Den 15.03.03 klokken 17.00, åpnet Solnahallen sine dører for den
første k-1 turneringen i Sveriges historie. Denne japanske kampsporten
har vokst kraftig, og fått mange fans verden over.
K-1 er ett samlingsnavn på alle de ulike kampsportene som har
bokstaven K i navnet, som for eksempel Karate, Kung Fu, Kempo,
Kickboxing og Tae Kwon Do.
Seks glade gutter møttes på Burger King på Oslo S noen minutter
før toget skulle sette kursen mot Stockholm, hvor K-1 var målet.
Togturen gikk fint uten store komplikasjoner, ved unntak ved passering
av hjemmbyen til Geir Stockholm. Når vi ankom SAS Hotellet i Stockholm
måtte vi Grimmer'n og Mette i baren, og det tok ikke lang tid før vi
var sjekket inn og befant oss i baren sammen med dem. Enkelte var
trøttere enn andre og bestemte seg for å gå til sengs litt tidlig,
for å være i form for konkuransene. Men det hele viste seg å være
bortkastet, da det likevel ble nachspiel på rommet.
Dagen etter var ikke alle like morgenfriske og det var ikke bare bare
å finne fjernkontrollen heller. Men fikk låne en av de over 30 år på
rom 261, så da var det bare å slappe av og følle med på Skiskytter
VM på TV påfulgt av en runde i byen Stockholm
Stemmningen og spenningen økte etter hvert som tiden nærmet seg, og
da vi så folkemengden utenfor hallen, økte pulsen betraktelig. De som
ikke hadde ringside billetter måtte stå bakerst i køen, mens vi som
hadde kostet på seg ringside kunne spasere inn via sponsoringangen
(dette fant vi ut etter at vi hadde sneket oss inn fremst i køen). Rett
etter ingang var det masse penger som skiftet eier, da det skulle
hamstres k-1 artikkler.
Selve stevne var upåklagelig bra. Med masse lys, lyd og fengende
rytmer (Run To The Hills), var det lite å sette fingeren på.
Matchingen var også upåklagelig, og stevne ble avsluttet med en
skikkelig KO, så vi kan ikke klage på valutaen vi fikk for pengene.
Særlig ikke med tanke på utsikten.
Etter stevne var det tid for mat og rock'n roll. Vi fant ett kjempe
sted rett ved siden av hotellet, hvor servicen var upåklagelig. Var
sikker på at dette ikke kunne toppes, men der tok jeg feil. Etter en
liten gåtur entret vi en Jazz pub, hvor det jobbet en jente som het
Frida, som hadde en fantastisk holdning. Det ble en del handling med
henne, noe som resulterte i en veldig stor haug med driks. Det ble også
holdt en liten diktkonkuranse mellom oss, om hvem som kunne levere det
beste kjærlighetsdiktet til Frida. Tommy Støa vant denne konkuransen,
men kunne fort bli slått av sin bror Rune Støa hvis han hadde fått
levert sitt bidrag (Du blandar drinkar, jag dricker. Skal vi pula sen?)
Selvsagt ble kvelden toppet med ett grappling-stevne på rommet, som
vi ikke skal komme inn på her.