På tur sydover - mot
Polarsirkelen med Vega 1137
En må være sterk for å sette seg
så små mål for ferien som vi gjorde. De
fleste vil si : «Kom dere ikke lenger ?» Men vi
skulle ikke lenger. Vi skulle akkurat så langt at vi
hadde opplevd noe nytt hver dag. Så fikk det våge
seg at vi så Hadseløya eller i all fall sørenden
av Bø hver dag.
Vi nådde også å høre mange rare
værmeldinger, hvorav de færreste hadde noen særlig
likhet med det været som kom. Turen foregikk i en 27
fots seilbåt av hverken fjorårets modell eller
noe i nærheten av det.
Min venn matrosen kom til Melbu fra København på
ettermiddagen fredag 20. juli. Værmeldinga hadde meldt
at lørdag skulle det bli nordvestlig vind opptil frisk
bris. Da bruker vi motoren og kommer oss til Guvåg i
kveld sa jeg. Så får vi fin bør mot Vestvågøya
på lørdag. Jau.jau. Det ble sørvest liten
kuling, men med rev i seilene la vi i vei i håp om å
stå direkte mot Laukvik på ett slag. Vi greidde
ikke det. Overfarten var tidvis heftig så når
vi så vi gikk mot land ved Hadselsand ble skipperen
og matrosen enige om å bøye av til babord og
ta formiddagsmat ved Strønstad. Vi var ikke ute etter
å prestere noe. Vi kunne alltids ha krysset oss fram
til Laukvik, men hvorfor skulle vi det ?
Nå er ikke Strønstad noe sted å ligge
for lengre tid og kulingen var like sterk så når
det ble natt lå båten ved Årnøya
nær Fiskebøl. Og det er et bra sted. Søndag
var det vindstille. Motoren bragte oss først til Laukvik
hvor vi spiste på et utested og så til havna «Kleivan».
Denne plassen så ikke ut til å ha noen lysende
framtid, men som i alle andre havner kom det en kar ned og
spurte hvor vi kom fra og så videre. Han ble noe skeptisk
til at vi kom fra Melbu og København siden begge snakket
et uforfalsket Oslo-mål. Vi forklarte ikke dette noe
nærmere. Noen hemmeligheter skal en ha.
Det ble mandag med fint vær og vindstille. Motor til
Vestresand for å bunkre mat og drivstoff. Der var det
badeliv til og med. Vi passerte Borgvær, et stort sted
en gang i tiden og mellom en skog av sjømerker kom
vi oss fram til Mjåsund, ei koselig havn litt sørøst
om Eggum. Sånne skoger av sjømerker ser alltid
verst ut på avstand. Når en kommer nærmere
går det liksom opp som en annen kabal.
Middag i det fri og så fottur gjennom Eggum og videre
mot sørvest. Huttetu så mange turister, de fleste
med bobil. Det er fredeligere i Vesterålen. Det trasket
folk i ett sett langs stien mot Unnstad. Vi så et slags
steintårn som nok skulle bli en severdighet for turister
fra fjerne strøk. Vi så også Vestvågøyas
bidrag til skulpturlandskapet, en artig sak. Så ble
det natt for slitne seilere.
Værmeldinga lød på nordøstlig vind
og enkelte regnbyger. Upraktisk vindretning når en skal
mot nordøst. Neste dag kom med nordvestlig vind og
klar himmel. Oj, her skal det seiles sa vi. Vi måtte
bare lure oss ut i rom sjø. Vi så gjorde og fikk
vind i seilene. Avsted bar det med fint driv og i riktig retning.
Også her er det godt med sjømerker, Kystverket
har ikke sluppet lett unna her. Det er spennende å leite
seg fram fra sjømerke til sjømerke og se at
kabalen går opp. Laukvik ble passert og alt så
flott ut. Men så skrudde noen av vinden. Fra fin nordvestlig
vind til vindstille tok det to minutter. Jaja, så ble
det motor igjen og vi la oss i Austpollen. Vi tok kveldstur
oppover dalen til Øvrevatnet og prøvde noen
kast i vannet. Det ga lite mer enn våt sluk. Men noen
ytterst få modne molter fant vi på turen. En liten
trøst.
Vi hadde enda en dag til rådighet og vi tenkte å
se litt på Lofast og litt nedover Raftsundet. Dessverre
er det sånn med teknikk at den kan svikte. Så
også med oss. Plutselig økte motorturtallet mens
farten sank. Skipperen prøvde å mekke, men nei.
Det seig bare så vidt framover. Hva nå ? Ja vi
hadde jo seilbåt og nå stemte værmeldinga.
Det var nordøstlig vind og med den krysset vi oss ut
av Sløverfjorden og gikk over til Melbu. Den siste
biten inn i havna uten seil gikk heller sakte, men vi kom
inn og turen var slutt. Så får Raftsundet vente.
Vi har jo vært der før. En trøst var det
at dagen etter var det øse-pøse-plaske-regn.
Og nå er motoren på verkstedet. Kanskje er den
i orden før uka er omme.
Hilsen Skipperen
(Thor Sverre Brustad)
|
