Luanda en by i utvikling
Det var min tredje tur til Luanda i løpet av tiden i Windhoek. Denne gangen syntes jeg det var påfallende mange positive tegn på at utviklingen går fremover og at livet gradvis blir bedre for mange angolanere i byen.
Til venstre: Tormod på besøk i den norske ambassaden i Luanda som forøvrig nettopp har flyttet inn i nye lokaler.
Til høyre: Angola er såvidt meg bekjent det eneste land i verden som har en norsk oljeplattform avbildet på en av sine pengesedler.
Nova Cim Angola
Sementfabrikken Nova Cim Angola er lokalisert ca 10 km nord for sentrum i Luanda ved kysten der det er store kalkforekomster. Forekomstene er tilstrekkelig for mer enn 50 års produksjon. Det er imidlertid et problem med ulovlig bosetning på store deler av disse forekomstene. Fabrikken har imidlertid inngjerdet et område som sikrer 3 – 5 års produksjon.
Nova Cim Angola er et samarbeid mellom angolanske myndigheter(51%) og Scancem (49%). Sementfabrikken i Luanda produserte i fjor 550.000 tonn sement noe som var ny rekord. Totalt salg var 600.000 tonn, resten ble dekket ved import.
Salget har gått jevnt oppover siden nyetableringen i 1994 med et salg på 200.000 tonn i 1995 og viser at fremtidstroen er på vei tilbake i byen.
2001 oppnådde man en omsetning på 73 mill USD (120 USD/tonn) og et driftsresultat på 13,3 mill USD. Fabrikken har 844 ansatte, hvorav 820 angolanere.
Fabrikken i Luanda som opprinnelig ble etablert i 1957 var stengt i en lengre periode grunnet borgerkrigen og så sent som i 1992 ble det plassert landminer inne på fabrikkområdet. Etter hvert som salget har økt har fabrikken blitt rehabilitert og kapasiteten på de tre våtovnene økt.
Foruten fabrikken i Luanda importerer Nova Cim Angola sement til Benguala, Cabinda og Lubango.
Siden sementproduksjonen i Luanda er basert på en såkalt våtprosess er det behov for betydelige energimengder, samtidig som problemavfall ikke kan benyttes som energikilde.
Energikostnadene utgjør dermed en betydelig andel av de variable kostnadene med 1 mill USD per måned. Topplasten er 13,9MW og fabrikken betaler 4 USc/kWh for 60kV strøm fra det statlige kraftselskapet som har som mål å øke prisen til 6,5 USc/kWh. Nova Cim Angola er forøvrig kraftselskapets største enkeltkunde.
Sementproduksjon består kort fortalt i å omdanne kalkstein med rett kalkinnhold og noen andre stoffer til klinker. Klinker kan transporteres og handles på verdensbasis i bulk. Når klinker tilsettes gips fås sement slik vi kjenner den fra butikken.
Til venstre: Den største malerkverna.
Til høyre: Tormod foran inngangen til en av de tre våtovnene.
Til venstre: Forsker Jan Isaksen fra CMI foran en av våtovnene. Ovnene må hele tiden rotere om sin egen akse for ikke å bli skjeve.
Til høyre: Tormod foran inngangen til en av de tre våtovnene.
På midten av 1990-tallet gikk NORAD inn med næringsstøtte i sementfabrikken Nova Cim Angola. Fabrikken slet økonomisk og led under usikker energiforsyning. Av driftmessige årsaker var det derfor nødvendig å få en mer stabil strømtilførsel. Dette ble sikret ved installering av en Ulstein diesel motor med en effekt på 5,3MW.
Til høyre: Jan Arne Munkeby ved den NORAD finansierte kraftforsyningsenheten.
Foruten fabrikken i Luanda importerer Nova Cim Angola sement til Benguala, Cabinda og Lubango.
FMC Energy Systems
Vi besøkte FMC Energy Systems sitt sammenstillingsanlegg på offshorebasen i Luanda. Kongsberg Offshore som er en del av FMC Energy Systems har undervannsleveransene til utbyggingen av Girrasol (solsikke) feltet i Blokk 17 på 1200 – 1700 meters vanndyp nordvest for Luanda.
Den opprinnelige kontrakten til Kongsberg Offshore var leveranser til 30 brønner, men det er allerede utøvd to opsjoner på ytterligere 5 brønner hver slik at verdien nå er oppe i over 200 mill USD og en varighet på 3 – 4 år.
Ved midten av februar 2002 var 14 brønner satt i drift (hvorav et par vanninjektorer) og 8 manifolder installert. Oljeproduksjonen var nesten oppe på platå 200.000 fat per dag bare drøye to måneder etter produksjonsstart. Dette er kapasiteten på verdens største produksjonsskip Girrasol som ligger på 1.360m vanndyp.
Undervannsseparasjon basert på Norsk Hydro sin teknologi under utprøving på Trollfeltet vurderes også på Girrasol for å kunne produsere olje fra områder lengre vekk fra produksjonsskipet.
I tillegg til 23 oljeprodusenter fordelt på 5 stigerør skal 14 vanninjektorer (4 stigerør) sikre trykkstøtte for reservoaret. Samtidig som gassen skal injiseres via tre gassinjektorer (1 stigerør) i inntil 5 år da forhåpentlig en permanent gassløsning er på plass slik at ikke Angola ikke ender opp med ytterligere brenning av gass.
FMC har rekruttert 40 angolanere som de har under opplæring og bruker det tekniske treningssenteret i Sumbe sør for Luanda.
Statoil i Angola
Statoils interesser i Angola er en 13 1/3 andel i blokkene 15, 17 og 31. Andelene ble oppnådd under den tidligere Statoil/BP alliansen som opphørte i februar 1999. Etter dette har Statoil hatt en fast representant i Luanda, mens selskapet nå etter at Girrasol kom i produksjon er i ferd med å vokse til 4 ansatte som har kontorer i tilknytning til de nye lokalene til den norske ambassaden.
Statoil hadde ved utgangen av 2001 totalt investert vel 5 mrd NOK i Angola, investeringene vil tredoble seg enda de påviste ressursene i blant annet Girrasol og Kisomba A er ferdig utbygget ut. Det er påvist mer enn 2 mrd fat olje i blokken.
Angola er i ferd med å vurdere utlysning av blokkene vest for blokk 31 – 34, dette er på et vannyp på over 3.000 m.
Norsk Hydro i Angola
Angola er sammen med Canada Hydros viktigste fotfeste innen oljeproduksjon i utlandet. Selskapet har også aktivitet i Russland, Iran, Libya, Mexico golfen og Trinidad.
I Angola har Hydro eierinteresser i blokkene 5, 9, 17, 25 og 34. De to førstnevnte er i ferd med å bli tilbakelevert. I blokk 17(10%) ligger Girrasol der selskapet lar Statoil skipe oljen ut på markedet. Første brønn på blokk 25 skal bores senere i år.
Blokk 34 omfatter det mye omtalte samarbeidet med Sonangol. Produksjonsdelingsavtale ble undertegnet i 2001 og Hydro med 30% er teknisk assistent til Sonangol som her har sin første operatørrolle. En av forpliktelsene til Hydro er å trener angolanere for jobber i oljevirksomheten.
Ressursforvaltning i Angola
Gassbrenningen utgjør allerede 5 – 10 mrd Sm3/år og det er planer om å samle en del av disse utslippene i et røyrsystem inn til en LNG fabrikk som er under planlegging like nord for Luanda.
Angolanske myndigheter er inne i en dialog med oljeselskapene med hensyn til skattemessig behandling av produksjonsskip. Spørsmålet er knyttet til om det er å betrakte som en investering(eie) eller en driftskostnad(leie). Slik de fleste avtaler er utformet vil det være en fordel for myndighetene dersom leieprinsippet blir lagt til grunn, dette vil dessuten forhindre at myndighetene ender opp med en rekke produksjonsskip på statens hånd etter utløpet av lisensperioden. Mye fokus rettes i disse dager mot avtalen for Kisomba A der det synes å være inngått avtale om leie, det er forventet at dette vil skape presedens for de mange lignende sakene som etter hvert kommer opp.
Naturressurser og sosial og økonomisk utvikling
En av de store paradoksene i Afrika er at land som er veldig rike på naturressurser ofte har en enda dårligere sosial og økonomisk utvikling enn mer ressursfattige naboer. Dette viser seg i Angola, Demokratisk Kongo, Nigeria og Sudan.
Til høyre: Mange i Luanda livnærer seg på handel. Her et bilde tatt rett utenforoljebasen i Luanda. Oppe i åssiden har folk bosatt seg bokstavelig talt på kanten av stupet. En skikkelig regnbyge vil fort vaske vekk disse husene.
Markedet i utkanten av Luanda
Dette markedet er av mange anslått som en av verdens største markeder. Her kan du kjøpe alt innen dagligvarer til dieselaggregater, osv osv.
Til venstre: Fra markedet. På bildet kan sees mineralvann og øl i svære stabler.
Til høyre: Et av særpregene ved bylivet i Luanda er alle kvinnene som bærer varer på hodet.
Ellers fikk vi oppleve både karneval den 12. og Dia dos Namorados (Valentines Day) den 14.
Tips om Luanda
Hotel Tropico på Rua da Missao 103 (8º48,937 sør og 13º14,207 øst) er nettopp åpnet etter en total renovasjon og fremstår som et helt moderne og nytt hotell med svømmebasseng, treningsstudio, tennis- og squashbane. Prisene er dessverre også deretter!
Det er nettopp startet en taxitjeneste i Luanda. Dette gjør det lettere for forretningsfolk. Tidligere var man for eksempel helt avhengig av å ha ordnet henting på flyplassen før ankomst. Nå kan man ta taxi til hotellet. Fast pris 25 USD per person. Ellers er det 1 USD per kilometer. Ikke billig, men det fungerer!