Langtidseksponering
(Dette er en kopi av et tema som jeg hadde sammen med Jon Terje Fossland i Panorama Fotoklubb oktober 2001.)

Hva er en langtidseksponering?

• Enkel definisjon: En langtidseksponering er en eksponering når lysforholdene er slik at du ikke lengre kan fotografere på frihånd med godt resultat.

Når tar  man en langtidseksponering?

• Når du ser på lysforholdene eller kamera-automatikken at lukkertiden blir for lang til å holde stødig
• For å bruke effekter av langtidseksponering som kreativt virkemiddel

Hvorfor bruker man langtidseksponering?

• Fordi at resultatet skal bli skarpt og rett eksponert. Åpningsseremonien fra Lillehammer-OL viste tusenvis av blinkende blitzer blandt publikum. Sannsynligheten er stor for at 99 % av de blitzbildene som ble tatt ble fiasko..                               
• Ved bruk av kombinasjonen blitz og eksisterende lys kan man få rett eksponering både på bakgrunn og forgrunn.

Hvilke motiver egner seg for langtidseksponeringer?

• Stemningsbilder etter solnedgang med flammende himmel
• Sløring på vann i bevegelse
• Bygninger og bybebyggelse i mørket, kunstig opplyst
• Bilder av gater i mørket, med lysspor etter biltrafikk
• Kvelds- og natte-bakgrunn, med personer/ting i forgrunnen opplyst med blitz
• Fyrverkeri
• Nordlys
• Måne og stjernehimmel
• Eksperimentelle bilder med lyseffekter

 Hva trenger man for å gjennomføre en langtidseksponering?

• Kamera som tillater lang lukkertid (B-innstilling)
• Stativ eller stødig underlag (pose med sand eller erter)
• Kabelutløser / Selvutløser (ikke helt nødvendig - black hat-triks)

 Hvordan tar man en langtidseksponering?

• Kamera på stativ med kabelutløser og B-innstilling, eller innstilt på selvutløsning.  På automatikk har de fleste kamera max. 30 sek. eksponering
• Blend ned 1-2 blendere fra største blenderåpning
• Fokuser på motivet
• Automatikk: Trykk av!
• B-innstilling: Trykk av og ta tiden, og slipp utløser når du har eksponert nok. Kabel bør ha låseanordning.

Hvilke kamera egner seg for riktig lange eksponeringer?

• Helmanuelle kamera uten behov for batteri for å fungere kan brukes til så lange eksponeringer man måtte ønske.
• Automatiske speilreflekskamera: Opptil 30 sek, hvis lengre er sjansen for at batteriet flater ut midt under eksponeringen.
• B-innstilling
• Kabelutløser eller tidsutløser
• Vippbart speil

Optikk:

• Helst lyssterk optikk
• Alle filter fjernes (kan være unntak for avtonet gråfilter)
• Nedblending 1-2 trinn fjerner det verste av objektivets feil

Stativ:

• Stødig stativ. Ekstra vekt kan forbedre et middelmådig stativ (5 liters vannkanne mellom stativbeina)

Film:

• Høy ISO-verdi hvis man ønsker kortest mulig lukkertid
• Filmens evne til å ”suge” til seg lys endrer seg og blir svakere ved lange eksponeringer (resiprositetsavvik)
• Dette resiprositsavviket kan  være  forskjellig i de 3 fargelagene i filmen. Det kan gi som resultat merkelige farger ved lange eksponeringer.
• Filmens følsomhet øker  i kuldegrader  (-20grader = dobling av følsomhet)
• Dias kontra papirbilde, egne og andres erfaringer – diskusjonstema...
• ISO-verdi og kvalitet – før og nå...- diskusjonstema...

Andre ting:

Tider på forskjellige motiv:

• Bruk automatikken så langt den rekker (oftest maks 30 sek.)
• Husk at ved langtidseksponering er det ikke så nøye på sekundet. En økning fra 30 til 60 sekund utgjør kun et blendersteg
• Opplyst bebyggelse: Blender 5,6    5-30 sek   ISO100-200
• Gater med trafikk: Blender 5,6     5-30 sek    ISO100-200. Mulig lengre tid for å få med mange lysspor, men husk da mindre blender
• Stjernehimmel: Størst mulig blender (fast optikk) og maks 30 sek for å unngå ”avlange” stjerner. Minimum ISO400.
• Stjernespor: Blender  5,6 eller 8 avhengig av ISO. Fordel å bruke lav ISO ved lange tider. Lukkeren kan gjerne stå åpen 30min til 6 timer, men da får man ofte problemer med kondens.
• Fyrverkeri: Blender 5,6 eller 8, ISO100-200. Maks 30 sek hvis opplyste bygninger.
• Nordlys: Blender 2,8,   4 eller 5,6  15-30 sek, ISO100-400. Zoom og automatikkamera utmerket!

Kreative teknikker:

• ”Male” med lommelykt
• ”Male” med flere blitzblink
• Bilder med lommelykt rettet mot folk
• Lommelykt for å ”ringe inn” konturene av en person
• Mørkt rom med flere blitz-blink  gir  dobbel-/multieksponeringer.
• Fargefilter
• Panorering
• Zooming
• Bevegelsesuskarphet i motivet
• Bevegelsesuskarphet i kameraet
• Stjerneskudd

  Til ettertanke: 

• Husk at det du nå driver med er eksperimentering, ta flere bilder med forskjellig eksponering. Men noter ned blender og lukker, og se på bildene hva som gir beste resultat. Slik får man erfaring.... 

• Ved langtidseksponering er det mange ting som kan gå galt. Det er ofte mørkt, du kan stille feil på kamera, sparke til stativet, fomle bort ekstrautstyr, en bil kan lyse direkte på deg  osv. Ikke gi opp etter fiaskoer, men prøv videre. 

• Vær praktisk! Skal du ut i natten må du ha varme klær, gode sko, varm drikke osv. 

• Filmtype, filmfølsomhet, objektivets egenskaper osv.  er  faktorer som spiller inn. Hvis ett av 10 bilder blir skikkelig bra er du heldig. Her virker bare ”prøve- og feile”-prinsippet. 

• Men hva annet skal en fotograf bedrive tiden med i den mørke årstid enn å ta bilder? Får du blinkskuddet blir du skikkelig fornøyd. Og husk å vise det til oss andre etterpå! 

LYKKE TIL!