|

Marsvinets språk

Veien til et marsvins hjerte, er gjennom dets mage, sier man! Og det kjenner vel enhver marsvineier til?
Marsvin er nemlig eksperter på å si ifra til eieren sin om at en matbit av noe slag hadde passet bra, nesten alltid...
Men marsvinene er flinke til å si ifra om andre ting også.
I motsetning til andre gnagere, gjør marsvin dette ved å lage lyder!

Marsvinet har forskjellige lyder som de bruker for å varsle forskjellige situasjoner:
Dype brummelyder: "Fare på ferde!"
Et slags advarselssignal. Marsvinet lager denne lyden når det hører fremmede lyder, eller når det ser noe som beveger seg brått. Hvis det er flere marsvin i rommet, vil de på skift gjenta lyden til faren er over.
Hannen lager en tilsvarende, men også vedvarende brummelyd når han skal lokke på hunnen.
Pludrelyd: "Jeg koser meg!"
En kjælen, lav koselyd. Marsvinet lager den når den er i eierens hender eller når to marsvin snakker sammen. Dette er et uttrykk for sosial velvære og kan minne litt om kattens maling.
Hysteriske hvin: "Jeg vil ikke!"
En høylydt protest hvis hannen er for nærgående hunnen, eller hvis det er noe annet som ikke passer seg helt for dyret; altså noe det ikke liker!
Lange hyl, mathyl: "Jeg vil ha mat!"
Et gjennomtrengende, langtrukkent hyl når dyret er sultent og det hører en lyd som det forbinder med mat; f.eks. at du rører høyposen eller rasler med tørrfôret. Dette er også en slags kontaktlyd mellom to marsvin som har kommet vekk fra hverandre. F.eks. lager en unge denne lyden når den har kommet for langt unna moren sin.