Dagligliv

» Hus og hjem

En typisk vikingbonde bygde ofte et lavt og avlangt hus med bare ett rom. Håkon Haraldsson hadde ikke tenkt til å forandre på denne trenden, for han visste at det var andre ting som var viktigere enn husets utseende. Det viktigste var å isolere huset ordentlig, og plassere det et sted der det fikk stå litt beskyttet fra værgudenes herjinger. Der klimaet var spesielt kaldt, måtte husene isoleres deretter. På Island kunne vikingenes hus ha flere meter tykke torvvegger. De danske vikingene, som hadde et mildere klima, kunne nøye seg med mye tynnere vegger av flettverk som ble tettet av leire. Heldigvis lå det en skog i nærheten av det stedet der Håkon hadde valgt å slå seg ned. Det var nemlig viktig å ha tømmerstokker til å støtte opp taket med. På Grønland, der det ikke fantes store nok trær, måtte vikingene dra helt til Amerika for å hente tømmer. Det var ikke bare veggene som Håkon måtte isolere grundig. Taket måtte også klare å holde på varmen, og Håkon valgte å lage det av flere lag med halm og torv. Spesielt hyggelig kan det imidlertid ikke ha vært inne i Håkons nye hus. Gulvet var kanskje belagt med steinheller, men ofte måtte vikingbøndene nøye seg med jordgulv. Midt inne i rommet ble ildstedet plassert, som for øvrig fungerte som både lys- og varmekilde. Røyken slapp ut gjennom et hull i taket. I slutten av vikingtiden hendte det at man bygde soverom som tilbygg til resten av huset. Ellers var det vanlig at man sov på benker langs veggene, eller på gulvet rundt ildstedet. Vikinghøvdingene og andre rikfolk sov behagelig med madrasser, dunputer og dundyner. De som ikke var like velstående, slik som Håkon, måtte nøye seg med dyrehuder og pelsverk som sengetøy. Helt til slutt kan det være greit å nevne litt om vikingfamilienes størrelse. Håkon bodde sammen med foreldrene sine, kona og barna. Men siden vikingsamfunnet var et slektssamfunn, var det ikke uvanlig at langt større familier bodde i samme hus. De rike høvdingene, som også hadde tjenere og treller (slaver), eide større gårder med mange hus.

» Mat og drikke

Håkon og familien hans hadde, som de fleste andre vikingfamilier, to felles måltider hver dag. Frokosten ble kalt "dugurd", og her gjaldt det å få i seg nok mat. Nå var det nemlig ikke mer mat å få før det var tid for kveldsmat. I følge sagaene var vikingene et gjestmildt folk, så noen ekstra måltider kan det nok ha vanket på gjester som kom på besøk. Vikingenes favorittmat var kokt kjøtt og kokt fisk, som ble tilbredt i gryter og kjeler. Også grøt og ulike grønnsaker (for eksempel kvannestilk) var populær mat. Salt ble brukt som krydder, men for å få tak i det måtte vikingene brenne tang eller koke sjøvann. Når vikingene dro ut på havet, var det viktig å konservere maten slik at den holdt seg lenge. Vikingferdene kunne vare i opptil to uker, så det var viktig at maten holdt seg lenge. Hvis vikinghøvdingen holdt fest, kunne man regne med å finne øl eller mjød på bordet. Mjød var en alkoholholdig drikk, som ble framstilt av honning, vann, krydderurter og gjær.

» Klesdrakt

Vår kunnskap om vikingenes klær stammer fra to kilder; fra vikinggraver og fra beskrivelser i eddakvad, sagaer og reisebeskrivelser. I hverdagslivet brukte de fleste mennene en enkel drakt av lin eller ull, som bestod av en slags skjorte og bukse. Avhengig av været og temperaturen varierte klærnes tykkelse og stofftype (ull, skinn, pels osv.). Vikingene staset seg mer opp hvis de skulle ut i krig eller en høytid skulle feires. Før de dro ut i kamp, tok de gjerne på seg rette bukser og en slags hoftelang tunika. Sverdet hang i et lærbelte. Hodebekledningen varierte, men hjelmer av lær eller jern har nesten blitt som et varemerke for vikingtiden. Vikingkvinnene likte å ha på seg praktfulle og fargerike klær, og de var ofte elegant antrukket. Som hos mennene var selvfølgelig bekledningen avhengig av rikdom og samfunnsstatus. Rike kvinner brukte silke i tillegg til de vanlige lin- og ullplaggene. Silken fikk vikingene tak i fra land lenger syd og øst. Smykker og spenner av sølv var ganske vanlige blant de velstående vikingkvinnene, men det var derimot få som hadde tilgang til gull.

» Jordbruk, husdyr, jakt og fiske

Allerede fra ca. år 2500 f.Kr., altså i steinalderen, har det blitt drevet med jordbruk i Norge. Redskaper som plog og ljå kom i bruk 3000 år senere, rundt år 500. I vikingtiden var bygg, rug og hvete de mest brukte kornslagene. Håkon Haraldsson, som levde ute ved kysten, dyrket kanskje også havre. Havre ble nemlig dyrket i de fuktige kystbygdene i Norge og Danmark. Når det var på tide å høste kornet, skjærte man ned plantene med en sigd. Høy som skulle være vinterfor for dyra, ble slått med en ljå. I kjøkkenhagen ved huset dyrket Håkons kone løk og kål, i tillegg til forskjellige urter.

Over hele Norden holdt vikingbondene kyr. Griser, geiter og sauer var også vanlige husdyr i alle de nordiske landene, og saueull var det man lagde de fleste klærne av. For å trekke vogner, sleder og ploger holdt vikingene hester og okser. Vi fant altså de samme dyrene på bondegårdene den gang som nå. Det er vel heller ikke så merkelig at vikingene holdt mange husdyr, for dyrene gav mange viktige varer: Kjøtt, melk, ull, skinn, horn og bein. Skinn var spesielt viktig, siden det var en etteraktet vare lenger sydover i Europa og i Arabia. Til tross for at husdyrhold og jordbruk ga vikingene mye mat, måtte de også inn i skogen for å jakte eller ut på havet for å fiske. I skogene fant man også frukt, bark, røtter, bær og nøtter. For å fiske brukte vikingene krok, garn og ruse. Torsk og sild var de fiskeslagene som oftest havnet på matbordet, men vikingene fisket også etter ferskvannsfisk.

» Håndverk

Vikingsamfunnet huset mange dyktige håndverkere. Smeden var den viktigste, siden han var våpenprodusenten. Mye av vår kunnskap om vikingsmedenes utstyr stammer fra et gravfunn i Telemark. Denne graven, som stammer fra 900-årene, inneholdt en stor samling med verktøy som hadde tilhørt en vikingsmed. Her fant man bl.a. tenger, slegger, en ambolt, en jernklump og restene av et blåsebelg. Smedene var de mest velstående av håndverkerne, men for å være en god og etterspurt smed måtte man klare å lage sikre brynjer og skarpe sverd. En brynje er en forsterket skjorte eller kofte, gjerne flettet av små jernringer (ringbrynje). Brynjen beskyttet overkroppen når vikingene var ute i strid.

Tømmermannen var også en viktig håndverker. Den viktigste oppgaven hans var å bygge skip, men han bygde også hus og jordbruksredskap. Tømmermannen var derfor uunnverlig da vikingene skulle utforske havet. Pottemakere, garvere, kammakere og gull- og sølvsmeder fantes også i vikingsamfunnet. Det er gjort mange funn av sølvsmykker, noe som tyder på at store mengder med sølv var i omløp i vikingtiden.

» Runer

Runene var germanernes eldste skriftspråk, og det skriftspråket som vikingene brukte. Germanerne var de menneskene som bodde i Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland fra første århundre etter Kristus. De eldste runeinnskriftene er datert til ca. 200 e.Kr, og man tror at runene har sin opprinnelse i det latinske alfabetet. Vikingtidens runer finnes hovedsakelig på steiner, og de omfatter alt fra enkle navn til lange linjer formet som vers. Funn av runer er gjort over hele landet.

» Høytid og fritid

Vikingenes religiøse høytider ble vanligvis feiret i offerlunder eller hov. Et hov er et kultsted, dvs. et sted der det utføres for eksempel seremonier og ofringer. Andre fester, som ikke hadde noe religiøst innhold, ble feiret utendørs eller i hjemmene. Vikingene sparte ikke på noe når det var fest, og allslags kjøtt ble servert. Hvis en gjøgler eller en skald også var invitert til festen, var underholdningen sikret. En skald var en dikter som arbeidet for en rik vikinghøvding. Han diktet kvad (høystemte dikt) der herren hans ble hyllet for sine gjerninger og sitt mot. Under vikingenes sammenkomster ble det også holdt forskjellige konkuranser, slik som bryting, kappløp og kappriding. Særlig bryting var en populær sport, for vikingene likte å vise kreftene sine. Disse kampene trakk dessuten til seg mange tilskuere. For å få tiden til å gå fortere i den lange vinteren, likte vikingene å løse gåter eller spille brettspill. Sjakk var faktisk et av vikingtidens vanligste brettspill! Ellers ble vinteren brukt til bl.a. ski og skøyteløp. Den mest spennende av vikingsportene nok likevel å gå utenbords på årene på et skip mens det ble rodd framover i full fart. Det sier seg selv at denne sporten var risikabel! Ellers brukte vikingene mye tid på å øve seg på å mestre bruken av pil og bue, sverd, spyd og skjold. Treskjæring var dessuten et populært tidsfordriv, både for kvinner og menn. Også barna hadde leker, og dukker og dyr ble skåret ut av tre og formet av leire. Men livet var hardt i vikingtiden, og også de små barna måtte arbeide på gården.

» Samfunn

I begynnelsen av vikingtiden ble samfunnet ofte dominert av en rik høvding, men likevel eide mange vikingbønder sin egen jord. Når handelen med de andre europeiske landene tok seg opp på 700-tallet, kunne mange familier bli rikere ved å selge egne produkter. På denne måten ble velstanden større, men dette var likevel ikke nok. Derfor startet vikingene med sine beryktede plyndringstokter. På 900-tallet oppstod større byer, som ble sentre for handel og håndverk. Etter hvert, med vold, erobring og krig som virkemiddel, fikk noen av høvdingene regjere over enda større landområder. Familien og slekta hadde stor betydning i vikingtiden, og fenomenet blodhevn var et kjent eksempel på dette. Blodhevn var en hevn som slektninger av en drept eller æreskrenket person utførte ved å drepe den skyldige eller en av hans nærmeste slektninger. Denne brutale avstraffelsesmetoden ble heldigvis forbudt i Norge i 1237.