Always forgive your enemies. Nothing annoys them so much.
Oscar Wilde (1854 – 1900)
16. februar 1907 døde Cornelius Fredericks i en fangeleir på en forblåst øy ved Lüderitz, kjent lokalt som ’Haifisch’ øya (Shark Island) eller på norsk Haiøya. Fredericks var en av de mest kjente geriljakrigerne i krigen som raste i Namibia i 1904-08. Haiøya ligger som en del av havnen i Lüderitz, og i dag er det en campingplass på stedet.
Mellom 1905 og 1907 var øya en fangeleir for tyskerne, og bare noen år tidligere hadde britene under Anglo-Boer krigen innført begrepet konsentrasjonsleir. Konseptet ble videreført av tyskerne som internerte krigsfanger i konsentrasjonsleire i Swakopmund, Windhoek, Okahandja of Lüderitz.
På Haiøya ble overlevende fra geriljaen ledet av Cornelius Fredericks og Hendrik Witbooi plassert. Etter at Hendrik Witbooi døde i 1905 overtok Samuel Isaak ledelsen for Witbooi folket. I alt 1795 fanger ble internert på Haiøya 9. september 1906. Da var det allerede flere hundre Herero fanger på stedet som tidligere samme år var blitt fraktet ned fra Windhoek og Okahandja for å bygge en jernbanelinje til Aus og senere til Keetmanshoop.
Mot slutten av året var det derfor mer enn to tusen fanger i leiren. I de neste månedene døde fangene i hundrevis på grunn av underernæring og den kalde vinden. I en rapport fra den lokale tyske hær føreren, von Erstoff, hadde 1032 av Nama fangene dødd innen april 1907 og av de overlevende var flere i så dårlig forfatning at de døde kort etter. Det antas at så mange som 80% av fangene aldri forlot øya i live.
Lüderitz som by kan i stor grad knyttes til fangeleiren på Haiøya. Selv om tyske forretningsinteresser kan knyttes tilbake til forhandlingene av Vogelsang i 1883, begynte byen Lüderitz først å vokse under krigen i 1904-08. Så sent som i 1904 var det bare fem bygninger, men havnen ble en viktig innfallsport for tyske forsyninger under krigsoperasjonene i det sørlige Namibia. Og fangene ble brukt til å byge opp havnebyen.
I april 1907 opphørte imidlertid fangearbeidet, siden det bare var 23 fanger igjen som var i stand til å utføre arbeidet. Levningene etter mange av de døde fangene endte opp i Europa, der det var stor etterspørsel etter kroppsdeler for raseforskning for å bevise eurosentriske teorier. Og i 1912 ble en studie av 17 Hottentott hoder publisert, disse hodene som stammet alt fra en to år gammel unge til en 44 år gammel kvinne ble alle tatt fra Haiøya. Hodene ble sammenlignet med hodene til aper.
I dag finner man bare et minnesmerke etter tyske soldater som døde i krigen på Haiøya.
Lüderitz har mange arkitektoniske levninger fra de tidlige årene og er sånn sett en kuriositet med sin isolerte beliggenhet på den øde og golde Atlanterhavskysten av Namibia. Den evangelisk lutheransk kirke – Felsenkirche – fra 1912 rager i byen med sin beliggenhet på byens høyeste fjellknaus.
Windhoek, 16..februar 2001.