valp i huset...

Det å skaffe seg en valp, bør og skal ikke være en impulshandling. Det er et stort ansvar man tar på seg, og absolutt hele familien vil på en eller annen måte bli preget av at et lite firbent vesen gjør sitt inntog - og setter enkelte tidligere vaner og rutiner i familien på hodet...

Visst er det koselig med hund, og visst fører det med seg mye positivt. Samtidig skal man ikke glemme at det også fører med seg mye arbeide. I tillegg til at valpen/hunden skal ha sin opplæring og daglige mosjon, betyr det også et betydelig ekstraarbeide for den som står for rengjøringen...

...Våt pels og møkkete labber etter en tur i skauen en regnværsdag er ikke alltid like kjærkomment på et nyvasket gulv.

Heldigvis for mor er det bare snø Codiak drar med seg inn - denne gangen...

Riper i parketten ("den lille rakker'n sprinter jo over stuegulvet i lutter glede over gjensynet med resten av flokken sin")... Stueteppet som tidligere så helt nytt ut, har plutselig fått frynser på den ene kortsida... Hjelp, en dam på gulvet.... (For ikke å snakke om "kablene" som møter deg når du trøtt og smaløyd tråkker barføtt på gulvet en tidlig mandagsmorgen da du egentlig har ligget 5 minutter for lenge for å rekke jobben....) Hjørnet på stereobenken som har tydelige merker etter kløing i munnen ved tannfelling...

Og ikke å forglemme RØYTINGEN... Hårene av en berner ruller seg pent sammen i små baller som for en uvitende kan fortone seg som reale hybelkaniner... ("Gjør de da aldri rent i dette huset", tenker de nok...)
Apropos hår: Mine barn trodde lenge fullt og fast på at det fantes høner i dette landet som verpet egg med bernerhår inni. Da egget ble kakket og toppen lagt til side hadde de jo ved selvsyn konstatert at der - oppå plommen -  lå det et bernerhår sirlig dandert...

For mange ville slike eksempler forklare ALT om hvorfor de IKKE vil ha hund. For oss som er bitt av hundebasillen blir det en uunngåelig del av hverdagen. Noe man innretter seg etter og tar med overbærenhet (i alle fall som oftest....).
Takket være oss har produsentene av laminatgulv hatt et voldsomt oppsving, og takket være oss vil både møbelfabrikker og teppemakere ha arbeide i mange år framover.... Og støvsugerfabrikkene... Og trevarefabrikkene (listverk og dørkarmer er en drøm for kløende gummer!)...

For ikke å snakke om klesprodusentene! Sokker, undertøy og 3-åringens strømpebukser er yndet leketøy for en liten valp. Sett med en valps øyne er de jo skapt til å filleriste mens man bykser knurrende rundt på golvet. Og etter noen minutters vill og intens risting er det en herlig avslutning på kampen å legge seg ned på golvet med "byttet" og riktig rive og dra i det til det ligger der helt slapt og utmanøvrert... "JIPPI, jeg er konge over skittentøysdunken!!!" (For det er et uomtvistelig faktum at skittentøy er et mye bedre bytte enn rent tøy...)

For de aller fleste som anskaffer seg en bernervalp, har de hatt god tid til å tenke over og planlegge valpekjøpet. Lange ventelister gjør at det er de færreste som bare plutselig står der med en valp uten egentlig å ha rukket å tenke gjennom om dette er noe de virkelig vil. Heldigvis. Både for dem selv, for valpen, og også for oss som er oppdrettere.
Mange har allerede oppsøkt den lokale avdelingen, de har lest en masse hundelitteratur, og de har hatt mange og lange samtaler med både valpeformidler og oppdrettere. Sammenlignet med mange andre raser, tror jeg nok at bernervalper stort sett kommer til hjem hvor deres ankomst og framtidige liv med sin nye familie har vært gjenstand for lange diskusjoner og grundig planlegging i familien.

Janne, Erik og Mari hadde forberedt seg lenge på å få en liten valp i huset.
Endelig kom dagen da de kunne hente lille Cornelius!

Likevel er det en mengde ting man er usikker på når man endelig står der som ny hunde-eier. Da er kontakten med både oppdretteren og den lokale hundeklubben av stor betydning.
Det å være oppdretter innebærer et stort ansvar også etter at valpene er solgt. Mange av spørsmålene valpekjøperene trenger svar på, oppstår først etter at de har fått valpen sin i hus.

???

Det aller viktigste er selvsagt personlig kontakt. I tillegg er det min erfaring at de fleste setter stor pris på å få med seg noe skriftlig informasjon. Det skaper en viss trygghet å vite at det er noe man kan slå opp i når man klør seg i hodet og fortvilet prøver å huske akkurat den tingen som oppdretteren sa i forbindelse med.... Det er jo så utrolig mye informasjon man fikk mens man egentlig var alt for opptatt med å beundre den lille valpen til at all "preikingen" til oppdretteren gikk inn....

Derfor har jeg laget et valpehefte som alle får med seg. Det vanskeligste i den forbindelse er å begrense omfanget. For det er jo ikke meningen å skrive noen "bok". I så fall er faren absolutt til stede for at "verket" ikke ville bli lest. Jeg har derfor valgt å konsentrere meg om det jeg synes er aller mest viktig, og det som jeg har erfaring med at de fleste valpekjøpere lurer på eller er usikre på. Så får jeg heller overlate skriving av bøker om all verdens sider ved hundeholdet til de som har kompetanse på det området...

TRIPP - TRAPP - TRESKO
3 flotte bernerjenter poserer for fotografen:
Vega (12 uker)
Counting Carmina av Vianova (5 mnd.)
Proud Lady O'Wisdom av Milkcreek (1 år)