Født: 14.februar.2003
                                                                            Uke: 25+1
                                                                            Vekt: 684 gram
                                                                            Lengde: 34 cm
 

                                     Den 14.februar ble du født lille venn, etter 25 uker i mammas mage.
                                     Like etter kl. 14.00 ble du hentet ut til verden. Det ble en tøff start
                                     for deg! For at du skulle få puste, fikk du et plastrør (en tube) ned i
                                     lungene dine. Den koblet de til en respirator. Respiratoren hjalp deg 
                                     med å få luft ned i lungene dine. Siden du var så lita, var det litt vanskelig
                                     å få nok luft ned i lungene. Litt ut på ettermiddagen klappet begge lungene 
                                     litt sammen. Legene la da inn et dren på hver side. Det hjalp deg godt
                                     en liten stund. 
                                     Ikke lenge etter at du kom ned til nyfødt avdelingen, fikk du også litt
                                     problemer med lavt blodtrykk. Du fikk ekstra væske og en 
                                     blodtransfusjon, men dette hjalp ikke så mye. Du fikk da en medisin som 
                                     da hjalp kroppen din med å holde blodtrykket oppe.
                                     Men for ei lita jente, begynte dette å bli for slitsomt. De på avdelingen 
                                     ringte etter mamma og pappa. Vi kom så fort vi kunne. Vi ville så gjerne at
                                     du skulle døpes, så de ringte etter presten. Klokken 17.00 ble du døpt og 
                                     fikk det fine navnet Tvua.
                                     Mamma og pappa ble hos deg resten av tiden. Du lå og sov så søtt inne i 
                                     kuvøsen din. Bare av og til åpnet du litt på øynene dine.
                                     Utover kvelden ble du svakere. Vi skjønte at du snart kom til å sovne for
                                     alltid. 
                                     Mamma hadde så lyst til å få holde deg, derfor tok de deg ut av kuvøsen og
                                     la deg på brystet hennes. Det var nok godt for både deg å mamma.
                                     Etter en liten stund dro de ut tuben som hadde hjulpet deg bed å puste.     
                                     Nesten i samme øyeblikk sovnet du for godt.
                                     Du fikk ligge ute hos mamma og etter hvert også hos pappa. Da hadde du 
                                     allerede sovet godt i flere minutter.
 

                                     Sov godt lille Tuva.
                                     Vi er glade i deg.