Afrikas regjeringer slutter opp om 72-åringen Robert Gabriel Mugabe som har styrt i Zimbabwe i 22 år etter frigjøringen i 1980. Mugabe vil være 78 år dersom han sitter ut den nye perioden, men i Afrika er de gamle fremdeles eldst og familiens overhode. I vestlige land slås det i store bokstaver fast at valget ble ”vunnet” ved uredelige midler. Danmark, som her i Namibia er kjent for å ha gitt asyl til internasjonal terrorist, har tatt til orde for en innstramming av EU-sanksjonene mot landet. Hva er rett og galt?
Valget har nok en gang understreket en meningsforskjell som i stor grad følger hudfarge. Fordømmelsen i fra Europa og USA som for ikke lenge siden hadde store problemer med å telle stemmer etter sitt eget presidentvalg oppfattes i mange afrikanske land som en fortsettelse av kolonitiden. Observatører fra Afrikas mest folkerike stat og den mektige naboen Sør Afrika er meget forsiktige i sin kritikk av gjennomføringen av valget i Zimbabwe. De to observatørlagene Nigeria sendte var ledet av tidligere leder for militærstyret Abdulsalami Abubakar og tidligere leder for det sivile styret Ernest Shonekan, ingen av dem var valgt av folket. For øvrig ble valget av Obasanjo i 1999 kritisert av EU, USA og uavhengige observatører i Nigaeria som arrangert uten at det utløste noen form for sanksjoner, men så har jo Nigeria noe som Zimbabwe ikke har – olje.
Observatørene fra organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) har erklært valget som generelt transparent, troverdig, fritt og rettferdig. Organisasjonen som i løpet av året skal bli til Afrikansk enhet besluttet for et par år tilbake å utelukke ledere som kom til makten ved et kupp, mens intet er sagt om valgfusk.
I Kenya og Namibia har statsroverhodene, henholdsvis presidentene Daniel arap Moi og Sam Nujoma, også med mange år på baken gratulert sin motpart i Zimbabwe med resultatet.
Tanzanias president Benjamin Mkapa har også gratulert Mugabe for å stå av kritikken mot den tidligere kolonimakten og annen vestlig innflytelse.
Sør Afrika slites mellom å slutte opp om afrikansk enhet og unngå indre motstand, og å tiltrekke seg utenlandsk kapital og sikre økonomisk vekst. Valget er ikke opplagt.
Det britiske samveldet besluttet rett i forkant av valget å overlate til lederne i Australia, Sør Afrika og Nigeria å eventuelt innføre sanksjoner mot Zimbabwe etter valget.
I Afrika er det dessuten en egeninteresse blant statoverhoder i å ikke være for kritiske i forhold til valg i andre stater, fordi det kan fort slå tilbake på dem selv.
Sør Afrikas økonomi vokste med 2,2% i fjor, en nedgang på 1,2% fra året før, men samtidig vesentlig bedre enn mange andre ”kommende økonomier” som Hong Kong, Singapor, Taiwan og Mexico og bedre enn de fleste vestlige land i en turbulent verdensøkonomi. Fundamentalt sett er den økonomiske situasjonen i Sør Afrika sterk. Veksten i BNP skjedde hovedsakelig innen vareforedling og tjenesteytende næringer.
Særlig bilindustrien og petroleumsindustrien opplevde en sterk vekst med 5,6% i fjerde kvartal i 2001. Grossist- og detaljhandelen, samt hotell og restaurantnæringen hadde en vekst på 4%. Denne veksten kan for en stor del tilskrives det betydelige fallet (40%) i valutaen.
Men det er alltid et men når det gjelder økonomisk vekst i Afrika. En vekst i BNP på 2,2% er på linje med veksten i befolkningen. Innbyggerne som helhet har dermed ikke blitt rikere i året som gikk.
There is always something new out of Africa.
Pliny (d 29 AD)
Windhoek, 15. mars 2002.