Påsketur til den forbudte ørken

Duwisib Castle - Helmeringhausen - Villhester - Kolmanskop - Lüderitz - Sperrgebiet no 2 - Keetmannshoop

	I påsken reiste vi på tur til Lüderitz for å være med på en guidet tur med egen bil offroad inn i den forbudte ørkenen 150 - 200 km nord for byen. Planen var å kjøre med bil gjennom noen av verdens høyeste sanddyner i et område som ikke har vært tilgjengelig for publikum på nesten 100 år. Grunnen er at det tidlig i forrige århundre ble oppdaget diamanter og området ble sperret av for normal ferdsel. Les mer om diamantvirksomheten.
	Duwisib Castle Med en beliggenhet 70 km fra Maltahöhe og 340 km fra Lüderitz midt i ingenmannsland er dette barokkinspirerte slottet en raritet. Historien er da også en sak for seg selv. Slottet ble bygget i 1909 av en saksisk baron, kaptein Hans-Heinrich von Wolf fra Dresden. Arkitekten, Willie Sander, var inspirert av fortene i Windhoek, Namutoni(Etosha) og Gibeon som i sin tid ble bygget av tyske Schutstruppe. Steinen som ble brukt i byggingen ble hentet fra et steinbrudd i nærheten, mens mye av utrustningen i det 22 rom store u-formede slottet ble importert fra Tyskland og transportert med oksekjerrer fra Lüderitz. Stedet har utrolige 1300 besøkende per måned!
	Etter å ha forlatt Duwiseb Castle i en surrealistisk stemning kom vi raskt tilbake til virkeligeheten og kunne nyte den fantastiske naturen langs den sørlige delen av Namib Naukluft Park. På vei mot Helmeringhausen langs D407 så vi flere trær fulle av fuglereir. Til venstre: Et typisk reir bygget av sociable weaver (Philetairus socius). Denne fuglen lever i kolonier på flere hundre og bygger svært omfattende reir som kan være flere kubikkmetre i volum.
Etter en lang og begivenhetsrik dag tok vi inn på Helmeringhausen Hotel et lite ovetnattingssted med 4 rom. Stedet som består av en bensinpumpe, et lite landbruksmuseum, og 4 - 5 gårder i omegnen er på mange måter et typisk lite sted i Nambia.	Med 83 kilometer til nærmeste kraftlinje er det små sjanser for at de kan stenge dieselaggregatet med det første.	Altna Volertsen som driver stedet samen med sin mann Langer kunne fortelle om hvordan de økte dieselkostnadene de siste par årene har slått ut i bunnlijen. Altna husket godt den store påkostningen de hadde i 1999. Sammen med rådgiveren fra NVE kom jeg et øyeblikk nærmere innpå energiutfordringene i Namibia ............
	Til venstre: Synnøve og Kari Elise ved en av de første brannvognene i Lüderitz. Til høyre: Tormod ved en av oksekjerrene som ble brukt til å frakte materialer til slottet Duwisib. I dag kan du finne dette og mye annet på museet i Helmeringhausen.
	Etter å ha forlatt Helemeringhausen satte vi kursen videre sørover, mot Aus. Her er i Namibia er veiene relativt rette. Og selv grusveiene har en standard som tillater god marsjfart. Og da kan man også oppleve litt dyreliv. Her en stenbokk.
	Villhestene i Namibia Til venstre: Hestene finner vann kunn her ved Garub.	På slettene vest for Aus lever verdens eneste ville "ørken hester". Det antas at bestanden er på om lag 150, selv om de til tider har vært oppe i et antall på over 280. Hestene har tilpasset seg livet i ørkenen og kan klare seg uten vann i inntil fem dager.
	Kolmanskop Kolmanskop rett utenfor Lüderitz er i dag en spøkelsesby delvis dekket av sand, men var opprinnelig et livlig senter for diamantvirksomheten i området med blant annet kasino og teater.
	Lüderitz Lüderitz er i dag en fiskelandsby på en av verdens mest golde kyster, men har bevart en god del av den opprinnelige tyske arkitekturen. Hummerfisket som en gang var hovednæringen er etter overfikse på 1970- og 80-tallet i ferd med og ta seg opp igjen.
	Som man kan se av disse satelittbildene over Namib ørkenen er det sand og atter sand som dominerer. Til venstre: Sanden starter rett sør for Lüderitz og dekker et kontinuerlig belte helt nord til Walvis Bay. Til høyre: Nærbilde av området rundt Lüderitz.
Inn i Sperrgebiet No. 2 Vi reiste fra hotellet kl 0700 og dermed måtte vi kvelden i forveien be om å få pakket frokost. Etter at alle var samlet hos Volker forlot vi Lüderitz og satte etter hvert kursen innover i det spektakulære ørkenlandskapet nord for byen.	Etter om lag 70 km off road kom vi inn i de skiftende sanddynene hvor det er helt essensielt å ha lokalkunnskap for ikke å finne frem blant de av og til svært lumske dynene.	Den 15. juni 1986 ble Diamond Area No. 2 nord for Lüderitz en del av Namib Naukluft.
	De tre dagene som fulgte skulle gi oss noen av de mest spektakulære opplevelser vi så langt har erfart. Vil du lese mer så klikk her!

	Kokerboom skogen Til venstre: Etter å ha overnattet i Keetmannshoop dro vi innom Quiver Forest og på gården fant vi denne stuegrisen. Til høyre: Kokerboom eller Quiver treet brukte buskmennenne til å lage pilkogger av. Rett utenfor Keetmannshoop finnes verdens eneste skog av Kokerboom. Kokerboom er egentlig en alohe plante, "alohe dicotoma" og kan bli opp til 9 m høyt og blomstrer for første gang i en alder av 20 - 30 år.