Egil Tvedt og hans schweizerstøvere 

På treffet i 2001, jubileumstreffet, ble Egil Tvedt tildelt diplom som den eneste i schweizermiljøet som har klart å få fram fire!! jaktchampioner, og til alt overmål; av egen avl. I tillegg er han NM-vinner med dobbeltchampion Zenta, som vant NM i 1988 arrangert av Buskerud HHK i Flesberg. Nå har han selv slått sin egen rekord, og fått fram ytterligere en jaktchampion. I motsetning til mange andre har Egil vært tro mot sin rase i hele sitt liv, og så vidt en kan skjønne,  har han alltid hatt gode hunder.

Den første schweizerstøveren han var borti, var Bello født i 1953 som faren hans eide. Alle de hundene Egil har hatt siden, kan tilbakeføres til denne hunden. Fra Bello fikk de en tispevalp som hette Belli som bl.a. fikk 1. premie på utstilling. Egil sier disse to var like gode som de hundene han har hatt siden, men det tok litt tid før han brydde seg om å stille på jaktprøver.

Etter Belli har Egil nå hatt 5 championer på rad, og det har vært mor-datter hele veien. Den første var Sveisa. I likhet med moren Belli hadde den ordentlig schweizermål med hyling bl.a. i tapet.  Datteren Zenta, NM-mester fra 1988, nådde den imponerende alder av 16 år og 5 mnd. og jaget til det siste 1. premieloser. Den neste championen var Tanja. I tillegg har han Caisa som ble jaktchampion på Hallingdalsprøva, vel 3 år gammel. Siste tilskudd på stammen er Chess, som er etter Caisa igjen, og som 26.-27. februar 2002 besto eliteprøven i Løten med 1. EP med den glimrende poengsummen 358! Chess var da 2 år og 10 mnd. gammel!

En kan lure på hvordan Egil klarer og få bare gode hunder. Han svarer slik som mange gjør som har gode hunder. Han gjør ikke noe spesielt. Hans beste våpen er tålmodighet. Han har en egen evne til å forstå sine hunder, også når losene ikke er så gode. For mange er det tabu å slippe to hunder sammen, men ikke for Egil. Det er en del av opplæringen.  Forutsetningen for dette er at hunden som er læremesteren, må være rådyrrein og ikke slå til hvis unghunden skulle begynne å jage rådyr. Samtidig må unghunden vise sjølstendighet når den slippes aleine.

Egil er bekymret for schweizerstøverens fremtid siden bl.a. de årlige registreringstallene har blitt alt for lave. Det er viktig at valpene kommer til folk som bruker sine hunder, trener dem godt og bedriver jakt. Det er fint at folk stiller på jaktprøver med sine hunder bare ikke konkurransen tar overhånd. Skal harejakta fortsatt ha noen fremtid, må den forbli en hobby, mener han.

Egil Tvedt var i unge dager en stor idrettsmann. Hans største bragd var juniormesterskapet i kombinert på 50-tallet. For de som følger med i Birkebeineren, har navnet Egil Tvedt en egen klang. Han har nemlig vært totalvinner av verdens tøffeste turrenn 2 ganger. På 32 starter har like mange merker!! 

Hans kone Jorun, født Øvergård, er ikke snauere. Med sitt lag Sørskogbygda, ble hun norsk mester 3 ganger. I tillegg hadde hun over 50 landskamper i en tid da det ikke var så mange landskamper som i våre dager. Som vi skjønner, en meget sprek familie.

Man slutter ikke å leike fordi om man er jaktchampion. Zenta og Tanja i lystig leik.  

Egil med tre jaktchampioner. Fra venstre: Zenta, Caisa og Tanja

NJCH Sveisa 7309/73

NJCH NUCH Zenta 12121/83

NM-vinner -88

NUCH NJCH Caisa 14801/95

N UCH N JCH Chess

10639/99

Jorun hjelper Sveisa litt i starten. Mora Belli hadde nemlig for lite melk.