Besøk ved ørkenforskningsstasjonen i Gobabeb - Namib ørkenen

I januar var vi så heldige å bli invitert til ørkenforkningsstsjonen i Gobabeb som ligger langs Kuisib elva på nordflanken av Namib ørkenen.

Vi satte av gårde etter skoleslutt fredag. I den siste tiden hadde det regnet flere dager så vi var litt spente på været.

På vei mot Gamsberg passet møtte vi tunge mørke skyer og snart hadde vi regnet over oss. Etterhvert som vi kjørte ned passet måtte vi flere ganger forsere store vannmasser som krysset veien.

Til venstre: Etter å ha krysset Kuiseb elven kom vi frem til Kuiseb Canyon. Dette er området som de to geologene Henno Martin og Hermann Korn i frykt for internering søkte tilflukt i vel to år under andre verdenskrig. Henno Martin har skrevet romanen ”The Sheltering Desert” som beskriver livet i ørkenen.

Til høyre: I det vi nærmet oss Gobabeb krysset vi den sørlige vendesirkel.

I over 30 år har det foregått økologisk forskning ved stasjonen i Gobabeb. DRFN (Desert Research Foundation of Namibia) fokuserer mye av forskningen mot klimaendringer, biodiversitet og forørkning.

Data blant annet om biller og welwitchia planten som forskere ved DRFN har samlet inn over flere år brukes til å modellere miljørespons av klimahendelser som regn og tørke, samt for å bestemme indikatorer på jordforvitring og bedre forståelsen av tørre landområders økologi.

DRFN studerer også !nara melonen (Nara Acanthosicyos horridus), som er en matvare Topnaar befolkningen handler med. Topnaars er en liten folkegruppe som lever i små samfunn langs Kuiseb River.

Pågående prosjekter inkluderer oppsamling av vann fra tåken, en studie av nedfallsområdet i Hoanib, et forørkningsprosjekt med UNAM og et nasjonalt program for bekjempelse av ørkenspredning.

Etter en kort mottakelse i resepsjonen kunne vi sette opp teltene ......

... og nyte solnedgangen.

Til høyre: Om morgenen dagen etter var Synnøve klar for oppdagelsesferd.....

... så vi tok en tur ned i den tørre Kuiseb elva.

Til venstre: Kari Elise, Marit og Tove.

Til høyre: Tove ved et svært akasietre som måtte gi etter for vannmassene sist regnsesong, som forøvrig var den første siden 1963 da vannmassene nådde ut til kysten ved Walvis Bay.

I tiden mellom 1863 og 1963 nådde vannmassene i Kuiseb elva havet kun 12 ganger. Dette er avgjørende for å skyllle sanden ut i ghavet og hindre sanddynene fra å spre seg videre nordover.

Tormod (til venstre) og Tor Morten i sanddynene sør for Kuiseb elva ved Gobabeb.

I sanddynene er det flere livsformer. Noe av det mer varierte er de ulike typer biller som finnes der.

Til venstre: Sand og atter sand.

Til høyre: Synnøve tilbake i leiren etter en lengre tur i sanddynene.

På hjemtur.

Les også om Topnaar folket.

     

Windhoek, 1. februar 2001, oppdatert september 2001.