"Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys, over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem" skriver profeten Jesaja 9,2. Denne profetien går i oppfyllelse hver gang noen lytter til det kristne budskapet og tar i mot det. Kontrastene er store, fra å vandre i mørket, til å motta Jesus som verdens lys og deretter få vandre i lyset. Hyrdene på Betlehemsmarkene opplevde den kalde og mørke vinternatten da himmelen ble opplyst og englene fortalte dem nyheten om Jesus, samtidig som himmelen ble opplyst. Lyset er livsviktig for oss og gjør rett og slett livet levelig! En kald og mørk vinterkveld, gir lyset oss både varme og opplyste hus. Til og med ute bryter lyset nattens mørke og nifse drag. Vi er inne i lysets tid. Kanskje vi som bor i Hongkong legger merke til lyset enda mer enn dere i Norge, fordi de mange neonlysreklamene, forteller sitt kommersielle språk. Jule og nyttårsdekorasjoner kommer også på plass og det gir en start på julestemningen.

Det er nå det fjerde julebrevet vi forfatter her i østen og tilsvarende mange julehøytider vi har vært borte fra slekt og venner. Savnet blir jo ikke mindre etterhvert, men vi har hatt gode venner her til å feire sammen med. Ellers er det jo ekstra mange arrangementer i menigheten når det er jul. Julaften skal det være både gudstjeneste med dåp og

Mange av dere har ikke hørt noe fra oss siden sist brev i juni og det er bare å beklage at vi ikke har fått sendt ut noe tidligere. Dessverre er vi blitt en del av det hektiske livet her i Hongkong, men selv om dere ikke har hørt fra oss på en stund, så er vi veldig takknemlig for forbønn, brever, e-post, pakker og telefoner som dere gleder oss med.

Sommeren ble litt mer hektisk enn vi først hadde forestilt oss. Menigheten arrangerte to bibeluker for 6.klassinger på barneskolen og engelskkurs for 8. klassinger, i tillegg til en leir i begynnelsen av august. Alle disse ting trenger planlegging og utarbeiding av program og for Åge ble det ekstra mye arbeid med å få skrevet brever, plakater og programmer på PC og når alt foregår på kinesisk så tar det jo sin tid. Selv om det var travelt, så var det meningsfullt å være med og det er jo flott at vi har mulighet til å samle så mange til disse arrangementene. Inger og Harald var også med på leir i august og studentene liker godt å prate med Harald på kinesisk.

Harald fylte fire år 7. august og vi feiret ham to ganger. Først sammen med pastorfamilien og noen medmisjonærer og senere med alle NLM misjonærene. Harald begynte i andre klasse i barnehagen, noe som medførte mye mer lekser og det var litt tøft i starten å skrive så mange kinesiske tegn. Noen ganger gjør han leksene raskt og greit, mens andre ganger går det veldig tregt, til oss foreldres store frustrasjon. Vi må hele tiden si til oss selv, at han er jo bare fire år og vi ønsker ikke å stresse det for mye, slik at han går skoletrett før han begynner på vanlig skole. Han har nå lært å skrive hele alfabetet og tallene fra 1-50. I tillegg har han lært mange kinesiske tegn og har gjennomført "tentamen" i begynnelsen av november. Han snakker nå godt kinesisk og nå forstår han mer av det som lærerene snakker om enn det han gjorde i fjor. Han liker å synge både norske og kinesiske sanger.

Etter noen lange sommeruker kunne vi endelig i begynnelsen av august sette oss på flyet for å feriere i Thailand. Da var det på høy tid å få roet litt ned og ikke minst komme til et annet miljø - vekk fra det hektiske livet i Hongkong. Vi nøt livet på et herlig gjestehus og hadde bare femti meter ned til deilige sandstrander hvor vi kunne nyte både sol og det varme havet. Selv om Åge ble solbrent de første dagene var det likevel en flott avkobling. Ikke minst var det kjekt at vi fikk feriere sammen med familien Bleka som også er misjonærer i Hongkong. Harald og Solveig Bleka hadde mange artige lekestunder sammen. Vi besøkte apefjellet og fikk anledning til å gi apene mat fra hånden, noe både Harald og Solveig syntes var både kjekt og nifst. Den siste helgen tilbragte vi i Bangkok og hadde noen sightseeing turer bl.a. på kongepalasset, flytemarkedet på kanalene, ridetur på elefantryggen. Selv om vi hadde to gode uker, så kunne vi gjerne tenkt oss noen dager til med oppladning, før vi måtte tilbake til Hongkong. Da vi kom tilbake hadde vi enda noen feriedager tilgode, så vi roet litt ned hjemme. Dessuten ville vi spare en ferieuke til oktober da vi fikk storbesøk fra Norge. Hilde Anny og Øistein Nettum, gode venner fra Vardal kom da på en god ukes visitt hit til oss. Vi opplevde mye kjekt sammen og lever nå på gode minner fra de dagene.

Den store nyheten denne gangen er at vi venter familieforøkelse i april. Det gleder vi oss veldig til selv om Inger hadde noen strevsomme uker utover høsten. Nå er energien og apetitten tilbake og kvalmen borte. Det passer bra nå når det går mot jul. Harald gleder seg veldig til babyen skal komme og forteller stolt at han allerede er storebror. Selv om ikke formen har vært så god i høst har Inger likevel hatt gleden av å få være med på en av gruppene som menigheten arrangerer på skolen på lørdag ettermiddag. Det varierer fra femten til tretti deltagere i alderen åtte til tolv år. Programmet er sang, bibelfortelling, kollekt og en eller annen aktivitet. Det Inger har hatt mest ansvar for er formings- aktiviteter og har bl.a. laget stofftulipaner med stor suksess.

Vi vil også ta med et par oppmuntrende glimt fra menighetens arebeid. Menigheten arrangerte evangeliseringsmøte på barneskolen i juli sammen med to andre menigheter her i området. Det så ut til å bli få som kom og siden det var lørdagskveld, kunne vi kanskje ikke forvente flere enn de som kom. Vi hadde satt ut sitteplasser til mer enn 300, men det kom "nesten" hundre. Var det forgjeves? Det så ut som om det var folk som var vant til å gå til gudstjeneste, fordi de sang godt med på sangene som lovsangsgruppen ledet. Det ble forkynt om Gud som elsker oss og ønsker å gi oss sin kjærlighet og da det ble spurt om der var noen som ønsket å motta Guds kjærlighet, var det et ektepar som rekte opp hånden. De hadde med seg tre barn og de sa at de hadde egentlig ikke tenkt å bli kristne den kvelden, men de kunne ikke stå imot Guds kall. Nå er vi takknemlig til Gud at de er med oss både på bibelstudie på lørdagskvelder og på gudstjenesten søndag morgen. De tok imot lyset og i år skal de få feire jul med takk til ham som kom som verdens lys. Evangeliet har fremgang og vi er takknemlige som får være vitne til at mennesker sier ja til Guds kjærlighet.

Vi har nettopp avsluttet årets evangeliseringsuke på Queen Maud Secondary School og det er flott at vi har mulighet til å arrangere slike uker. Lærerene er ivrig med både i forbønnsgrupper og i andre oppgaver. Hver morgen hadde vi andakt, og temaet var "Jesus kommer". Hvert matfriminutt hadde vi enten film eller sang/vitnestund og mange elever møtte opp. Hver klasse måtte også møte opp i gymsalen for å høre på forkynnelse. Også da var det flere som rakte opp hånden og ba om forbønn! Vi vet at det var noen som ble kristne og vi vil følge disse opp i små grupper.

Så har vi så smått begynt å planlegge hjemreisen til våren. Da har vi vært her i fire år og skal hjem på ordinært hjemmeopphold. Vi gleder oss til å bosette oss i Snertingdal på hjemgården til Inger, hvor vi har tatt over huset som Onkel Arvid bodde i.

Vi vil med disse linjene ønske dere alle en riktig god julehøytid og godt nyttår.

Takk for god helse og trivsel

Takk for de nye i menigheten

Be om fortsatt tålmodighet i språklæring og arbeid

Be om at svangerskapet går greit for Inger