Advents- og julehøytiden har for meg alltid betydd noe spesielt som jeg ser fram til nesten hele året. Før jeg reiste til Hong Kong feiret jeg alltid jul sammen med familien i Øvre Snertingdal og har veldig mange gode minner derfra. Julen gikk for meg stort sett etter det samme mønsteret hvert år. Selvfølgelig var det ting som forandret seg, men det å komme hjem å feire julen slik som vi hadde gjort det hvert år var utrolig verdifullt for meg. Dessuten var snødekt skog og marker, og stillhet med på å få meg i den rette julestemningen. Med dette utgangspunktet var det en stor utfordring å skulle til å feire jul i storbyen Hongkong på den andre siden av jordkloden. Det var med stor spenning jeg gikk den første jul i et fremmed land i møte, kanskje med en viss pessimistisk holdning om at det ikke kom til å bli noen julestemning her.

Allerede i november begynte de første overraskelsene å strømme på. Kjøpesentrene ble jo dekorert med juletrær, julestjerner, glitter, engler og nisser- ja stort sett alt det jeg var vant med. De kjente og kjære julemelodiene tonet ut fra høytalerne. Juletilbud var det overalt. Overraskelsen ble ikke mindre da jeg så at det gikk an å få kjøpt riktig pene kunstige juletrær her. Grønne var de også. Jeg hadde hørt at juletrærne man fikk kjøpt i Asia kunne være både turkis og rosa. Derfor hadde vi like godt tatt med oss juletre. Tenk en jul uten et grønt juletre! Jeg har også hatt stor glede av all julepynten jeg pakket opp i tønnene. Det har vært veldig spesielt å pynte til jul når en er langt borte fra familie og fedreland og de kjente tingene har på en speseiell måte brakt noe av den norske julestemningen inn i stua. For oss Skandinavere har det vært et høydepunkt å delta på Den danske sjømannsmisjonens årlige julemesse. Der har det vært skikkelig julestemning og mye julemat og julepynt å få kjøpt. Norske julekaker har det også vært mulig å bake selv om resultatet er blitt litt mykere enn de som spises i Norge på grunn av det fuktige klimaet. Det har heller ikke manglet på annen norsk julemat. Vi har hatt både pinnekjøtt, ribbe og kalkun på julemenyen. Mange har også vært så snille å sende oss norske godsaker og gaver til jul. De mange julehilsener vi har fått har betydd utrolig mye. Det har vært en helt spesiell stemning med juleposten. Jeg har faktisk fått erfare at det ikke har vært vanskelig å få til julestemning hjemme hos oss selv.

De tre julehøytidene vi har feiret i Hong Kong har menigheten vår ikke hatt arrangement selve julaften. Derfor har vi feiret julekvelden på norsk vis sammen med andre misjonærer her ute. Det har vært veldig kjekt, men det har likevel hatt en litt spesiell klang fordi en vet at en er i en kultur hvor de fleste rundt en verken feirer jul eller kjenner julens hovedperson. For dem er jo julekvelden som en helt vanlig kveld. Det er kanskje noe av det mest spesielle jeg har opplevd med å feire jul her ute. Samtidig har det forsterket meningen med å være her. Selv om det er mulig å få kjøpt både julepynt og juletrær, og juletilbudene er mange, er ikke julen en høytid som kineserne har noen tradisjon med å feire. Skolene har ferie, men det er nok ikke mange som feirer jul hjemme. Ettersom julen er en kristen høytid, er det kanskje ikke så rart at julen ikke er en fest som har noen dype tradisjoner her blandt Østens religioner. Det er den kinesiske nyttårsfeiringen i januar/februar som er kinesernes store høytid. Mye av både forberedelser og feiring kan ligne på vår måte å feire jul på. Huset vaskes og pyntes og familien kommer sammen og spiser og gir hverandre gaver. Da kan en føle noe av den høytidsstemningen og stillheten som vi mer forbinder med jul.

De som feirer julen her er stort sett de kristne. Siden det ofte er slik at mange er alene som kristen i sin familie er julen så absolutt blitt en menighetshøytid og ikke en familiehøytid. Derfor legger som regel kirkene opp til ekstra arrangementer i julen. I julen arrangeres det ofte dåp og konfirmasjon. Da blir de som har gått på dåpskurs eller konfirmantundervisning det siste året døpt eller konfirmert. Det kan også være små barn som blir døpt. Dette har vi fått være med på to ganger og det har forsterket julebudskapet for meg å se at det er mennesker som også idag får møte Frelseren som er Kristus, Herren, og ta imot han i sitt hjerte.

På julaften er det i mange menigheter en tradisjon at ungdommene går rundt til menighets- medlemmer eller familien til menighetsmedlemmer å synge julesanger. Det var en stor opplevelse å få rundt tyve ungdommer inn i stua på julekvelden å høre dem synge julesangene.

Vi arbeider nå i en menighet som holder til på en barneskole som eies av samarbeidskirka vår her ute. I fjor jul på første juledag hadde menigheten vår invitert foreldre og elever til evangeliseringsmøte. Det er noe uvanlig for oss nordmenn å arrangere slike møter i julen. En kjent taler som reiser mye rundt kom og la fram julebudskapet både gjennom ord og toner og vi fikk oppleve at mennesker tok imot Jesus denne kvelden.

Selv om mange kristne tilbringer mye tid i kirken i julen så er det ikke dermed sagt at det er så mye julepynt å se. Jeg tror nok det er forskjellig fra kirke til kirke, men en nordmann med sine juletradisjoner kan fort syns at det mangler noe. Kanskje betyr ikke disse tingene så mye for kineserne som for oss. De har ikke tradisjon med å ha så mye pynteting i husene til vanlig heller.

Mitt største kultursjokk etter at jeg kom til Hongkong er knyttet til julen. Det var nok min uvitenhet og mangel på kulturforståelse som fikk meg til å føle det slik som jeg gjorde. Det var første året vi var her og vi skulle i kirka på første juledag. Alle skulle ha med seg mat til felles spising og jeg så for meg at det var dekket border i kirkerommet med ekstra pynting denne dagen. For oss var det også en selvfølge å pynte oss siden det var 1.juledag. Derfor ble overraskelsen meget stor da vi kom til kirken og måltidet skulle foregå på taket av kirken. Det var bare pressenninger over og det var ikke lite støv som hadde samlet seg der oppe. Vi skjønte fort hvorfor det bare var vi som hadde pyntet oss og at de andre kom nesten mer hverdagslig kledd enn de gjør til vanlig. I mine øyne var det ikke mye som minnet om jul der oppe. Rammen rundt julemåltidet var for meg så sjokkerende at jeg tenkte vel mest på å kome meg hjem. Selv om maten var god,- for det er virkelig mye av den kinesiske maten, klarte jeg nok ikke å nyte den der og da. Jeg kan smile litt av denne hendelsen nå i ettertid, men dette er vel et typisk eksempel for en førstereis misjonær. Etterhvert venner en seg til nye tradisjoner og kultur og vet litt mer om hva en kan forvente i forskjellige sammenhenger. Da er det lettere å se det positive i det som er forskjellig fra det en er vant til.

Når jeg nå ser tilbake på alle overraskelsene og oppdagelsene jeg har gjort når det gjelder julefeiringen i Hong Kong så ser jeg at mine norske juletradisjoner er utrolig rike. Likevel har jeg gjennom menighetens julefeiring sett at der Jesus er julens hovedperson blir det julestemning selv om det ikke er så mye glitter og stas.

Julehilsen fra Inger Thingbø