Norrøn mytologi

» Verdensbilde

Ifølge den norønne mytologien fantes det et stort tomrom før verden ble skapt, ved navn Ginnungagap. I dette tomrommet oppsto Midgard, stedet der menneskene levde. Midt inne i Midgard lå Åsgard, gudenes bolig. Midgard ble for øvrig skapt av Yme, en urtidsjotne. Jotnene var en av de fire gudemaktene, og de andre tre het æser, vaner og alver. Jotnene var onde, og menneskene måtte stadig kjempe mot dem. Jotnene bodde forresten ikke i Åsgard, men i Utgard, som lå bortenfor menneskenes verden.

Æsene var den viktigste av de fire gudemaktene. Her finner vi velkjente navn som Tor og Odin. Odin var den øverste av gudene, og bodde i Valhall. Alle vikinger som døde i krig ble mottatt av Odin der. Frigg, som var Odins hustru, hadde sønnen Balder med Odin. Tor, guden som skapte lyn og torden, var også Odins sønn. Moren hans var imidlertid ikke Frigg, men en annen gudinne ved navn Jord.

Den fremste av vanene var Njord, guden som rådde over vind og sjø. De to barna hans, Frøy og Frøya, var også betydningsfulle guder. Frøya var gudinnen for død og kjærlighet, mens broren hennes var fruktbarhetsguden.

En annen av gudene i Åsgard het Loke. Han var i slekt med Odin, men var egentlig en jotne. Loke gjorde mye ugang i Åsgard, det verste er kanskje at han drepte Balder. Loke var far til Hel, som hersket i dødsriket, og til Midgardsormen, en orm som lå rundt verden. Denne ormen skal senere vise seg å forårsake Tors død.

Verden ble holdt sammen av et enormt tre. Dette verdenstreet var en ask som hadde en rot i dødsriket, en i Utgard og en hos menneskene. Treet het Yggdrasil, og når det begynner å skjelve har Ragnarok kommet. Ragnarok er verdens undergang, og da skal guder og jotner møtes i en tilintetgjørende kamp. Verden vil legges øde.

» Gudsdyrkelse

Vikingene hadde mange guder som de dyrket, både i hov og ute i naturen. Et hov er et kultsted, dvs. et sted der det utføres for eksempel seremonier og ofringer. Vikingene syntes at det var viktig å blidgjøre gudene sine, og derfor måtte de ofre dyr for dem. I norrøn gudedyrkelse kalles disse ofringene for blot. I hovhusene ble det utført blot tre ganger i året, nemlig i oktober (høstblot, for godt år), midtvinters (juleblot, for sommerens grøde) og i april (for krigslykke). Under disse blotene slaktet man dyr, og samlet blodet i en bolle. Deretter farget vikingene gudestatuene med blodet, og holdt gilde med mat som de lagde av offerdyrenes kjøtt. Disse tre årlige blotene, som altså foregikk i egne hovhus, var "offentlige" blot. Vikingene hadde imidlertid også andre ofringer utenom disse. Menneskeofringer skal også ha skjedd i hovene, men vanligvis var det dyr som ble ofret.

Over hele Norden finner vi stedsnavn som stammer fra de norrøne gudene og dyrkingen av disse. Navnet Torshov viser trolig til et sted der det var reist et hov til ære for guden Tor. De gudenavnene som vi oftest finner i norske stedsnavn er Tor, Frøy, Frøya og Ull, noe som tyder på at det var disse gudene som ble dyrket mest. Også ukenavnene bærer preg av norrøn gudsdyrkelse. Både onsdag, torsdag og fredag har utgangspunkt i kjente guder fra norrøn mytologi.