I 1975 åpnet Dom John Main det første senter for Kristen meditasjon i sitt kloster i London. Han hadde oppdaget en enkel tradisjon av stille, kontemplativ bønn etter den lære de tidlige kristne munkene, Ørken fedrene, praktiserte. Det ble klart for ham at denne tradisjonen hadde stor relevans i dag, ikke bare for munker - selv om han så det som en vei til fornying av klosterlivet, men for alle mennesker.

Meditasjon er enkel og praktisk. Den handler om praksis framfor teori: En vei til å være, framfor en vei til tenkning. Faktisk, på grunn av den dyptgående endring meditasjon kan føre til i den enkeltes liv, er det mer enn en måte å be på: det er en måte å leve på, en måte å leve på fra det dype senteret av ens væren.

Meditasjon er Kristusfokusert. Dette betyr at den er fokusert på Jesu bønn som kontinuerlig strømmer ut ved Den Hellige Ånd i dypet av hvert enkelt menneske. Dypere enn alle tanker og ideer om Gud er Gud selv. Dypere enn forestillinger er Guds virkelighet. Slik, på denne vegen av ren bønn legger vi alle tanker, ord og bilder bak oss for å fokusere våre sinn på Guds rike framfor alt annet. På denne måten legger vi våre egosentriske selv bak oss til å dø og gjenoppstå til vårt sanne jeg i Kristus.

Meditasjon er den manglende kontemplative dimensjonen i mye av det kristne liv i dag. Den ekskluderer ikke andre typer av bønn, men den gir oss en dypere ærbødighet for sakramentene og en større respekt for vår lesing av skriften.

Laurence Freemann OSB

"Vær stille og kjenn at jeg er Gud"

Meditasjon innebærer å komme til stillhet i ånden og ro i kroppen. Det spesielle er at på tross av alle forstyrrelsene i den moderne verden er denne stillhet absolutt mulig å oppnå for oss alle. For å oppnå denne stillhet og ro må vi ofre tid, energi og kjærlighet.

Måten vi starter denne pilegrimsreisen på, er å gjenta et kort ord, et bønneord som i dag vanligvis blir kalt et mantra. Mantraet er en enkel måte å rette vår oppmerksomhet vekk fra oss selv, en måte å føre oss vekk fra våre egne tanker og bekymringer. Det virkelige målet med meditasjon er å oppnå harmoni for kropp, tanke og sinn. Dette er målet som er gitt oss av salmisten: Vær stille og kjenn at jeg er Gud. Under meditasjonen retter vi søkelyset for vår bevissthet vekk fra oss selv.

Når vi mediterer skal vi ikke tenke tanker eller gjøre oss forestillinger om Gud. Vi søker å gjøre noe umåtelig større; vi søker å være hos Gud, å være hos Jesus, å være i hans Hellige Ånd. Under meditasjonen går vi bak tanker, selv "hellige" tanker. Meditasjon handler ikke om tanker, men om å være. Vårt mål med kristen bønn er å la Guds mysterium og stille tilstedeværelse i oss bli den virkelighet som gir mening, form og hensikt til alt vi gjør, med alt vi er. Meditasjonens oppgave er derfor å bringe vårt distraherte sinn til stillhet, ro og oppmerksomhet.

Praktisk og enkel

Når du skal meditere så finn et stille sted, og finn en komfortabel opprett sittestilling. Lukk øynene. Sitt avslappet, men oppmerksom. Stille, inni deg, begynn å si ett enkelt ord. Vi anbefaler bønneordet maranatha. Det er ytterst enkelt. Si det i fire like stavelser; ma-ra-na-tha. Noen sier ordet i takt med pusten. Tempoet du sier ordet i skal være langsomt og rytmisk. Maranatha er et arameisk ord, et språk Jesus selv snakket. Det betyr "Kom Herre", eller "Kom Herre Jesus". Dette er mest sannsynlig den eldste kristne bønn. Evangelisten Paulus avslutter sitt brev til Korinterne med det, og Johannes avslutter Åpenbaringen med det. Lytt til mantraet mens du sier det inni deg, langsomt og kontinuerlig. Du skal ikke tenke eller forestille deg noe, verken åndelig eller annet.

Meditasjon har ingen ting med stille dagdrømmeri eller passiv stillhet å gjøre, men med aktiv årvåkenhet. Hvis tanker og bilder kommer, som er forstyrrelser under meditasjonen, så vend lett tilbake til å si bønneordet. Bruk ikke energi på å forsøke å fortrenge en forstyrrelse. Ganske enkelt overse forstyrrelsen, og måten å gjøre dette på er å vende tilbake til å si ditt mantra. Mediter med tillit og trofasthet hver morgen og kveld i omtrent tyve til tredve minutter.

Bønnens pilegrimsreise

Meditasjon er en pilegrimsreise til ditt eget indre, til ditt eget hjerte. For å kunne oppnå enkeltheten ved det, kreves disiplin og til og med tapperhet. Vi trenger tiltro, enkelhet; vi må bli som barn igjen. Hvis vi er tillitsfulle og tålmodige vil meditasjonen føre oss dypere og dypere inn i stillheten. Det er ved denne stillhet vi blir ledet inn i mysteriet Guds evige stillhet. Dette er invitasjonen i kristen bønn: å oppgi oss selv, å bli tatt opp i Gud. Hver og en av oss er kallet til storheten ved kristen bønn, til fullkommengjørelse av livet. Det vi imidlertid trenger er ydmykheten til å gå veien tillitsfullt gjennom årene, slik at Kristis bønn virkelig kan bli den grunnleggende opplevelse for våre liv.

Meditasjon er det de første kristne kalte ren bønn. Det er en gave som medfører så store endringer at vi må tilvende oss den gradvis og forsiktig. Når vi begynner kan vi vanskelig forstå fullt ut dens store herlighet og under. Hver gang vi vender tilbake til meditasjonen går vi inn i denne virkeligheten litt dypere, og litt mer tillitsfull. Fordi meditasjon fører oss til opplevelsen av kjærlighet i vårt indre senter, blir vi som mennesker mer fylt av kjærlighet i vårt daglige liv og vårt forhold til andre mennesker. Meditasjon er ikke bare den nødvendige basis for kontemplativ aktivitet, den er også den avgjørende forutsetning for å kunne leve livet som et fullstendig menneske.

"Den vidunderlige skjønnheten ved bønn
er at hjertet åpner seg like naturlig
som en blomst springer ut.
For at en blomst skal springe ut
er det kun nødvendig å la den være;
så om vi ganske enkelt er,
om vi blir og forblir stille,
kan ikke våre hjerter annet enn å åpne seg,
Den Hellige Ånd kan ikke unngå
å strømme inn i hele vår eksistens.
Dette er det vi er skapt for."

Dom John Main OSB (1926-1982)