Monty Norman som tidligere hadde jobbet sammen med produsent Harry Saltzman var mannen som skulle lage filmmusikken til Dr. No. Monty Norman var kjent for sitt forhold til calypsomusikk, noe som var på moten i starten av 60-tallet. Monty Norman hadde imidlertid liten erfaring med filmmusikk. Hans styrke lå i jazz, sanger og musikaler. Regissør, produsenter og klipper Peter Hunt var mindre imponert når Norman la frem sitt endelige produkt. Filmmusikken var for "Jamaica-preget". Monty Norman hadde også fått i oppdrag å lage et tema som kunne brukes i de kommende James Bond-filmene. Tema som Monty Norman ønsket å bruker var Dr. No's Fantasy (spor 11). Når ikke denne ble godtatt, ville Monty Norman bruke Underneath the Mango Tree. Igjen fikk han nei. 

Tiden gikk og noe måtte gjøres. En rekke kjente og store navn ble vurdert, men dette begrenset seg fort på grunn av et stramt budsjett. Det var etter hvert en bekjent av klipperen Peter Hunt som kom opp med John Barry og hans orkester The John Barry Seven. John Barry var bare 29 år på denne tiden, men var allerede en fremadstormende komponist men store talenter. Harry Saltzman tok kontakt med sjefen i United Artists, Noel Rogers som igjen ringte til John Barry, som gikk med på et møte. John Barry studerte Monty Norman sitt arbeid og mente det ville være vanskelig å lage et tema. Drivkraften ble John Barry sin iver etter å få etablert seg i filmbransjen. John Barry fikk med seg Vic Flick, et av medlemmene fra The John Barry Seven. Resultatet blir The James Bond Theme. Et stykke musikk som nærmest blir definisjonen på James Bond musikken.

I 1963 er det klart for From Russia With Love. Borte er Monty Norman, selv om han i denne og de resterende filmene blir kreditert The James Bond Theme. John Barry fester sakte men sikkert grepet. Han laget et soundtrack som er tidsriktig og som også skulle sette standarden for en rekke filmer av samme sjanger. John Barry fortsetter helt frem til The Living Daylights i 1987, med unntak i 1973, 1977 og 1981 i filmene Live And Let Die, The Spy Who Loved Me og For Your Eyes Only. Ved Live And Let Die var han ikke tilgjengelig. Tidligere Beatles-produsent George Martin fikk oppdraget med å lage musikken. Deretter lå han i klammeri med skattemyndighetene når The Spy Who Loved Me og For Your Eyes Only skulle lages. Ansvaret for musikken i disse to filmene ble delegert til henholdsvis Marvin Hamlisch og Bill Conti. Filmen som kom i mellom de to, Moonraker, ble spilt inn i England og Frankrike, noe som gjorde det mulig for John Barry å bidra. Når turen var kommet til Licence To Kill var det sykdom som satte en stopper for John Barry. Michael Kamen ble mannen som skulle ta over. Etter en pause på seks år var endelig en ny James Bond film produsert. Eric Serra fikk ansvaret med å ta musikken inn i en ny tidsalder.

Musikken til Tomorrow Never Dies, The World Is Not Enough og Die Another Day ble komponert av David Arnold. Samtidig som musikken hans er forskjellig fra tonene til John Barry, klarer han å trekke inn gamle biter inn i musikken. Han har også gitt ut et album med navnet Shaken And Stirred - James Bond Project. Der har han fått med seg en rekke kjente artister og mikset sammen nye versjoner av de gamle sangene. Meget bra!

Suksess har det også vært blant tittelsangene til James Bond filmene. En rekke store og kjente navn har fremført sangene mens fortekstene har rullet; Shirley Bassey, Tom Jones, Paul McCartney & The Wings, Duran Duran, Tina Turner, Madonna og ikke minst norske A-ha.

Utgivelsen av filmmusikken

Interessen for filmmusikken til James Bond har alltid vært til stede. Til tross for den store interessen fra publikum, har ikke platebransjen gitt filmmusikken til James Bond den oppmerksomheten den fortjener. Før CD-spilleren gjorde sitt inntog på 80-tallet, ble filmmusikken fra de tidligere filmene utgitt på LP. Dette satte sine klare begrensinger når det gjaldt lydkvalitet og kapasitet målt i minutter. Etter hvert som CD-spilleren etablerte seg på markedet, så platebransjen muligheten til å gi ut store menger musikk på nytt. LP-utgivelsene ble spilt over på CD-plater. Resultatet var CD-plater med samme antall spor og urestaurert musikk.

Hovedproblemet med filmmusikken til James Bond, var at mange spor aldri fant veien til fansen. Redningen ble plateselskapene Rykodisc og Silva Screen som kom med noen av disse sporene. På et tidspunkt overtok Rykodisc rettighetene til For Your Eyes Only, Octopussy og The Living Daylights. Disse tre ble utgitt i forbedret form og med flere spor som tidligere ikke var utgitt. Silva Screen på sin side svarte med serien James Bond Back In Action 1 og 2, en samlingen med gamle og nye spor fra James Bond-filmene.

Rykodisc mistet etter hvert rettighetene og EMI tok igjen kontroll over disse. I 2003 bestemmer EMI seg for å gi ut filmmusikken til hele 16 av de 20 filmene på nytt. Denne gangen har all musikk blitt forbedret lydmessig og noen av CD-platene har fått en rekke ekstra spor. Til sammen er inneholder den nye serien 60 spor som tidligere ikke har vært utgitt. Filmene Licence To Kill, Tomorrow Never Dies, The World Is Not Enough og Die Another Day er ikke tatt med i denne omgangen. Rettighetene til Licence To Kill eies i dag av MCA og dermed er det lite EMI kan gjør med den. Håpet ligger i at EMI med tiden også overtar denne retigheten.

Utseendemessige er det lite forskjell fra de første utgivelsene. Man har valgt å beholde de gamle coverne og heller satt på en svart stripe med teksten "James Bond 007 Remastered". Baksiden har byttet farge fra hvit til svart og blå. Den store forskjellen ligger i heftet som følger med. Her får man informasjon om musikken og filmen. 

De nye CD-platene hører absolutt hjemme hos alle trofaste tilhengere av James Bond. Den gode lydkvaliteten, de ekstra sporene og de flotte heftene gjør dette til en god investering. CD-platene selges som såkalte Nice Price og får dermed en pris rett i underkant eller overkant av 100 kroner CD-platene kan kjøpes i din lokale platebutikk eller i en av mange nettbutikker.