James Bond 007

STARTSIDEN HISTORIEN FILMENE ROLLENE MUSIKKEN LINKER DIVERSE

Ønsker for Bond 21

James Bond på film har i skrivende stund eksistert i 42 år, noe som må kunne betegnes som meget imponerende. På disse årene har det blitt laget tjue offisielle James Bond-filmer og to uoffisielle filmer. Publikum har fra første dag trykket agenthelten til sitt bryst, noe som har gitt klinkende mynt i kassen til det mektige filmselskapet som står bak i kulissene. Som nevnt på historie-siden har James Bond-filmene bestått av en rekke høydepunkter, men også noen nedturer.

Mange vil hevde av det var Sean Connery som var James Bond og at det var han som hadde de beste filmene. Slik er det for mange, originalen er alltid best. Heldigvis befinner ikke undertegnede i denne kategorien. For meg har James Bond vært så mye mer en Sean Connery og filmene hans. Selvsagt har de første årene av James Bond-eventyret gjort et imponerende inntrykk, men det blir galt å overse de mange andre godbitene som fulgte videre.

Men i løpet av de siste James Bond-filmene mener jeg å se en tendens som jeg ikke liker. James Bond-filmene begynner "å ta opp" kampen mot de andre storfilmene som dukker opp fra tid til annen. I sin iver etter å vinne publikum gjøres filmene enda mer kommersielle og med det forsvinner noe av særegenheten ved James Bond. Personlig mener jeg at det finnes et klart skille mellom The Living Daylights og Licence To Kill. På mange måter blir The Living Daylights stående som den siste "ordentlige" James Bond-filmen. Den føyer seg inn i rekken av de gode tradisjonene til de foregående filmene. Nedenfor vil jeg prøve å sette opp hva som fungerer bra og hva som bør endres.

Finnes det et skille etter The Living Daylights?

Dette fungerer bra i James Bond-filmene:

Produsentene Etter Albert R. Broccoli sin bortsang er det Barbara Broccoli og Michael G. Wilson som har produksjonsansvaret. Det finnes neppe andre personer som kjenner James Bond bedre enn disse to. De har uttalt at de fører fars livsverk videre, et livsverk som Albert R. Broccoli var redd for at andre skulle ødelegge. Men pass på produsenter: Det finnes rusk i maskineriet!

De faste skuespillerne Pierce Brosnan, Judi Dench og John Cleese fungerer alle meget bra i James Bond-filmene. Ser ingen grunn til at Brosnan må skiftes ut slik mange antyder. Han har elegansen, sjarmen, humoren, brutaliteten og utseende som kreves av agentskikkelsen.

Manusforfatterne Neil Purvis og Robert Wade er kanskje de som har fått mest negativ omtale i de siste årene. Men faktum er at disse i løpet av de siste filmene har klart å skape en kontinuitet. De har klart modernisere konseptet, samtidig som de har tatt vare mange av de gamle elementene. Replikkene er fremdeles mange og gode! Kan med fordel bli flinkere til å hente elementer fra Fleming sine tekster.

Fortekstene Ingen tvil om at Daniel Kleinman har ført Maurice Binders tradisjoner videre. Kleinman har fornyet fortekstene på en imponerende måte, samtidig som han følger sporene som allerede er lagt. I Die Another Day så vi hvor godt det fungerte med filmklipp sammen med fortekstene.
Usikre momenter i James Bond-filmene:
Filmmusikken David Arnold er ingen John Barry! Arnold har gjort mye bra for filmserien, men jeg føler at han begynner å kjøre seg fast. Mye av musikken blir for lik og Arnold sliter med å lage gode temaer slik John Barry gjorde i sin tid. Det er ikke uten grunn at John Barry har blitt definisjonen på James Bond-musikken.

Scenografi I Die Another Day klarte scenograf Peter Lamont å ta oss med tilbake til den tiden Ken Adams briljerte med sine skapninger i You Only Live Twice, The Spy Who Loved Me og Moonraker. Ser vi bort i fra den siste filmen, har dette vært et stort savn.
Dette fungerer ikke i James Bond-filmene:
Regissører Tidligere hadde James Bond-filmene samme regissør i flere filmer. I Pierce Brosnan sine fire filmer har man operert med fire forskjellige regissører. Slikt gir ikke kontinuitet. Terence Young og John Glen klarte nettopp det. De to hadde ansvaret for henholdsvis tre og fem filmer. Dagens ordning innbyder muligens til holdningen "Denne James Bond-filmen skal bli enda større og bedre".

Tittelsangene Mange store navn har vært i aksjon de siste årene, dog uten å skape de beste resultatene. Sangene holder absolutt mål på et generelt ståsted, men mangler noe av stemningen. For å si det på en annen måte: Madonnas sang kan ikke måle seg med Shirley Basseys Goldfinger eller Carly Simons Nobody Does It Better.

Spesialeffektene Mange av effektene som ble levert i Die Another Day er noe av det pinligste som er opplevd mange år. James Bond har alltid vært kjent for gode og ekte stunteffekter, og da blir det galt når datamaskinene skal erstatte virkelig arbeid.

Troverdigheten I James Bond-sammenheng er det allment akseptert en liten grad av "det umulige". Men å utstyre agenten med en usynelig bil, fungerer rett og slett ikke. Slike ulykker tåler vi ikke flere av. Tidligere ble det hevdet at alle James Bond sine eventyrlige påfunn lot seg gjennomføre, tross alt!

Like forutsetninger Hvorfor skal James Bond sine fiender på død og liv stille i samme klasse som helten? Tenker spesielt på Jaguar'en til Zao i Die Another Day. James Bond sine gadgets har alltid overrumplet fienden. Fienden på sin side har stilt med alternativ armering. Slik bør det også være.

STARTSIDEN HISTORIEN FILMENE ROLLENE MUSIKKEN LINKER DIVERSE