Mild overtrening merkes ikke, men fører til stagnasjon.

Med tanke på utøverens resultater er det den mer milde formen for overtrening som er skummel. For ved mild overtrening trenger det ikke å oppstå merkbare symptomer, foruten at man ikke øker i styrke, utholdenhet og/eller størrelse. Utøvere snakker om stagnasjon, dårlige resultater og platåer. Noen oppnår bedre resultater ved å ta en pause fra treningen, men ender så opp i den samme situasjonen igjen. Denne overtreningen fører til at utøveren kan trene år etter år uten nevneverdig framgang. Ved analyseringer av treningsresultater har tall og utvikling vist at mange utøvere kunne ha nådd de resultatene de har oppnådd på 1/3 av den tiden de har brukt.

Hva er overtrening?
Overtrening inntreffer når belastningen blir for stor. Kroppen klarer ikke å tilpasse seg den økende belastningen, og evnen den har til å bli sterkere og større går i stå. I første rekke betyr dette at utøveren ikke kommer videre før kroppen har fått en lengre pause og hvilt ut. Først da vil en ny trening være effektiv. I realiteten er det som regel motsatt; til tross for null økning fra trening til trening, fortsetter utøveren å trene, i den tro at hun eller han ikke trener hardt nok; dette medfører kun at stagnasjonen vedlikeholdes.

At belastningen blir for stor for kroppen trenger ikke å skyldes at det er treningsmengden som økes for fort; overtrening kan oppstå som et resultat av en eller flere ulike faktorer som påvirker kroppens evne til å tilpasse seg trening; faktorer som vil kunne påvirke denne evnen er:

Treningsmengde
Sykdom
Kosthold
Hvile
Psykiske forhold
Nytelsesmiddel
Miljøforhold I annen rekke vil overtreningen kunne medføre skader i bindevev i muskler, sener, muskelfester, hinner og brusk. Dette skjer fordi vevet slites ned og stadig blir svakere på grunn av overtreningen.

Dersom overtreningen har påvirket hele kroppen kan treningen ha satt for høye krav til organismen generelt. Man vil da få en rekke symptomer som indikerer at hele kroppen er i ulage. Det oppstår ting som hodepine, forandringer i blodtrykk, hjerterytme, søvnmønster og matlyst. Dårlig potens og manglende lyst på sex kan også oppstå. De forskjellige verdier i blodet av forskjellige hormoner forandres; testosteron synker mens kortisol øker. Dette betyr nedgang i styrke, utholdenhet og størrelse.

br> Symptomer ved overtrening:

Fysiologisk:
Redusert yteevne, nedgang i styrke og utholdenhet
Redusert koordinasjon
Hodepine
Smerter i muskelfester og sener, ledd
Mageproblemer
Dårlig matlyst
Forandring av kroppsvekt og/eller kroppssammensetning
Forandringer i blodtrykk
Forandringer av hjertets slag per minutt
Forandringer i stoffskiftet
Større produksjon av melkesyre ved lavere belastninger
Dårligere evne til å oppnå pump
Manglende "trykk" i muskulaturen, manglende "flex"

Psykologisk:
Manglende energi, ikke opplagt, slapp
Depressiv sinnsstemning
Liten lyst til konkurranse
Redusert eller dårlig evne til å lære
Redusert selvsikkerhet
Økende mulighet for å bli forstyrret
Blir lettere stresset
Dårligere konsentrasjonsevne
Svingende humør, følelsesmessig ustabil
Dårligere selvfølelse

Biokjemisk:
Nedsatt innhold av glukose i muskulatur
Nedgang i kroppens innhold av mineraler
Nedgang i kroppens innhold av jern (i serum)
Nedgang i hemoglobin
Øket produksjon av urinsyre
Øket CK og Urea
Øket innhold av ketoner i urin
Økning i serum kortisol
Nedgang i serum testosteron
Negativ nitrogenbalanse

Immunforsvar:
Generell svekkelse av hele immunforsvaret
Får lettere forkjølelser og andre sykdommer
Nedsatt innhenting ved sykdommer, sår og andre skader
Opphovning i lymfekjertler
Får lettere bakterieinfeksjoner

Metoder for å avsløre overtrening:
Dagens metoder går på testing av utøverens styrke og utholdenhet, og via disse resultatene sammenlignet med tidligere, kan utøveren se om han/hun har hatt framgang. Men utøvere testes også med blodprøver hvor man sjekker de forskjellige verdier, og urinen kan også gi visse indikasjoner på kroppens tilstand. Minuset som alle disse testene har til felles, er at de ikke på en god nok måte kan styre utøveren framover med sikker manøvrering i forhold til faren for overtrening. Når testene avslører overtrening er skaden allerede skjedd, og kan ha hatt negativ virkning på treningen over lengre tid, så sant testene ikke utføres daglig. Konklusjonen er at ingen av testene er gode nok; de tilfredsstiller ikke utøverens behov for kontroll og styring av treningsmengde. Derfor er de bare til nytte i et meget begrenset omfang.

Derfor er det verktøyet som er mest effektivt for å følge med på hvorvidt man overtrener eller ikke: Treningsdagboken. Dersom utøveren presterer like mye, eller mindre, på trening, i forhold til forrige trening, er han/hun overtrenet. Dette gjelder selvsagt kun for en utøver som trener regelmessig med fastlagt hvile mellom øktene. Dersom man belaster alt for lite eller hviler for lenge mellom øktene, vil man også kunne oppleve stagnasjon og tilbakegang. Men det er uhyre sjelden at det er undertrening som hindrer framgang hos en utøver som trener regelmessig.

Deretter kommer kroppens signaler. Når en tidligere lett belastning blir tung, når det bygger seg opp stadig mer melkesyre på samme nivå, når treningsverken øker, når en føler at treningen er blytung og helt uutholdelig selv om man gir alt man har, da overtrener man. Føler man seg ute av form, ja da er man ute av form, så enkelt er det. Men det moderne mennesket har dessverre lært seg til å tvile på at kroppens signaler er riktige, og hvorvidt man tyder disse signalene på riktig måte. En utøver som er veldig flink til å lytte til- og forstå kroppen sin, har raskere framgang og når lenger enn de som ikke klarer dette.