Hurghada Egypt
Den 4. November pakket vi kiteutstyret i bilen til Alexander og kjørte til Gardermoen.
Målet var Egypt, nærmere bestemt Hurghada i Rødehavet.
Hurghada hadde vi lest om på internett ,og alle var klar for en uke med stabil vind og trening på nye fete tricks.
Vi kjørte hele natta fra Ålesund og kom stuptrøtte frem til Gardermoen tidlig tirsdag morgen.
På flyplassen møtte vi Ole Lie og Einar og Elias Leikanger som var våre reisepartnere.
I tillegg hadde de tatt med noen kompiser fra Volda, så vi ble etter hvert en hel gjeng på tur.
Flyturen gikk greit, Einar hadde med et kiteblad som beskrev Hurghada og surfespotten i detalj. Bladet ble grundig studert av alle i løpet av den fem timer lange flyturen.
Ole og Einar hadde vært der før og var følgelig kjentmenn/loser. Vi landet kl 14.15 lokal tid og hvis det gikk raskt unna i tollen, ville vi rekke å surfe litt. Ole hadde ingen tro på det, basert på tidligere erfaringer, men vi prøvde uansett.
Det gikk mye fortere enn tidlige prognoser antok og vips så var vi ute av flyplassen.
Vi kapret to taxier, prutet det vi maktet ,og ble kjørt til Magawish village der surfesentere ligger.
Vi kom dit ca kl 15, og alle hadde et nærmest panisk tempo for å få rigget og pumpet og skrudd finner på brettene.
Så kom vi oss på vannet og fikk halvannen time på vannet før det ble mørkt. Dette lovet bra.
Kl. 05.30 Gardermoen
Alex og Svein
Hurghada ligger i rødehavet og har en nordlig bris som stort sett alltid blåser friskt.
Ved Magawish som vi besøkte har de et surfesenter med kursmuligheter.
Man kan også leie lagringsplass og rescueservice om uhellet skulle være ute.
Ca 200 meter fra land er det et rev med en sandbanke ved fjøre sjø stikker sandbanken ut av vannet og det blir paddeflatt vann på baksiden. Der er en del koraller og noe grunt enkelte steder så man bør se seg for før man drar til og hopper.
Vi hoppet over sandbanken for å tøffe oss og det gikk bra.
Men Alexander tryna lenger nede på baksiden og slo kneet ned i en korall. Stygt sår, betennelse, legevakt, sykmeldt en uke osv. så pass på.
Sandbanken var fin å filme og ta bilder fra. Vi hadde med vanntette kamera og hvis man er kompis med de på surfsenteret kan de sikkert svippe dere ut med gummibåten. De gjorde de for oss i hvertfall.
Magawish, Village
Sløving ved surfsenteret
Ingen vind som dere kan se
på sjøen i bakgrunnen.
Ole og Elias trener på
board-off i en opphengt controlbar.
Svein, Alex og Ole
i resepsjonen på
Shedwan Golden Beach Hotel.........
Alex tar en pils mens Ole
nyter sin shisha pipe.

Ole med sin lokale pils.........
og litt chips.........

   
Vi sovnet tidlig og neste dag var vi oppe ved daggry. Det blåste OK så vi spiste frokost og dro på stranda for å rigge opp. Når vi kom dit var vinden i ferd med å forsvinne. Det ble mindre og mindre vind. Denne dagen var det kun Elias som var ute med min 20m2. Vi andre var for feite. Så vi ble sittende i skyggen på surfsenteret og sløve. Jeg og Alex begynte planlegging og montering av brett kamera. Meget moro. Kameraet er selvsagt utstyrt med en vanntett spesialbeholder. Alex hadde glemt en brakett hjemme så det ble noe fintenking og prøving av monteringsløsninger. Men til slutt ble det OK og vi satte i gang.
Alex teiper og skrur fast kameraet.
Tøft
Første test tur
Elias launcher for Einar
Dag 3 var det vacum stille, ikke et pust, totalt rævva. Vi brukte dagen på stranda og satt og sløvet i skyggen. Vi bestemte oss for å reise til El Guna der vi hadde hørt det skulle være bedre om morgenen. Vi bestilte en minibuss til neste dag kl 07.15
Dag 4 : kl 06.45. Vacum stille, vi spiste frokost og rigget inn i mini bussen. Vi visste ikke helt hvor El Guna var, bare at det var lenger nordover. Det var ca en halvtimes kjøring og vi ankom stranda ca kl 08, fortsatt vacumstille. Vi leste bøker ,spaserte på stranda, ventet, ventet og ventet men ingen vind.
Når vi satt og tok en cola i strandbaren kom han som drev surfsenteret og spurte om vi ville snorkle, han garanteret at det ikke kom til å blåse denne dagen. Og hvis det begynte å blåse skulle kapteinen snu båten rett tilbake.
Det var bedre enn å sitte å vente så det ble vi med på.
Vi ble hentet på stranda av en dykkerbåt og brukte en halvtime ut til et lite korallrev.
Vi hadde med både video kamera og vanlig kamera med vanntette beholdere. Så vi snorklet og filmet og tok bilder og koste oss. Vinden kom aldri denne dagen heller.
Einar, Ole og Elias.
Sløving i strandbaren ved El Guna
Special diving boat for you?
Alex klargjør videokameraet til snorkling.
Alex filmer og snakker Arabisk med kapteinen
Alex under vann
Dag5 : vindstille,. Vi inntok sen frokost ca kl 09.30. Så sløvet vi litt på hotellet før vi dro på stranda. Vi ble sittende og vente og vente hele dagen. Det tok seg litt opp men ikke helt nok.
Dag 6. Det blåser yaaaaaaaaaaahoooooooooooooo. Full gass, frokost, og rett på stranda. Nå var vi klare som f…… Vi ankom stranda kl 08 og vi pumpet og lanchet i en fart det var gusty som bare det men vi dro utpå.
Vi surfet en stund så dovnet vinden og alle hadde kjempe problemer med å komme seg inn igjen.
Jeg kom i land 3-4 km lenger nede på stranda og måtte gå tilbake. Så kom vinden tilbake ,og ble der.
Tror noen målte ca 12 m/s så det var bra gass. Alle var utpå altfor lenge og var døtrøtte etterpå. Det verket i armer og bein. Men deilig.
Einar Klar til Launching
Elias rett før en toeside 540
Ole er fornøyd med livet
Alex
Alex

Dag 7: Irriterende akkurat for lite vind. Nok til at alle måtte utpå men samtidig så lite at alle endte opp med tildels betydelig antall kilometre motvindsgåing. På det beste var det akkurat nok vind til å holde høyde med en 5'5" mutant og stor (18-20m2) X2. Så håpløst så det ut at vi var i ferd med å pakke for dagen, nydusjede og klar for en tidlig SSJ aften (stella, shisha, jenga for de innvidde) Som alle imidlertid vet er det beste middelet mot vindstille å rigge ned.
Ganske sikkert; plutselig var det full gass fra NØ. Alex, Ronny og Ole stakk ut med det største de hadde. Forholdene ble etterhvert eventyrlige med vind som bare økte og økte. Vi vekslet på å filme ute på revet.
På fjære sjø er sandbanken akkurat stor nok til det kan legges ned en kite der. Med litt konsentrasjon så fungerer det greit om to stykker seiler ut sammen. Nr 1 legger kiten sin ned til nr 2 som står 27m unna med sin kite i været.
Så snart nr 2 har tak i kiten løper nr 1 som besatt bort til nr 2 og hiver sand på kiten før alle liner går i surr.
Ved launching blir sekvensen motsatt, sånn rent bortsett fra løpingen da.... Sandbanken er bare noen meter bred og perfekt til å hoppe over - bare ikke gå på trynet på andre siden. Der er det ca 10cm ned til en vakker samling av koraller som bare har en ting til felles: De er skarpe.
Alex avsluttet ettermiddagen med å prøve å flytte korallrevet med kneet.
Det gikk ikke, men legen på Magawish hadde veldig bra medisin så vi fikk nå lappet han sånn ca sammen igjen.
Bare synd ingen tenkte på å få et bilde av Alex med ræva i været klar for den store tetanus sprøyten.
Ole blåste etterhvert av vannet så Ronny stakk av med dagens solnedgangsmedalje etter å ha satt ny rekord i hvor mange sekundmeter en 20m2 X2 kan seiles i.

Alex
Svein ligger fint på skjæret, rett bak sandbanken med paddeflatt vann
Dag 8: Siste dag. Flyavgang 15:05 så vi var på Magawish allerede klokken 8 for å få mest mulig ut av dagen.
Var veldig gusty første par timene menfra ca 11 var det igjen sideshore fra NØ og forholdene var etterhvert vel så bra som gårsdagen. Alex hadde fått streng beskjed av doktor dyregod om å ikke få saltvann på såret.
Dette passet glimrende da vi dermed sikret oss fotograf. Alex ble derfor transportert ut på revet med gummibåt og fant seg en tørr flekk som enda ikke var oversvømmet av høyvannet som var på vei inn. Ronny, Ole og Elias fikk nå boltre seg noen timer med kamera konstant tilgjengelig. Elegant måte å lære seg nye triks på. Det er faktisk utrolig hvor mye mere idiotiske ting som forsøkes når kamera er tilgjengelig.
Igjen stakk Ronny av med seile lengst seieren etter at Ole hoppet elegant inn i linene til Elias.
At Ole påstod at de to andre| gangene han endte opp med makrame ikke var hans feil ble etter dette trukket noe i tvil. Redningsbåt kan være bra å ha. Iallefall når flyet går om to timer og kiten din har parret seg med en annen.
Var foresten like godt at båten kom ut nå i og med at Alex i forvirringen var blitt glemt.
Tidevannet hadde vi også glemt, så han stod nå og vasset til halveis oppå låret. Ja, ja - det legene sier er nå sikkert bare overdrevent uansett.
Å vaske såret lenge og vel i rent egyptisk saltvann er sikkert bare bra.....
Siste kite var på land ca kl 13, fikk pakket alt på taxien til 14:10 og slapp elegant hele sjekkinn køen ved å sjekke inn med en god halvtimes margin
Ronny
Oles en hånds "nesten-deadman"
Elias svever
Alex
Einar
Einars fot etter å ha tråkket på en egyptisk versjon av kråkebolle. Noe giftig også.........
En liten montasje av de intrykkene som festet seg
 
F.v: Einar Leikanger, Elias Leikanger, Svein Arne Molnes, Ole Lie, Ronny Basso , foran: Alexander Gulliksen