendinger snakker kinesisk. Noen av disse elevene kommer fast på skolelaget og andre møter som menigheten arrangerer, mens andre ikke får lov av foreldrene til å på kristne møter. Likevel ønsker de å prate med Åge og han håper å bli bedre kjent med deres daglige situasjon og få mulighet til å vitne for dem.

I slutten av oktober hadde vi et skolelagsmøte på barneskolen, hvor de kristne var utfordret til å ta med seg ikke kristne til møtet. Da presten spurte om noen ville bli kristne, så svarte ti stykker ja. I midten av november arrangerte vi sammen med lærerene på Queen Maud (middel skole) evangeliseringsuke og alle elevene måtte møte opp i gymsalen for å delta på evangeliseringsmøtet. Da taleren var ferdig med sin 40 minutters tale, så spurte han om noen ville bli kristne og 13 stykker rakte opp hånden. Vi er takknemlig til Gud og ber om at både lærerene og vi i menigheten makter å følge dem opp.

En søndag i oktober var noen fra menigheten samt noen norske misjonærer på Håpets Havn sykehus. Chan vitnet for dem og vi sang to sanger på norsk. Også den dagen var det 10 stykker som ville begynne å tro på Jesus. Vi kan ikke si annet enn "takk og lov!" Gud er den samme idag og evangeliet har fortsatt kraft til å kalle og omvende mennesker.

Harald startet i kinesisk barnehage rett etter at vi hadde kommet tilbake fra ferietur i Norge. Med flott skoleuniform og skolesekk, tok vi ham med oss til hans første skoledag 4. okt. Han syntes det var spennende og han hadde nok mange forventninger. Kanskje mest å få leke, men det var nok ikke så mye lek som han trodde. Den første tiden ble nok litt tøff og vanskelig. Inger måtte være med ham en del den første uken og tårene rant mange ganger på det vesle ansiktet når hun skulle gå fra ham. Et lite barn på tre år trenger også tid til å tilpasse seg og ikke minst bli trygg. Harald hadde nok glemt en del kinesisk mens vi var i Norge, derfor ble det lite han forstod da lærerene fortalte historier og sang kinesiske sanger. Etter mer enn en måned, ser det ut for at han klarer seg bra. Han synes det er artig med lekser og synger nå sanger på engelsk og kinesisk. En starter tidlig med læring her i HK. De har nå lært bokstavene fra A - J på engelsk, samt noen sanger. I tillegg lærer de å tegne streker etter stiplede linjer. Det er nok en begynnelse på å skrive kinesiske tegn. De lærer også bibelhistorier og det er ingen restriksjoner slik vi har det i Norge. Han begynner klokken ett om ettermiddagen og er der i tre timer. Så langt vi kan se, så har vi funnet en barnehage der lærerene gjør en god jobb og utstråler varme og trygghet. Derfor er vi takknemlige til Gud og håper at Harald også i fortsettelsen vil trives og lære både engelsk og kinesisk.

Inger har også en ny hverdag og har opplevd at det er ikke noen ferie å være hjemmearbeidende husmor. Selv om det blir mye klesvask, stryking, gulvvask og andre trivielle ting, så trives hun med det. Det er kjekt å få mer tid sammen med Harald etter 2 ½ år hvor andre har passet han om dagene.

"Norge vårt", sa Harald da flyet 13. aug. svevet over østlandet og var på vei ned mot Gardermoen. Fra vi entret flyet i HK, skjønte han at nå skulle vi besøke besteforeldre og venner i Norge. Flyturen gikk bra og han sov syv-åtte timer både til og fra Norge. Gjensynsgleden var stor da vi med kofferter lesset på en tralle kom ut i ankomsthallen. Harald kjente igjen både bestemor, bestefar, onkel Erik med Martin og Eline, som utgjorde mottakelses komiteen. Vi hadde vist mye video og bilder, slik at han skulle vite hvem de var. Harald og Martin fant fort tonen og bilturen til Snertingdal gikk bra. Harald hadde store forventninger om å få kjøre traktor sammen med bestefar. Vi hadde ikke vært lenge i Snertingdal, før han tok hånden til bestefar og sa at nå skulle de gå ned å kjøre traktor. Bestefar foreslo at de skulle spise litt først, men det ble blankt avvist. Det ble mange traktorturer, fjøsstell, lek på gårdsplassen og ikke minst gledestunder sammen med bestefar og bestemor.

I Stavanger ble gjensynsgleden stor da han møtte igjen farmor, søskenbarn, onkler og tanter. Været var jo helt topp med mer enn 20 varmegrader, også vi syntes at det var varmt. Gleden av å treffe sine kjære har betydd mye for oss og nå kan vi mimre over de gode minnene. Harald fylte tre år i august og vi feiret både i HK og i Norge, så i år ble det feiret tre dager til ende. Vi må også nevne misjonsfesten vi hadde i Snertingdal, hvor mer enn hundre mennesker deltok. Det gjorde godt å se at misjonsfolket i Oppland krets står sammen med oss i kallet. For oss var det en bekreftelse på at bønnen er virksom. Vi har erfart å bli "båret" på bønnensvinger og da vi så alle som strømmet til Betel fra forskjellige steder i Oppland krets, så skjønte vi hvorfor vi har hatt det godt her i HK.

Julen nærmer seg og det er siste gang vi feirer jul i dette årtusen. Jesus som kom til jord, forandret tidsregningen, brydde seg om mennesker i alle samfunnslag og var villig til å ofre sitt liv for å gi frelse til alle mennesker. Julens budskap slik vi finner det i Bibelen er fortsatt aktuelt. "Han er frelser min" synger vi i en julesang og det er det vi ønsker at menneskene som bor i HK også skal få erfare. Med disse ord ønsker vi dere en velsignet jul og et godt nyttår.

Hjertelig hilsen Harald, Inger og Åge