Publisert
1. Februar 2003
Av Stig Berthelsen, Trening.org.
Hva vil det si å jobbe aerobt.
Når man setter i gang fysisk aktivitet vil oksygenopptaket gradvis øke
og flate ut på et nivå der vevene får nok oksygen. Når aktiviteten
avsluttes vil oksygenopptaket gradvis synke, og det er i tiden som går
til man kommer ned i normale verdier at man betaler sin "oksygen-gjeld".
Oksygenopptak kan måles meget nøyaktig. +/- 0,04 liter/min ved
oksygenopptak større enn 1 liter/min.
Den svake økningen i oksygenopptak i begynnelsen av aktiviteten skyldes
at respirasjonen og sirkulasjonen økes. Når man kommer opp i et opptak
der man får nok oksygen til vevene blir det ingen opphopning av
melkesyre. Hjertefrekvens, pustefrekvens og slagvolum har da oppnådd
konstante verdier.
Etterhvert som man øker intensiteten vil også forbruket av ulike
energikilder endres. Fettsyrer krever mye oksygen for å forbrennes.
Karbohydrater krever mindre oksygen.
Dette påvirker hvilket brennstoff som kan benyttes i ulike typer
aktivitet.
Ved lett aktivitet kan de første minuttene av aktiviteten kan energien
hentes fra aerobe prosesser siden oksygen blir lagret i musklene bundet
til myoglobin og også lagret i blodet. Ved hardere aktivitet er ikke
dette lageret tilstrekkelig og anaerobe prosesser må hjelpe til.
Nedbrytningen av energirike fosfatforbindelser som ATP og CP er anaerob
og det er en kvantitativ grense for hvor lenge prosessene kan gå.
Derfor er den anaerobe nedbrytningen av glykogen og glukose til
melkesyre et viktig potensial for å støtte opp om de aerobe når de
ikke klarer å skaffe nok ATP. Jo bedre man er trent, jo mindre
melkesyre dannes ved et gitt oksygenopptaksnivå.
Ved tungt arbeid vil melkesyrenivåene i blodet og i muskelen øke. Man
er fremdeles usikre på hva som får muskelen til å jobbe dårligere.
En teori er at en lav pH gir et dårlig arbeidsmiljø for muskelen, samt
at den påvirker respirasjonen.
Det er en lineær sammenheng mellom arbeidsbelastning og oksygenopptak.
Setter man melkesyrenivåene inn i samme tabell finner man at
melkesyrenivåene holder seg lave i begynnelsen, men akselererer når
den nærmer seg maksimalt oksygenopptak og går rett i taket etter det.
Man når maksimalt oksygenopptak der ytterligere arbeidsbelastning ikke
lenger gir økt oksygenopptak og nivåene på melkesyrekonsentrasjonen i
blodet overstiger 8-9 mM.
Et test av maksimalt oksygenopptak vil man oppnå i snitt 7-8% høyere
verdier ved løpetester sammenlignet med sykkeltester. Det vil si at det
er feilkilder ute og går som man må ta i betraktning. Det er også
individuelt hvordan man når maksimalen best mulig. Noen kommer høyest
ved tester der man blir utslitt i løpet av 500 meter løping, mens
andre kommer høyest ved belastning der man blir utslitt etter 5-6
minutter.
Det å komme kjapt opp i maksimalt oksygenopptak er dermed også en
egenskap som kan være gunstig. Kanskje gunstigere enn å nå høyere
verdier etter lengre tid.
Det kan ta opp til en time å komme ned på normalt oksygenopptak igjen
etter aktivitet.
Både "oksygen-gjeld", melkesyrekonsentrasjon og .
Konkurranser er en type test av fysikk. Her er det mål som cm, tid
eller subjektive mål som stilkarakterer.
Prestasjonen er ofte et kombinert resultat av ulike funksjoner. En
langdistanseløper må ha godt oksygenopptak, nok styrke i muskulaturen,
riktige muskelfibre, ha passe kroppsvekt og være i god ernæringsstatus.
Dessuten må løpsteknikken være god. Løpstaktikk og rutine teller også
med.
Alt dette påvirker totalbildet i en konkurranse. Det er dermed
vanskelig å peke på bestemte ting man må jobbe med om man ikke tester
de ulike funksjonene spesielt.
Faktorer som påvirker aerob kapasitet er mange:
Kroppslige faktorer:
Kjønn
Kroppsdimensjoner
Helse
Trening og adaptasjon
Type aktivitet
Intensitet
Varighet
Teknikk
Rytme
Miljø
Høyde over havet
Høyt gasstrykk
Varme
Kulde
Støy
Forurensing