Marisko
Nordens
orkidèer. Norden har mer enn 50 ville orkidèer. Mange av
disse gir oss assosiasjoner om tropiske strøk, og de aller fleste
er meget vakre. Mange orkidèer er fredet, men vi bør la alle
orkidèene stå i fred. Denne siden tar først og fremst
opp de norske orkidèene. E-post
Innhold |
|
![]() |
Generelt
Navn Historie Formering Forekomster Biotoper Henvisninger Nettflora |
Marisko står på Rødlista og Bernkonvensjonens lister |
|
Enestående i Norges floraDet er ikke nødvendig å beskrive mariskoen.den er noe helt enestående i Norges flora, og den eneste av våre orkideer som gir en svak avglans av den prakt dens tropiske slektninger kan utfolde. Det er ganske underlig plutselig å stå ansikt til ansikt med en slik skapning midt i en norsk furuskog ! Marisko, Cypripedium calceolus, blomstrer midt på sommeren i juni og juli måned. Den blomstrer relativt lenge, ofte over 14 dager. Men det skulle bare mangle om den ikke blomstret lenge når den først satte igang. Det tar menlig opp til 16 år før Marisko blomstrer, med andre ord en meget lang utviklingstid fra frø til blomst. Det er et meget vakkert syn å se en gruppe Marisko i full blomst, et syn man ikke glemmer så lett. Blomsten er meget vakker, naturligvis for å tiltrekke seg insekter for bestøvning Nord-Trøndelag
|
Historie |
| Fra orkideerne
utvikles et saleppulver, dette blandet med ingefær i varm melk var
en vanlig elskovsdrikk i orienten. Man hadde spesielle salonger hvor man
nød denne drikk, til og med i London fantes det slike salonger for
mindre enn hundre år siden. Det er ikke bare Marisko man tillegger
erotiske evner, også nattfiol, Platanthera bifolia er også
kjent for dette. Olof Schwartz i Sverige forteller at røttene fra
nattfiol ble gitt til trege okser. Linne, også fra Sverige forteller
i sin urtebok fra 1725 følgende: Når en ung, begjærlig
og lysten kvinne får en gammel, lat og sen kar, skal hun preparere
denne urten og gi den til ham, for de gamle har ikke en slik kvikkhet i
sengen som de unge. Flekkmarihånd, Dactylorhiza maculata skal etter
litteraturen ha samme egenskaper, hos germanerne var flekkmarihånd
blomsten til Frigg, fruktbarhetens gudinne.
Nå håper
jeg naturligvis at ovenstående informasjon ikke får alle lystne
til å storme ut i skogen og plukke orkideer. For det første
er de fleste fredet, for det andre er de vakrest der de står i naturen.
Glem heller ikke at det tar opp til 16 år før Marisko blomstrer.
De fleste orkideer tilhører truede arter og må få stå
i fred. Det er heller ikke mulig å flytte orkideer inn i våre
hager. Orkideer vokser opp samen med sopp i jorden, uten denne sopp dør
orkideene.
|
| Porsanger
kommune, Finnmark fylke
I 2001 fant jeg mange flotte eksemplarer av Marisko i Porsanger kommune i Finnmark. Funnet ble rapportert til Universitetet i Tromsø, og ble der klassifisert som verdens nordligste. Roger Johansen [roger.johansen@bluezone.no] Saltdal,
Nordland fylke
Marisko
på Konnerud, Vestfold
Karlsøya
i Troms:
Øya
Rolla i Ibstad kommune i Sør-Troms
Lullestien,
Skibotn
Skibotndalen hører til et av Norges nedbørsfattige områder. Dalen er vakker, med rik flora og fauna. På en tur langs stien kan du se ulike naturtyper som er vanlige her. I dette området vokser blant annet 16 ulike orkideer, deriblant orkideen Marisko. Det er plassert 60 opplysningsplakater som forteller om planteliv, geologi, dyreliv og skogdriftsaktivitet. Versvik
ved Porsgrunn
Planteparken ligger i lia ovenfor Versvik gård. Norsk Hydro satte snart et høyt gjerde rundt parken og forpliktet seg til at eiendommen «ikke kan utnyttes på annen måte, så lenge Naturfredningsforeningen ønsker å opprettholde denne klausul på eiendommen» (IC. G. Gleditsch: Naturfredning i Norge. Årsberetning for 1928, s. 30-32 og H. Resvoll-Holmsen: Årsberetning for 1930, s. 35-41). Da fredningen ble foretatt i 1928, vokste det forholdsvis rikelig med marisko både innenfor og utenfor gjerdet. Utenfor gjerdet fantes det på begynnelsen av 1970-tallet ingen eksemplarer av denne unike planten, og inne på selve feltet er planten bare blitt sjeldnere etter som årene har gått. Når det gjelder flueblomsten, kan en derimot si at den er vanligere utenfor gjerdet enn innenfor. Fra 19. mai 1972 har «Versvik plantepark» hatt reservat-stauts. Dette er den strengeste form for naturfredning i Norge. (Jørn Erik Bjørndalen: Om marisko og flueblom i Versvik, Eidanger. Årbok for Telemark 1972. Fræna,
funn av marisko
Østre
Toten. Oppland fylke
Holmvassdalen,
Fylke: Nordland, Totalareal: 25 km 2, Kommune: Grane
Kruttfjellvegen
i Nordland fylke
I Fjellbotanisk hage i Hemavan kan man oppleve over 400 planter i sin naturlige miljø. Her finnes de fleste planter som vokser i fjellomerådet langs Krutfjellvegen. Når du går i fjellet ser du kanskje reinrose/fjällsippa og den vakre blå bergveronika/klippveronika som finnes på kalkrike lokaliteter over tregrensen, mens fjelltjæreblom/fjällnejlika vokser på tungmetallrik grunn. Er du heldig kan du også oppdage den meget sjeldne, men noe anonyme skredarve/skrednarv. Rødsildre/purpurbräcka, snøsoleie/fjällsmörblomma, og en spesiell art av tettegras, fjelltettegras/fjälltätört vokser på kalkrik grunn med mer utpreget snødekke om vinteren. Snøsøte/fjällgentiana har små og vakre, blå blomster, som lukker seg ved temperaturer lavere enn 10ºC. Rosenrot er en nøysom fjellplante, tidligere ofte brukt både som nærings- og legemiddel og til og med som parfyme. Den vokser på skrinne fjellhyller så vel som på eng, fjellhei og myr, og på ekstremrike myrer kan du finne den sjeldne orkidéen lappmarihand/ lappnycklar. Ballblom/smörbollar og rød jonsokblom/rödblära gir flotte farver i lisidene rundt fjellbjørkeskogen, og på frodig grunn i skogen vokser turt/torta, tyrihjelm/nordisk stormhatt, kvitbladtistel/ borsttistel og fjellkvann/fjällkvanne. På veien ned fra fjellet mot kulturmark og granskog øker artsmangfoldet i vegetasjonen. I Hattfjelldal er den sjeldne, og fredede orkidéen marisko/guckusko funnet i skogområder på kalkrik grunn. Samene brukte ofte vitaminrike planter som kvann, turt og eng-/ fjellsyre
som de kokte til grøt/gompe (gåampoe). Grøten kunne
blandes med reinmelk og sukker og var et viktig tilskudd til kosten. Den
ble ofte lagret i tørket reinvom i spesielle kjellere i forbindelse
med melkeplasser og kåter i fjellet. Kjellerene var solide og dekket
med never og tunge steinheller, men ble likevel ofte plyndret av jerven.
Lågendalen
sør for Kongsberg
Malmøya
ved Oslo
Marisko
i Hedmark fylke
Marisko
på Hvaler i Østfold
Bergåsen
naturreservat, Snåsa
I den kalkrike Bergsåsen, et landemerke som trolig har gitt Snåsa sitt navn (Snòs = fremspringende berg), vokser flere steder konsentrasjoner av den største og mest praktfulle av de nordiske orkideene, marisko (Cypripedium Calceolus). Det er forøvrig sikker påvisning av 15 forskjellige orkidearter i åsen. Finsåsmarka, vest i kommunen, er også et godt orkideområde med rike forekomster av marisko. Denne orkideen ble registrert her alt i 1769 av biskop J. E. Gunnerus. I Snåsa kalles den fruesko og er en kjent midtsommer-attraksjon som kommunens innbyggere er stolte av å kunne vise fram. Alt planteliv i Bergsåsen og all bestand av fruesko er fredet. Finnåsmarka:
Spennende flora
|
Biotoper |
| Marisko trives
best i kalkfuruskog.
Finnes også i lauvskog, rasmarker og berg. Kalkskog finnes spredt i de fleste regioner (boreo-nemoral til nordboreal) med hovedutbredelsesområde omkring Oslofjorden, fra Langesund til Mjøsa, Snåsa-området i Nord-Trøndelag og Nordland. Frisk kalkfuruskog er best utviklet i Oslofeltets kambrosilurområde. Kalkbjørkeskog er særlig utbredt i Nord-Norge, men også på Vestlandet og i enkelte fjellområder i Sør-Norge. |
Henvisninger |
| Innhold i
"Ut i naturen"s
magasiner i 1998
MARISKO I FINSÅSMARKA. Ved Snåsa i Nord-Trønelag finner denne vakre orkideen gunstige vekstvilkår. I hvert fall der grunneierne tar hensyn til blomsten.
|