|
Gunnars
side om sjakk |
|
Dette er ment å være en liten læreside
for sjakkspillere på alle nivåer, samt noen kommentarer til det som rører seg i
norsk sjakk. Som kjent er det så uhorvelig mye sjakkteori og sjakkstoff rundt om kring i Verden,
så det sier seg selv at her blir det kun noen få drypp!
Magnus er Nordens sterkeste sjakkspiller
og spiser nå kirsebær med de store – Kan han bli
Verdensmester?
Magnus er Norges sterkeste sjakkspiller
Generell teori om basiskunnskapene
Om å ofre i sjakk
Albins motgambit
Tid og sjakk
Rating i sjakk
De forferdelige bukkene
Simen eller Magnus
Magnus er Nordens sterkeste sjakkspiller og spiser nå kirsebær med
verdenseliten – Kan han bli Verdensmester? Magnus
Carlsen fyller 16 år 30. november 2006 og i dag 16. november spilte han siste
runde i sin første superstormesterturnering i Mihail
Tal Memorial i
Moskva. Side forrige artikkel er Magnus fremferd på sjakkhimmelen stadig
stigende. Pr. 1. oktober var han rangsert som nr. 21 i Verden og er Norden
sterkeste sjakkspiller med en rating på 2 698.
Superstormester er de spillerne som har 2 700 i rating
eller mer. Magnus er like ved og er nå, med innbydelsen og deltakelsen i Tal
Memorial, kommet inn i den ypperste sjakkeliten og har nådd et av de mål
undertegnede trodde han var kapabel til, spise kirsebær med verdenseliten.
Neste mål på fremferden er å bli verdensmester i sjakk. Et mål Magnus selv har
satt. Kan han klare det? Ja, den som viste det er et orakel og det er ikke
Gunnar. Men å analysere mulighetene etter fattig evne er jo mulig. Resultatet til Magnus i Tal Memorial i Moskva
viser at det pr. i dag er sterkere kandidater til VM-tittelen, så det er nok et
stykke frem i tid. Av 9 mulige fikk
Magnus 3,5 poeng , 7 remiser og to tap som ga delt 8-9
plass. For Magnus var nok dette et skuffende ratinmessig sett i det han nok
tapte rating. Men Magnus var den desidert yngste og
hadde lavest rating av alle, så fortsetter fremgangen
sett over tid, så nærmer nok
målet seg. Foruten de som
var med i Moskva, Stormestrene Svidler, Leko,
Ponomariov, Aronian, Shirov, Grischuk, Morozevich, Gelfand og Mamedyarov, så er det
også mange andre kjente spillere som også må beseires, Verdensmester Kramnik, Stormestrene Topalov, Anand, Polgar. Adams, Kamsky, Radjabov
og Kasparov. Det finnes enda flere
kandidater og stadig dukker det opp nye. Et av tapene i Moskva mot Aronian (som han skal møte i VM-syklusen til våren) var av
den helt unødvendige sorten. I et tårnsluttspill med bonde under og som er
teoretisk remis, gikk Magnus feil og tapte. Om dette skyldes svake
sluttspillkunnskaper eller en fatal bukk, er noe uklart. Dersom det skortet på det første, så må han
nok lære mer om målet skal nås, se artikkelen generell teori om
basiskunnskapene. Et fortrinn har Magnus fremfor de andre kandidatene. Han er pr. i dag den mest lovende og
fremgangsrike sjakkspilleren i Verden. Ingen av superstormestrene flyr så fort
frem på sjakkhimmelen som Magnus. Dette
i seg selv borger jo for at han kan bli Verdensmester i sjakk med litt gli.
Fortsetter fremgangen og sluttspill- og åpningskunnskapene blir bedre enn i dag
og han har formen på topp i de avgjørende duellene, er også undertegnede av den
oppfatning at muligheten for en VM-tittel er meget stor. Fra 13 års alderen og
frem til nå, er det iallfall ikke noe som tyder på at Magnus ikke vil nå
toppmålet sitt. De andre målene er alle innfridd.
Magnus er Norges
sterkeste sjakkspiller
Artikkelen om hvem som er
Norges sterkeste sjakkspiller – Simen eller Magnus ble skrevet for vel 2 år
siden. Den gang var Magnus 13 år gammel. Nå har han passert 15 år, og har fått
bekreftelsen på FIDE’s ratinglisten
for januar 2006 om at han er Norges sterkeste sjakkspiller. Magnus har nå en rating på 2625 og nr. 89 på Verdensrankingen. Simen er nå
nr. 2 på Norgesrankingen med 2594 og Leif Erlend Johannessen er nr. 3 med 2558.
På litt over 2 år har Magnus hatt en
fremgang på 141 Elo-poeng. Man kan derfor trygt si at
han har innfridd forventningene, tross det knepne nederlaget mot Simen i
stikkampen om NM-tittelen 2005. I høst ble han kåret til Norden Sjakkspiller
for 2003-2004. Kronen på verket i hans sjakklige karriere til nå, ble hans
flotte tiendeplass i World Chess Cup like før jul og
hvor han sikret seg retten til videre spill i VM-syklusen til høsten. Da skal
han i første runde møte Stormester Levon
Aronian, Armenia, rangert som nr. 5
på Verdensrankingen med 2752 Elo-poeng.
Vinneren går videre til andre runde mens taperen blir utslått.
Etter Magnus prestasjon i World Chess Cup som var en del av VM-syklusen og hvor han tok et
stort skritt inn i Verdenseliten, har sjakk Verden endelig fått øye på denne
eminente sjakkspilleren som tryller med brikkene à la Tal. Det har blitt
skrevet mange artikler om ham rundt om i Verden. Det er jo ikke så rart når han
blir sammenlignet med de tidligere Verdensmestrene Fischer og Kasparov når det
gjelder modenhet i ung alder. Også disse var tidlig ute i VM-sammenheng. Magnus
tar likevel kaken, i det han er yngre enn disse var da de deltok i en
tilsvarende VM-syklus Så det er ikke så rart at Norges Sjakkforbund tar bladet
fra munnen og kaller Magnus prestasjon i Sibir for Tidenes sjakkbragd!
Uansett alle superlativene så har Magnus
innfridd til fulle det mål han satt som 13 åring – Stormestertittelen og det
mål undertegnede trodde han var kapabel til å oppnå – spise kirsebær med de
store.
Magnus er ikke akkurat preget av
beskjedenhet, så nå har han satt et nytt mål – Verdensmester i sjakk! Om
han ikke klarer det i den pågående VM-syklusen så går det flere tog. Realist er
han også - Norges sterkeste sjakkspiller.
Vi som skal bivåne Magnus fremmarsj mot
VM-tittelen, delta i all den spenning som følger med og få se alle de flotte
partiene han varter opp med ønsker lykke til! Vi gleder oss som barn.
Fritt sitert etter Magnus berømte uttalelse da han hadde tapt er
sjakkparti mot Kasparov: ”Jeg spilte som et barn”. Hm, morsom er
han også.
Et sjakkparti består av
tre faser, åpningen, midt- og sluttspillet.
Teorikunnskaper er viktig for å bli en god sjakkspiller. Det er anerkjent at
åpnings- og sluttspillsteori kan læres ved å studere stoffet. Verre blir det
med midtspillet hvor vårt sjakktalent egentlig kommer til sin rett og som mer
eller mindre er medfødt. Men dine sjakkprestasjoner på de 64 felter er avhengig
av at du har gode basiskunnskaper om alt som teoretisk sett kan læres. Uten
basiskunnskaper kommer du ikke langt selv om du er et stort sjakktalent! For
sjakk kan egentlig sammenlignes med et byggverk hvor en begynner med
fundamentet/grunnmuren, i sjakk åpningsferdighetene. Er ikke
fundamentet/grunnmuren i orden raser huset snart sammen, slik også i sjakk om
du ikke er på høyden med din motstander i åpningen. Feil i åpningen fører som oftest
til at partiet tapes. Og som oftest er det for sent å rette på skaden under
partiets gang. Å lære åpninger, dvs. å få fundamentet/grunnmuren på plass er
derfor første fase for å bli en bedre sjakkspiller.
Neste fase i byggverket er det som skal stå oppå fundamentet/grunnmuren, i
sjakk vil det si midtspillet og som nevnt hvor vårt egentlige sjakktalent
kommer til uttrykk. Har vi kommet så langt at vi har behersket åpningen og
spilt bra i midtspillet og partiet står og vipper - byggverket har tatt form
men taket skal på plass, dvs, siste fase. Så nytter
det ikke med et dårlig tak, i sjakk vil det si svake sluttspillskunnskaper. Da
kan det bli lekkasjer og huset kan råtne og vårt flotte byggverk bli ødelagt og
partiet går tapt. Med andre ord hjelper det ikke med et flott
fundament/grunnmur og byggverk forøvrig dersom taket er lekk! Å lære seg
sluttspill er derfor like viktig som å lære seg åpninger.
Lærebøker i sjakk finner du på biblioteket eller du kan kjøpe dem selv i våre
sjakkutsalg eller hos andre bokhandlere. Du finner sjakkutsalgene på internett,
for eksempel via Bergens Schackklubs hjemmeside under
sjakkpekere. Lykke til med studiene! Og husk at øvelse gjør mester. Dette
gjelder alle fasene, også midtspillet.
Om
å ofre i sjakk
Det er mange måter å vinne eller tape i sjakk på. En sikker metode kan være å
gi materiell til motstanderen uten å få noe materiell tilbake i første omgang,
men hvor vi er sikre på eller antar at vi får bra betalt på et senere tidspunkt
i partiet. Dette kalles å ofre. Det finnes mange former, bondeoffer,
springeroffer, løperoffer, tårnoffer og dronningoffer
samt kvalitetsoffer. Skinnoffer er også et offer, men her er poenget at vi er 100% sikker på at vi gjenerobrer det ofrede, så det regnes
ikke som et ekte offer. Som oftes fører riktige offer
til vinst og feilaktige offer som regel til tap. Så det blir for oss
sjakkspillere å ofre korrekt, dvs. hva kan vi oppnå i den konkrete stillingen
på brettet. I åpningen ofrer vi ofte en bonde for å få ut egne brikker så fort
som mulig, dvs. skaffe oss tempo. Noen ganger ofrer vi for å skaffe oss en
posisjonell fordel, f.eks. kan et offer fører motstanderens brikker på avveier
og bane vei for et angrep. Andre ganger kan et offer være helt nødvendig for å
sikre oss en remis, f.eks. ved å ofre en offiser for å få evig sjakk.
Offer er følgelig en viktig del av sjakken og må kunne beherskes. Vi må vurdere
egne offermuligheter og selvsagt også motstanderens. Når skal vi ofre? Ja, den
som kunne svart riktig på det spørsmålet hadde nok vært en kløpper i sjakk.
Noen ofrer ikke uten at de er helt sikre på at offeret fører til det ønskede
resultat. De må ofte foreta lange og riktige analyser oppe i sitt hode. Andre
stoler på sin intuisjon og ofrer ofte uten helt å ane konsekvensene. Den som er
mest kjent for det siste var offer- og kombinasjon-
og tidligere verdensmester, Micahail Tal, fra Riga
hovedstanden i Latvia (tidl. Sovjet) med økenavnet Trollmannen fra Riga. Han
ofret ofte på intuisjonen og selvsagt også når utgangen av offeret var gitt,
slik som i dette tiende og avgjørende partiet mot Bent Larsen i
kandidatturneringen i 1965.
Diagrammet viser stillingen etter Bent Larsens siste trekk 33. Dd6. Og Tal
ofrer elegant løperen med 34. Lc5!! og Larsen måtte ta imot med Dxc5. 35. Te8+
Tf8 36. De6+ Kh8 37. Df7 Oppgitt. 1-0. Her var ikke løperofferet så uklart.
Skal man ta sjanser og stole på intuisjonen eller skal man ikke ofre før man er
100% sikker om at offeret gir en eller annen form for
gevinst? Jeg, Gunnar, har en regel om at det jeg ser på brettet må jeg stole på
og spille ut i fra. Uansett hvor godt jeg spiller er det et eller annet som kan
bli oversett både når det gjelder hvilke muligheter som ligger i stillingen og
egne analyser i forkant av et offer. Man må ha det klart for seg at det kanskje
finnes et motoffer eller en flott parade som man kan ha oversett. Men det må vi
som stoler på intuisjonen leve med! De andre som ikke ofrer før de er 100% sikre må gjerne spille sine kjedelig og mer feilfrie
partier som ofte kun fører til remis mot jevnbyrdige motstandere. Kanskje får
de mer poeng enn oss, men ikke så stor glede som når vi lykkes med vårt offer
basert på intuisjonen. Den som intet våger intet vinner! Spill derfor på
intuisjonen når du føler for det. Du må stole på den om du skal ha det gøy på
sjakkbrettet!! Nylig var jeg på Gausdal og spilte i ELO-gruppen
under Gausdal Classic II 2003. Der fikk jeg til et
offer mot min klubbkamerat,
24. ... Sc4!! Setter Springeren rett i slag for kun en bonde. 25. bxc4
Alternativet er Lg1 men det er vanskelig å se hvordan hvit skal holde stand da.
25. ... dxc4 26. Lf1 c3! 27. Tee2 Ld5 28. Tgf2? 28. Le4 29. Lg2 Lxb1! Bort med
den beste forsvarsbrikken! 30. Kxb1 b3! 31. axb3 Db6 32. Kc2 Tfb8 33. Kd1 Dxb3+
34. Tc2 Ta1 35. Lc1 Txc1 36. Kxc1 Db1++. 0-1.
Albins motgambit 1. d4 d5. 2. c4 e5!? 3. dxe5 d4!
Her kommer et lite innspill i sjakkens åpningslabyrint. (Husk at spillet har
tre faser, se spaltens første del). For enkelte av oss som er medlemmer i
Tønsberg Schacklubb er Albins motgambit en spesiell
åpning som vi har en forkjærlighet for. Gunnen til
det er at klubbens store sjakkspiller, Ernst Rohjan , hadde åpningen på
sitt repertoar og det faktum at han høstet mange store triumfer med åpningen.
En av årsakene var at åpningen på den tid Rohjan
spilte, ikke var analysert skikkelig og av den grunn ble sett på som meget
tvilsom for svart. Teoretikerne mente at hvit fikk fordel, i det svart gav bort
en bonde i sentrum uten særlig kompensasjon. Men Ernst Rohjan
så annerledes på det. Han oppdaget at svart, fikk lammets hvits utvikling med
d4! og fikk sine egen brikker hurtig i spill og
erobret et tempo eller to for bonden. For en angrepsspiller av Ernst Rohjans format var det ofte nok til å dra hele poenget i
land.
Før vi går inn på selve teorien er det grunn til å nevne at Martin Bogen også
er en flittig bruker av åpningen. Selv har jeg brukt åpningen med svart, men
med vekslende hell. Med hvit har jeg kommet ut for åpningen i ny og ne, jeg har
derfor lært meg et system mot åpningen. Selv om jeg har på følelsen av at
åpningen er best for hvit, så er det så mye gift i den at den er fullt spillbar
for svart. I år har jeg møtt to NTG-spillere, Ole J. Valaker i Østlandsserien og Emil Adestein,
i Telemark Open som benyttet åpningen mot meg. Det
skulle vel også borge for at NTG med selveste GM Simen Agdestein i spissen er
av samme oppfatning?
Albin motgambit er oppkalt etter Adolph Albin, 1848-1920,
født i Bukarest , østerisk
spiller og skribent. Han innførte systemet i praktisk spill rundt 1890. Adolph Albin er også kjent for å ha kommet med en god
læresetning i sjakk og som også gjelder i annen idrett .
"I sjakk er det en grov feil å undervurdere motstanderen".
Undervurderer du din motstander tar du ofte lett på oppgaven og ikke yter ditt
maksimale. Partiet kan da ende med at du taper for en vanligvis dårligere
motstander. Og det er vel ikke bra om du skal bli best mulig?
Tiden er en viktig faktor i sjakk
Målet i sjakk er å sette motstanderen sjakkmatt innen den tiden som gjelder for
partiet. Det er derfor viktig å rasjonalisere med tiden! Der vi er sikre på
svartrekket på motstanderens siste trekk utfører vi det uten å nøle. Mange
sløser bort tiden på selvfølgelige trekk. Ikke la det skje! Du kan komme i
tidsnød. Og det er ikke særlig lurt! For det er som oftest i tidsnøden de
forferdelige feiltrekkene, kalt bukkene, kommer. Intet er mer ergerlig i sjakk
som når du har spilt din motstander i senk eller spilt helt jevnt og så bukke
bort hele stillingen på grunn av tidsnød. Mange kan åpningene på rams, andre
kan dem ikke. De første bør spille trekkene så fort som mulig for å vinne tid.
De andre som ikke er så opptatt av å pugge åpninger må lære seg
grunnprinsippene i åpningsspillet slik at de også kan spare tid. Spart tid i
åpningen gjør at vi kan bruke mer tid på resten av partiet. Kan vi også
sluttspillteknikkene blir det mer tid til midtspillet hvor stillingen på
brettet som oftest er mye mer komplisert og hvor vi har størst behov for å
tenke lenger på hvert trekk.
Det som er skrevet ovenfor kan alle sjakkspillere nikke anerkjennende til er
god medisin for å unngå tidsnød. Men hvor ofte glemmer vi bort oss og ikke har
benyttet medisinen, og havner i durabelige tidsnøddueller
hvor både du og motstanderen er i ekstrem tidsnød og hvor feiltrekkene
florerer? Det skjer beklagelig vis oftere enn nødvendig. Utgangen på slike tidsnøddrama er ofte helt tilfeldig for det har lite med
sjakkferdigheter å gjøre, men mer med at nervene er i ulage og dermed er
kontrollen på brettet helt borte vekk. Vi er mer opptatt av å greie tiden enn
stillingens krav og katastrofen inntrer. Bukken(e) kommer og vi taper hele
partiet eller gir bort et halvt poeng i en vunnet stilling. Ergerlig ikke sant!
Men du kan kun skylde på deg selv. For du har glemt medisinen - rasjonaliser
med tiden.
Rating i sjakk
Det antas at menneskene alt fra skapelsens tid har vært
opptatt med å konkurrere om å være best. I de fleste sportsgrener er det ofte
lett å finne den beste utøveren. Den som hopper høyest eller lengst, løper
fortest osv. kan utropes som den beste uten noen innvendinger. For der er
måleenheten helt klar. Verre blir det i idrettsgrener der prestasjonene skal
bedømmes etter skjønn, f.eks. i turn, kunstløp på skøyter, stup osv. Hva med
sjakk? Jo, der har amerikaneren Arpad E. Elo
utarbeidet er ratingsysstem som ble tatt i bruk av FIDE i 1970 og siden vært benyttet for å finne den beste
sjakkspilleren i verden.
Ratingsystemet er basert på statistikk og
sannsynlighetsteorier. Et numerisk system hvor spillestyrken (ratingen) mellom
to spillere gir seg utslag i sannsynligheten for gevinst for den høyest ratede spilleren. Systemet bærer oppfinnerens navn - Elo-systemet. Det samme gjør ratingen som fremkommer ved
bruk av systemet - Elo-rating. På grunn av nyanser i
faktorene som er lagt til grunn i systemet, har det oppstått forskjell i den
norske og den FIDE- baserte (internasjonale) Elo-ratingen. De norske Elo-tallene
ligger noe lavere enn de FIDE-baserte. Vil du vite
mer om det norske og FIDE-baserte Elo-systemet
slik at du kan beregne din egen Elo-rating, må du få
deg en kopi av NSF`s håndbok hvor emnet finnes. Spør
lederen i klubben, så skaffer han deg en kopi. Det er et nokså komplisert
system å sette seg inn i, så det letteste er å benytte seg av programmet Eloxpert. I tillegg kan du sjekke din ratingprestasjon
etter en turnering på denne siden: Elo-kalkulator for
sjakk. Minst hvert halvår offentliggjør FIDE og NSF sine offisielle Elo-tall.
De
forferdelige bukkene
Hvorfor bukker man, kan man unngå å bukke og hva skal vi gjøre
for å unngå disse fatale feiltrekkene? Om dette emnet kan det sikkert skrives
mange bøker. Men en ting er sikkert; det er nervene som spiller oss et puss.
Ofte har vi allerede innkassert seieren og spiller derfor overfladisk. Vi tror
det hele er plankekjøring og gjør et trekk eller flere som vi tror avgjør
partiet. Vi slapper av i konsentrasjonen og har sluttet å tenke! Det hele blir
en katastofe. I stedet for et helt poeng eller et
halvt blir det null. Her kommer det noen eksempler:
Stillingen er fra Bergen Chess International 2002 og
oppstod i partiet mellom bergenserne Per Manne, SK 96 (hvit) og Ole Valaker, NTG (svart). Svart trakk
i sitt 102. trekk ... f2 -f1 Dronning?? Og var helt sikker på at hvit ville gi
opp. Men, nei Valaker hadde sovet i timen. For hvit
ofrer bare tårnet med 103. Td8+ osv. og sort kan ikke ta det på grunn av at
hvit blir patt!!. Med andre ord remis. Forsøk selv,
men hold tårnet på 8 raden! Og evig sjakk er resultatet dersom svart ikke vil
ta tårnet!
Stillingen er fra det åpne NM 2001. Jeg spilte svart og trakk elegant b4 og
Richard Flores fra Nittedal gav opp. Han trodde som meg at partiet var tapt.
Men sjakk er et forunderlig spill! Da bulletinen kom ut var mitt trekk b4
forsynt med ??. Stillingen er remis. Hvit skulle ha
spilt Kd3!. Men jeg skulle ha spilt a4!! i stedenfor b4??. Her var det begge
partene som ikke var stillingen voksen. Etter 1 ... a4 2. bxa4 bxa4 3. Kd3
a3 4. Kc3 c4! 5. Kc2 Kxh4 6. Kb1 c3 7. Ka2 c2 og hvit er i knipe. Svart får dronning.
I turneringene i klubben vår har FRITZ funnet mange trekk som er forsynt med ??, som betyr en grove feil og
som oftest må betegnes som en bukk. For de som vil se på mer grove feil, bukker
om man vil, kan finne mye stoff på våre turneringssider!
At stort sett alle sjakkspillere bukker er konstatert, men kan vi unngå dem?
Neppe helt, for sjakk er en hjernesport hvor hjernen blir utsatt for store
påkjenninger under partiets gang. Jo lengre og mer komplisert partiet er, desto
større blir belastningen. Vi trenger derfor god kondisjon for å holde
hjernekapasiteten på topp lengst mulig. Men i tillegg må vi ha god mental
helse. Det hjelper ikke særlig mye med god kondisjon om den mentale helse er i
ulage. Blir vi stresset av kompliserte stillinger kommer bukkene oftere. Vi må
derfor kunne roe ned nervene og holde hodet kaldt. Men det er lettere sagt enn
gjort når tankene raser rundt i hodet og du også i tillegg har en forferdelig
tidsnød å kjempe mot. Sjakk er ikke lett, men gøy! Du må nok leve med noen
bukker i ny og ne, selv om du holder deg til oppskriften ovenfor. Se også
artikkelen om at tid er en viktig faktor i sjakk.
Hvem er Norges sterkeste sjakkspiller - Simen eller Magnus?
Ser vi nøkternt på den offisielle FIDE-ratingen pr. januar 2004 er Simen Agdestein klart foran Magnus Carlsen. Simen har 2585 i ELO
og Magnus 2484 ElO, dvs. klar forskjell på 101 poeng
i Simens favør. På FIDE-listen i september/oktober
var forskjellen 123 poeng. Den siste FIDE-listen
baserer seg på Simens turneringsseier i Irland i
høst, der han gjorde en ratingprestasjon på 2683, noe
som ble betegnet som en av Simens største sjakktriumfer, og på Magnus'
kjempemessige turneringsaktivitet i høst på jakt etter sin første
Stormesternorm. Dette lyktes ikke helt i så måte, selv om resultatene for en
12/13 år gammel gutt ikke var å kimse av. Men han halte innpå Simen sakte men
sikkert. Etter sin sensasjonelle seier i C-gruppen i Corus
i Nederland, hvor han vant med 10,5 poen på 13 runder
og gjorde en ratingprestasjon på 2702 i ELO (kan ikke
huske at noen nordmann har hatt en slik høy ratingprestasjon
noen gang), er det grunn til å stille spørsmålet om ikke vårt store supertalent
på 13 år, Magnus, for tiden ikke er Norges sterkeste sjakkspiller? At Simen nok
fremdeles ligger foran på rating-listene kan nok
hende. Men det kommer mest av at det er en viss treghet i systemet når en har
en lavere rating fra før. Den måler ikke
spillestyrken til de enkelte spillerne pr. dato, men drar med seg en tidligere
spillestyrke. Så min ærbødige påstand er at Magnus Carlsen pr. i dag er Norges
sterkeste sjakkspiller!
Simen, som er Magnus lærer, må nok trolig heretter se langt etter elevens ferd
mot verdenseliten. For Magnus har målsetningen klar: først Stormestertittelen,
så skal ha spise kirsebær blant de store! Han trener minst 5-6 timer hver dag
med sjakk. I tillegg holder han seg i fysisk form med jogging, fotball og
skiturer m.m. Han går ikke på skole, men er proffspiller i sjakk og deltar
flittig i turneringer. Etter at han vant i Nederland og med ett ble
verdenskjent mangler det ikke på innbydelser. Han kan nå velge og vrake blant
attraktive turneringer rundt om i verden. Sånn er det å være verdensstjerne 13
år gammel.
Copyright © 2003-2004 Tønsberg Schackklubb