Henrik
Wergeland
Oppvekst og ungdom
Henrik Wergeland ble født i Kristiansand i 1808 og var
den eldste av fem søsken. Faren het Nicolai Wergeland,
og moren het Alette Thaulow. Henrik Wergeland hadde en lykkelig
barndom i Kristiansand.
Lillesøsteren
Lillesøsteren Camilla Collett skrev en selvbiografi:
"Fra mine tidligste barneår i Christiansand har jeg
ennu de klareste erindringer. Hustet, bebodde alene, gaten utenfor,
hvor gresset spirte så smukt mellom stenene. De små
værelser med kobberstikk på veggene, den engelsk
vugge med den rare kalesjen over, og at Henrik en gang skulle
vugge, mens barnepiken gikk ut, men vugget meg ut på gulvet
!"
Faren
Faren, Nicolai Wergeland, var utdannet lærer og prest.
Han var en kjent mann i samtida og ble regnet for å være
svært intelligent og kunnskapsrik. Han brukte mye tid
på å oppdra de fem barna. Faren var veldig glad
i Henrik, noe dette sitatet viser:
"Henrik har fra sin fødsel vært en vakker
gutt. Han forsto ting meget tidlig. Røpet tidlig en stor
hukommelse og fatter lett. Han har fra begynnelsen av vært
temmelig alvorlig. Han setter megen pris på penhet i klær
og er kun neppe fem år. Forfengelig så tidlig."
Faren var en sann venn og forsvarte alltid Henrik når
han kom opp i vanskeligheter. På mange måter lignet
de hverandre: Begge kjempet varmt for Norges sak og var stolte
over den norske grunnloven. Og de ble alltid like opprørt
når de var vitne til sosial urettferdighet i samfunnet.
På
Eidsvoll prestegård
I 1817 flyttet familien Wergeland til Eidsvoll, hvor Nicolai
hadde fått stilling som sogne prest. På prestegården
på Eidsvoll gav mange muligheter for lek og moro.
Henriks
værelse
Henrik elsket å utforske naturen og innrede rommet sitt
med rare gjenstander som han samlet. Værelset het Grevens
kammer, det het det fordi det hadde bodd en halv forrykt adelsmann,
som hadde kost i huset. Huset var stort og folk sa et det spøkte
der. Henrik hadde nesten tatt inn en hel skog i rommet.
Et
viltert studentliv
Elleve år gammel ble Henrik sendt til katedralskolen i
hovedstaden, og søtten år gammel begynte han å
studere teologi. I feriene oppholdt han seg på Eidsvoll
med venner og familie, og ellers brukte han tiden til å
lese bøker, dikte og tegne. Som student hadde han sansen
for det viltre studentlivet med fest og moro. Han var stor og
sterk og hadde et voldsomt temperament. Ofte havnet han i krangel
og slagsmål. Han var med på politiske demonstrasjoner.
Torgslaget
Som tidligere nevnt kom Norge i union med Sverige i 1814. Mot
slutten av 1820-årene prøvde stadig flere å
feire grunnlovsdagen 17. mai. Dette likte ikke svenskekongen
Karl Johan.
17. mai 1829 brakte det løs på torget i Kristiania.
En folkemengde med en beruset Henrik Wergeland i spissen sang
og ropte hurra for Norge. Politiet ble så bekymret at
soldater ble tilkalt. Da Wergeland så hele kavaleriet
kom, jublet han og lo høyt.
Men så tok opptøyene en alvorlig vending. Med hevede
sabler red soldatene inn i folkemassen. Wergeland benektet at
han hadde vært full, og sa at han hadde ertet soldaten
med sabelen.
Forelskelser
Henrik Wergeland var svært romantisk.
Han forelsket seg stadig.
Han skrev dikt og kjærlighetsbrev til dem han falt hodestups
for.
Den første han forelsket seg i, som sekstenåring,
var Ida Haffner.
Hun var fire år eldre, og det blir sagt at hver gang hun
kom på besøk, gikk
Henrik ut i gangen og kysset hatten hennes. Den neste var Emilie
Selmer,
som han hadde truffet på et juleball.
Folkets
mann
Henrik Wergeland var stolt av å være "bare
seks år aldre en grunnloven".
Han var alltid en 17.mai-feirings forkjemper. Grunnloven sikret
vanlige folk demokratiske rettigheter, og den la grunnlaget
for større rettferdighet i samfunnet.
Ideene fra den franske revolusjonen i 1789 om frihet, likhet
og brorskap inspirerte ham.
Henrik Wergeland ville være folkelærer og utbre
kunnskap og opplysning.
"Det
store og det smaa"
Wergeland skrev mye. Forfatterskapet hans spenner som over de
fleste sjangre, men mest kjent er han for diktene sine. Han
diktet ting om en reise i livet. Naturen er inspirasjonskilden
for diktningen hans, der han ser "Det store i det smaa".
Motgang
Etter mange år med ungdomsforelskelse giftet Henrik Wergeland
seg i 1839 med Amalie Sofie Bekkevold. De flyttet til et hus
like ved Slottet som han kalte Grotten. De bodde ikke lenge
der før de måtte flytte på grunn av pengemangel.
Henrik hadde ennå ikke greid å få noen stilling
som prest, og mange mente at en mann som stadig var i rettssaker
og heller ville være folkelærer enn forkynner, ikke
kunne bli prest. Han spurte kongen om hjelp og fikk jobben som
riksarkivar på Akersus festning. I denne tiden med mye
motgang skrev han diktet "Megselv". Avisen Morgenbladet
hadde skrevet at Wergeland var "oppirret og i slett lune",
og diktet ble skrevet som et svar til avisen.
Kreftene
tar slutt
Henrik Wergeland kunne vende nederlag til seier, sorg til glade.
Helsen sviktet etter hvert. 36 år gammel fikk han lungebetennelse
og ble dødssyk. Nå fant han ut at livet snart var
over. I diktet "Til min gyldenlakk" ser han døden
rolig i øynene og vet at gyldenlakken han har elsket,
skal overleve ham og "lyse for døden".
___________________________________________________
Linker:
___________________________________________________
___________________________________________________
