Tordenstierner på Gullaug:
Nils Tordenstjerne var den første i rekken.
NB! Nils Sveinsson har nok aldri bodd på Gullaug selv.

2. Hans sønn Jon Nielsen Tordenstierne til Gulloug, hvis Hustru var Maren Pedersdatter Kalip. Hennes far var Peder Hørlochsen Kalip til Langsæter i Trøgstad sogn, Laugmann i Borgesyssel; hendes Moder var Sigred Pedersdatter Hvittenstierne af Olsnæs paa Tiønsland i Vigen.

3. Sønne-Sønn har vært Ouden Jonsen Tordenstierne til Gulloug, hvis Hustru var Raugne Mathisdatter Winther.

4. Jon Tordenstierne til Gulloug; hans Hustru var Magdalena Henrichsdatter Malting. Hennes far var Henric Iespersen Malting til Holmegaard på Langeland.

5. Ouden Jonsen Tordenstierne til Gulloug; hans Hustru var Aarsilla Evensdatter Kiegstad.

6. Niels Oudesen Tordenstierne til Gulloug; hans etterlatte enke er Martha Livia Bache, Datter av Hr. Rasmus Nielsen Bache, Sogneprest til Hurum Prestegield.

7. Ouden Nielsen Tordenstierne døde uten arvinger 21. februar 1771.

Døtrene giftet seg  med bønder. Adelsbrevet av Konge Hans er datert i Kjøbenhavn den 20. juli 1505, "allernaadigst fornyet af Højst-Salige Konge Christiano Sexto den 5te Febr. Ao 1734"

Kilder for "Tordenstierner på Gullaug": www.vigerust.net  og www.lier.kommune.no

O. Rygh, Norske Gaardnavne:
Gullaug. Gwlaa DN. VI 419, 1413 Gwlla DN. V 660, 1482 Gulaa, Gullaa NRJ. IV 76,1528. [Gullaag NRJ. IV 326, 1528]. Gullaa 1557. Gullo 1578.1593.1/1, 1/1. Guloug JN. 97. Gullough 1593. Gulloe 1617. Gullov1723. Gaarden ligger lavt ved Dramsfjorden. Første Led er vel snarest Adj. gulr "gul".
Om Skrift-formen se Gol GN. 14.

 besøk siden 8. aug. 2004

 
Tordenstiernes adelige priviligerte setegård,
Søndre Gullaug i Lier, Buskerud.


Jeg har nå publisere det som omhandler Tordenstjernes adelige privilegerte setegård, søndre Gullaug i Lier, fra Fredrik Grønvolds Slægts-Krøniker 1500-1800.
 
Skrevet om hans verk:
Om de grønvoldske slektskrøniker (Nordens mest monumentale slektshistoriske forfalskning)
«Den detaljgranskning som jag här på några punkter företagit, har knappast varit av nöden. Även utan en sådan framträder arbetets verkliga karaktär tillfyllest klart och det är egentligen bortkastad möde att på detta mackverk ödsla vetenskaplig kritik.»
Nils Ahnlund i anmeldelsen av Fr. Grønvold: Slægts-Krøniker 1500-1800 (1924) i Personhistorisk tidskrift 1925.

På bakgrunn av anmeldelsen fra 1925 har jeg gjort meg noen tanker om jeg i det hele tatt burde publisere det han har skrevet, på internett, men siden det ikke er så mye slektsrelatert velger jeg å gjøre det. Det som er av personnavn ser for meg ut som stemmer når det gjelder Tordenstjernene.

Denne historiene må man da selvfølgelig vie en viss skepsis.
Om det ikke er sant så er det i alle fall godt funnet på.

1. feb. 2004 Tommy


Forord til Slægtskrøniker  1500-1800, Fr. Grønvolds verk utgitt 1924:


Fr. Grønvold, Kgl. Fuldmægtig, f. 1837-1929.

En Pronation, for ei at sige Pronuntiation.

       Det er mig magtpaaliggende strax at faa bemærket følgende: Disse Krøniker var oprindelig bestemt alene for Slægten og kun for den : der er derfor medtaget (væsentlig i Noteform) adskilligt som alene var bestemt for dennes Medlemmer, da Bogen var tænkt udgivet kun som Manuskript til Distribution blandt dem.
       Det blev mig imidlertid umuligt - foruden mit fleraarige ikke lidet besværlige og bekostelige personlige Arbeide - hvorved jeg gik glip af en ikke liden aarlig Indtægt - tillige selv at bekoste Bogen udgivet i denne særligt for mig som uformuende Pensionist trykkende økonomiske Tid.
      Det var derfor et uventet Held for mig, at flere forstaaelsesfulde Personer - deriblandt en Universitetslærer med et landskjendt Navn som Historiker - for hvem jeg traf til at oplæse Dele af Manuskriptet, fandt dette værd til offentlig Udgivelse og derved hindrede det fra at gaa "ad undas"; derfor min hjertelige Tak, særligt til Docent Jacob S. Worm Muller og Dr. theologiæ Chr. A. Bugge.
       Det bør vistnok ogsaa bemærkes eller anføres som Undskyldningsgrund for sproglige og litterære Mangier ved Bogen, at jeg har havt liden Tid og derfor skrevet acurrente calamo» og fundet det mindre nødvendigt ligeoverfor Slægten at pynte paa Sproget! jeg gaar desuden i mit 86 Aar.

       Krøniken skal altsaa i sidste Liten udgives offentlig, men jeg har hverken Tid eller Anledning til at forsøge mig som "litterær Pyntekone".
         Jeg la'r det da som min Oldefar Oberste Fr. Martinus v. Grønvold gjerne sa : (særlig under alvorlige Forhold f. Ex. ved Duellen i Itzehoe, hvortil han blev udfordret), "Udi Vorherre, hans Naffn och naadige Bestyrelse staae til".

Fr. Grønvold.

Les kapitlet vedr. Gullaug her


 
 
Med tillatelse fra Norsk Kartverk
Drammensfjorden og noe av Lier i 1854


Utsikt fra Paradisbakkene mot Drammensfjorden, 1835.
På kartet over ser du en rød prikk hvor bildet er malt fra. Gullaug må ligge på en av oddene som du kan se ute i fjorden.


Dette maleriet fra Paradisbakkene er malt på nesten samme sted som maleriet over.