I nordøstlig del av Namib Naukluft nasjonalpark

Vekk fra asfalten

Etter en uke på jobb og utstyrt med tillatelse til å kjøre og campe i Namib Naukluft Nasjonalpark satte vi av gårde fra Windhoek tidlig lørdagsmorgen. I alt var vi tre biler med Harald og Marit, Tor Morten og ungene, Birger og oss selv.

Veien gikk vestover mot Walvis Bay langs C26. Første stopp var Gamsberg passet, og forbi Namibias tredje høyeste fjell Gamsberg på 2 347 m.o.h. et stort flatt fjell som på Koekhoen betyr stengt og referer til det faktum at fjellet dominerer utsikten. Fjellet reiser seg om lag 500 m i landskapet og består av 1 000 millioner år gammel granitt dekket med et 25 m tykt 200 millioner år gammelt horisontalt sandsteinslag som dekket det meste av det sørlige Afrika den gang under vann.

    
  Etter å ha forsert ned passet kom vi ut i et landskap med åser og daler om lag 175 km vest for Windhoek. Deretter kom vi ut på C14 og tok nordover før vi kom frem til Kuiseb passet og Kuiseb elva der de to geologene Henno Martin og Hermann Korn i frykt for internering søkte tilflukt i vel to år sammen med hunden Otto under andre verdenskrig. Henno Martin har skrevet romanen ”The Sheltering Desert” som beskriver livet i ørkenen. Vel verdt å lese!  
Lunsj ble inntatt på en piknik plass, Aruvlei, like ved Carp Cliff. Deretter kjørte vi videre noen kilometer vestover på C14 mot Walvis Bay før vi tok nordover på en park vei rett etter D1998. Denne krevde at vi hadde tillatelse, og heldigvis hadde vi papirene i orden da vi kort etter ble stanset av en kontrollpost. Etter å ha passert på østsiden av Heinrich berg og Tumasberg og krysset D1982 som går mellom Windhoek og Walvis Bay og C28 mellom Windhoek og Swakopmund gjennom et fantastisk savannelandskap kom vi endelig frem til Bloedkoppie tidlig på ettermiddagen.    

Camping ved Bloedkoppie

Etter en kort rekognosering fant vi frem til en fantastisk leirplass på nordøstsiden av fjellet. Granittfjellet Bloedkoppie har fått navnet sitt blod åsen etter den karakteristiske røde fargen ved sol nedgang. Etter å ha satt opp teltene ble det god tid til å bestige fjellet før bålet kunne tennes og et bedre måltid kunne forberedes.

Til venstre: Tove og Kari Elise forbereder middagen.

  

Til høyre: Tor Morten, Elin og Birger i sving.

  
b Til venstre: Tormod, Marit, Harald, Birger og Tor Morten nyter livet. Legg merke til vindskjermen. Det kan av og til blåse opp i ørkenen.  

Til høyre: Synnøve, Kari Elise og Elin leker Askepott søndagsmorgen.

  
Til venstre: Tid for oppbrudd fra leiren.  

Til høyre: Tor Morten klar til å fylle kassa.

  
Til venstre: Synnøve slukker tørsten.  
Til høyre: Tor Morten er klar for sight-seeing med Line, Elin og Kari Elise godt plassert på taket.  
Kjekt hva?  
     

Rundreise: Bloedkoppie - Klein Tinkas - Middel Tinkas - Groot Tinkas - Gemsbokwater - Us passet - Windhoek

Søndag morgen var det tid til å vandre litt i området før utstyret ble pakket sammen og vi kunne sette kursen østover mot Tinkas. Et annet flott campingområde med flere muligheter for turer, blant annet en tur blant flere flotte fjellformasjoner i Klein Tinkas.

   
     
   
I Klein Tinkasder kunne vi også se ruinene etter en tysk politistasjon og graven til to tyske politimenn fra 1895.  
I Middel Tinkas og Groot Tinkas var det flere flotte plasser for fremtidig camping forutsatt at man har 4x4. Etter å ha stoppet og betraktet fuglelivet i dammen ved Groot Tinkas inntok vi lunsj før kursen igjen ble satt sydover.  
Etter igjen å ha krysset C28 og fulgt østlige kanten av nasjonalparken til Gemsbokwater vannhull kunne vi se hundrevis av struts. Deretter fortsatte vi sydover til D1982 og deretter ble kursen sat mot Windhoek. Fantastisk!  

På hjemvei

I Us passet traff vi på en som hadde punktert nesten på toppen av passet. I mangel av jekk og hjulvinne, ble nordmenn på tur redningen. Mr Ishitile, som inntil sist påske hadde vært departementsråd i fiskeridepartementet kjente godt til NORAD og Norge. Som takk for hjelpen fikk vi et helt lår fra en Oryx. Dette ble senere planlagt som et festmåltid.

Like etter sol nedgang kunne vi skimte Windhoek. Nok en fantastisk turopplevelse var et tilbakelagt faktum!

    

Windhoek 18. september 2000 (revidert juni 2001).