E-mail

Medisinplanter blir delt inn etter sine hovedinnholdsstoffer. Alle innholdsstoffgruppene har igjen bestemte virkninger til felles. Disse gruppene er; Eteriske oljer, Bitterstoffer, Cumarin, Garvestoffer, Flavonoide, Saponine, Hjerte virksomme og Alkaloid gruppen. Eksempler på de kanskje mest kjente, finner du under her;

Eteriske oljer

Eteriske oljer består  av en genetisk bestemt blanding av opp til 500 forskjellige stoffer. Eteriske oljer er ikke vannoppløselige, de fordamper lett og har en aromatisk lukt. Eteriske oljer blir tatt opp gjennom huden og blir fordelt i  kroppen. Det blir utskilt via nyrer, galle eller luftveier. Vi finner følgende virkninger blant eteriske-oljer:

• utvortes mot kløe og reumatiske smerter.
• mot hevelser.
• virker positivt på fordøyelsen.
• krampeløsende.
• utløser reflektorisk hoste for å få opp slim.
• vanndrivende.
• stimulerer galleproduksjon.
• mot innvoldsmark.
• antibiotisk.
• svettehemmende.
• beroligende.

Bitterstoffer

Bitterstoffplanter blir brukt p.g.a. sin bitre smak som virker stimulerende på spytt-, mage- og gallesekresjon. Vi registrerer den bitre smaken bakerst på tungen (bitter ettersmak!) ved hjelp av bestemte sanseceller. Disse sender signaler til hjernen og påvirker  magesaftsekresjonen. Bitterstoffer har derfor en positiv effekt på fordøyelsesprosessen og virker appetittvekkende. Typiske bitterstoffplanter er humle og malurt.

Garvestoffer

Disse innholdsstoffene kan brukes til å garve skinn. Utvortes virker garvestoffer bakteriedrepende, sekresjonshemmende og uttørkende på hud og sår og motvirker betennelser. Garvestoffer blir brukt i midler for sår, hemoroider og mot betennelse i munn og svelg. Innvortes virker garvestoffer mot diaré. For store doser kan føre til leverskade, arvestoffer brukes derfor ikke lenger i behandling mot brannsår. Eksempel på planter med høyt innhold av garvestoffer er valnøttblader, eik og blåbær.

Virkestoffene er ofte konsentrert i bestemte plantedeler. De delene som blir brukt til tilberedelse av legemiddel kalles “droge”. Man atskiller følgende plantedeler: