Innledningen forklarer vel at vi ikke er i Hongkong i skrivende stund. Vi må bare beklage at vi ikke har skrevet til dere siden sist julehøytid. Det har ikke manglet på ting å medele dere, men det har dessverre ikke vært for mye av verken skrivelyst eller tid.

Det største som har skjedd dette året var da Hanna ble født den 3. April på Matilda sykehus i Hongkong. Vi takker Gud som var med gjennom svangerskapstiden og som ga oss en flott jente. Rett etter fødsel og hjemkomst, måtte vi fortsette pakkingen og gjøre klar storbagasjen som skulle sendes til Norge. Pakking i esker og tønner fikk vi nok av etterhvert og det var godt å få sendt alt avgårde og til slutt flyttet alt ut av leiligheten.

Vårterminen ble god også i menigheten og det var vemodig å si farvel til våre venner. Vi ble så godt tatt imot og vist omsorg fra både prest og resten av menigheten og for ikke å glemme de mange som kom til lørdags- og søndagsskolen.

I begynnelsen av juni i år kom vi til Norge og det føltes godt å komme hjem til Norge igjen. Vi følte oss slitne og vi håper dette året sammen med familie og venner kan hjelpe oss til å samle nye krefter. Åge arbeider som forkynner i Misjonsambandet og er både i Oppland og Hedmark. Det er to store kretser og det blir mye kjøring, men det er flott å møte de mange positive og engasjerte misjonsvenner. Uten deres bønner, offer og innsatsvilje, ville det vært umulig å drive misjon.

Inger har vært hjemmearbeidene og dagene har vært hektiske med barnestell og innflytting i nytt hus. Vi bor i Snertingdal og er glad og takknemlig for å ha vårt eget hus. Etter at vi fikk på plass nytt kjøkken laget av far til Inger, og litt male arbeid, så kunne vi flytte inn.

Sommer månedene gikk fort og vi hadde mye besøk av slekt og venner. Vi trives godt her og det er flott å nyte stillheten, naturen og den friske lufta. Overgangen fra Hongkongs støyende og forurensende tilværelse, til Snertingdals rake motsetning, har vi satt pris på mang en dag.

Harald har begynt i barnehage (30 %) i Snertingdal og det tar ca 20 min å kjøre dit. Det er kjekt at han kan være sammen med andre barn og bli kjent med barn her i dalen. Her vi bor er det ingen andre små barn, så derfor er det kjærkomment med et slikt tilbud.

Hanna vokser og beveger seg mer og mer. Nå har den første tannen endelig banet seg vei ut gjennom tannkjøttet og flere er på gang. Hun har begynt å bevege seg litt oppover stoler og bordben og det er fare for at juletreet kan bli et spennende utforskringsmateriale. Hun smiler og er en glad jente, akkurat som sin storebror.

Årets juledager blir feiret i Snertingdal og vi ser frem til ferie og gode familiedager. Vi er priviligert som har lært Sannheten å kjenne og har fått del i den Freden som kom til jord den første juledag. Vår verden preges av mye krig og hat, og for oss kristne er det godt å vite at vi kjenner Fredsfyrsten. Det er vår bønn at våre liv leves på en slik måte at de mennesker vi møter også får et møte med Jesus, han som kom, og som vil komme inn i alles hjerter.