Håkon
4 Håkonsson
(1203-1263)
Han var konge fra 1217,
uekte sønn av kong Håkon Sverresson og Inga av
Varteig, etter farens død 1204 anerkjent av kong Inge
Bårdsson som kongssønn og oppfostret vedhand hoff.
Ved Inges død ble han tatt til konge på Øreting
(1217), men jarle Skule Bårdsson, halvbror til kong Inge,
som hadde arverett til tronen, skulle være hans formynder
og riksstyrer og ha en tredjedel av riket og skattlandene. Samme
år døde baglerkongen Filippus, og de fleste baglerhøvdingene
hyllet Håkon,
men noen misnøyde reiste nye flokker og laget uro på
Opplandene i flere år, inntil deres høvding Knut
jarl overgav seg i 1227.
I 1223 ble det holdt et riksmøte i Bergen, der lagmennene
tildømte Håkon kongedømmet.
I 1218 hadde Inga båret jernbyrd for ham.
Formålet med riksmøtet kan ha vært å
gjøre ende på uvennskapet og trettene mellom kongens
og jarlens menn.
I 1219 hadde Håkon festet Skules datter Margrete,
og 1225 ble ekteskap inngått mellom dem.
I noen år var nå forholdet mellom kongen og jarlen
bedre, men senere ble motsetningen sterkere enn noensinne, og
det hjalp ikke at Håkon gav Skule hertugtittel 1237.
I 1239 tok hertugen kongenavn på Øreting og tvang
dermed Håkon til væpenet oppgjør.
Skule ble felt ved Elgeseter kloster 1240. Hans fall var den
endelige slutt på mer enn 1000 års tronstrid.
Håkon
var den siste som ble konge etter den gamle, norske arverett.
I samsvar med det europeisk-kirkelige syn på kongedømmet,
som hadde begynnt å gjøre seg gjeldende også
i Norge, satte han selv til side sin eldste, uekte sønn
og lot Håkon den unge ta kongenavn 1240.
I
1260 lot han vedta på Frostatinget en ny lov om tronfølgen,
som bestemte at den eldste ektefødte sønn skulle
være enekonge.
Etter mange års forhandlinger med paven oppnådde
Håkon, tross sin uekte fødsel, kirkens vigsel av
sitt eget kongedømme, da kardinal Vilhelm av Sabina 1247
kom til Bergen og kronet ham. Håkons regjering bærer
preg av stor aktivitet både i det indre styrke og i forholdet
til utlandet. Etter sagaen lot han vedta en rekke nye lover,
bl.a. forbud mot <ættedrap>, så at ingen skulle
unngjelde for en annens gjerninger uten med de bøter
som loven fastsatte. Flere nye borger ble til i Håkons
tid, bl.a. på Ekeberg og i Oslo, Ragnhildholmen ved Konghelle;
Tunsberghus og Sverresborg ved Bergen ble forstreket. Håkon
grunnla Marstrand, bygde kirker og kongsgårder, blant
dem Håkonshallen i Bergen og Trondenes kirke.
___________________________________________________
Linker:
___________________________________________________
___________________________________________________
