På grensen til Kalahariørkenen

I midten av februar var vi lei av å være i Windhoek og reiste en liten helgetur til kanten av Kalahari, nærmere bestemt mellom elvene Seels og Olifants.

Om lag halvannentimes kjøretur øst for Windhok ligger Eningu Lodge som drives av ekteparet Stefanie og Volker en flott lodge bygget av 120,000 håndlagde mursteiner.

Det er mange rare dyr i Afrika og en av de mest spesielle av dem alle kalles 'aardvark'. Dette nattaktive dyret er det ikke lett å få øye på, men når dagslyset kommer kan man lett se sporene etter siste natts jakt på mat.

Til høyre: Et tidligere tilholdssted for en 'aardvark'. Nå fant vi en uttørket plante i hullet. Denne ble senere ble til en fin dekorasjon hjemme i Windhoek.

Aardvarken har en lang griselignende snute, lange spisse ører og en lang hale og den kan bli opptil 1,6 meter lang. Med sine kraftige bein utstryrt med tykke klør graver den lett ut maur- og termitt-tuer. Den er ensom og føder en unge om våren.

Til venstre: En aardvark har vært i aksjon natten i forveien og gravd ut en rotknoll på jakt etter næring.

Til høyre: En annen rotknoll har blitt mat for en aardvark.

Det er flere dyr og fugler som lever i symbiose med aardvarken, og disse kan lett observeres rundt disse hullene.

Til venstre: Tormod med en hodeskalle av et villsvin.

Til høyre: Tove ved hiet til et annet nattaktivt dyr, porcupine, som kan bli opptil 80 cm langt. Utenfor fant vi flere avbrekte nåler og hodeskallen til et villsvin. Resten av skjellettet var antagelig dratt inn i hiet. Porcupine som lever av planter, er nemlig avhengig av store mengder kalsium for å erstatte piggene som stadig knekker og gnager derfor på gamle bein.

Foruten å se spor etter forskjellige dyr, en flokk kudu, en flokk springbokk og mange ulike fugler, var det flere flotte blomster å se.

Til vensre: Blomstrende lilje i Kalahari. Denne planten står i blomst bare en dag eller to.

Til høyre: En albino lilje.

Til venstre: En typirsk afrikansk 'jakthytte'.

Til høyre: Tove med vannflasken på en liten vandretur.

Til venstre: Vannet i Eningu må pumpes opp fra 67 meters dyp. Her sees både en av de mange tradisjonelle vinddrevne pumpene og en dieseldrevet pumpe.

Til høyre: Synnøve i Kalahari.

Til venstre: Det ble tid til å slappe av ved bassenget også.

Til høyre: Kari Elise nyter livet ved bassenget med å tegne.

Til venstre: Solnedgang.

Til høyre: Fluktrute for vilt. Namibia er inngjerdet og viltet har derfor store problemer med å vandre fritt. Her er det laget et hull i gjerdet som flokker med antiloper kan springe gjennom i stor fart dersom de blir andrepet av leoprad fra fjellene i bakgrunnen.

Selv om vi ikke fikk se så mye vilt under oppholdet på Eningu så fikk vi mange fine opplevelser på veien hjem.

Vi hadde avreise fra Eningu rett etter lunsj. Kort etter fikk vi se to Kuduer hoppe over gjerdet på venstre side av veien, krysse veien rett foran bilen og elegant å forsere gjerdet på den andre siden av veien. Det var to unge hunndyr.

Kort tid senere kom vi over en flokk på 9 unge bokker på begge sider av veikanten. Igjen ble gjerdene lett forsert.

Så noen kilometer senere fikk vi se en svær flokk Oryx i veikanten, jeg tror det må ha vært 60 - 80 dyr, noen med kalv.

Rett før vi kom ut på B6 ved flyplassen så vi ytterligere 5-6 Kuduer like ved veien. Det var unge hunndyr.

Det er tydelig at dyrene var på vandring til områder der regnet hadde gitt grønne vidder.

Windhoek, 18. februar 2001.