Innhold

Enestående i Norges flora

Marisko, Cypripedium calceolus, blomstrer midt på sommeren i juni og juli måned. Den blomstrer relativt lenge, ofte over 14 dager. Men det skulle bare mangle om den ikke blomstret lenge når den først satte igang. Det tar menlig opp til 16 år før Marisko blomstrer, med andre ord en meget lang utviklingstid fra frø til blomst. Det er et meget vakkert syn å se en gruppe Marisko i full blomst, et syn man ikke glemmer så lett. Blomsten er meget vakker, naturligvis for å tiltrekke seg insekter for bestøvning

Nord-Trøndelag
I fylkesmannens svar til NBF står det: "Selv om det er mange planter som kan tjene som fylkesblomster for Nord-Trøndelag, mener fylkesmannen at marisko vil være et godt valg. Når så fylkeskommunen er av samme mening, vil Fylkesmannen i Nord-Trøndelag med dette utnevne marisko som fylkesblomst i Nord-Trøndelag".

Navn

Marisko kalles også for Fruesko og for St. Olavsbolle. Svenskene kaller den for Guckosko eller Venussko. 

Historie

Nå håper jeg naturligvis at ovenstående informasjon ikke får alle lystne til å storme ut i skogen og plukke orkideer. For det første er de fleste fredet, for det andre er de vakrest der de står i naturen. Glem heller ikke at det tar opp til 16 år før Marisko blomstrer. De fleste orkideer tilhører truede arter og må få stå i fred. Det er heller ikke mulig å flytte orkideer inn i våre hager. Orkideer vokser opp samen med sopp i jorden, uten denne sopp dør orkideene.
(Kilde)

Formering

Insektbestøvning

Har et insekt av rette størrelse fått støvkorn på
ryggen og skal trenge seg ut av en annen
 blomst, vil det stryke støvet av på arret, som
 sitter foran støvknappene. På den måten sikres
 at det ikke blir selvbestøvning.
Lebens kanter bøyet inn, slik at in-
 sektene må krype ut forbi griffelsøylen. De
 kommer ikke ut noen annen vei. Det fantas-
 tiske er at de kan ikke se nede fra leben den
 åpningen de skal krype ut gjennom, men de
 ser  i den retningen de skal gå - noen helt
 klare partier av leben, en slags vinduer som de
 foreløpig kan orientere seg mot ! De fleste in-
sekter går jo mot lyset. Det er hittil ikke lykkes
å finne noen fyldestgjørende forklaring på hva
det er som får insektene til å krype ned i leben,
muligens gjør de det bare for å søke ly. Noe de
kan spise, synes det ikke å finnes der.

Størst forekomst i Snåsa med lokaliteter på opp til 2500 individer (Gjærevold)
 

Saltdal, Nordland fylke
Funn av marisko: Saltdal kommune ligger i Nordland fylke, og grenser i nord mot Fauske kommune, hvor bla.a. Sulitjelma ligger. Kommunen har ca. 5000 innbyggere, hvorav ca. 2300 bor på tettstedet Rognan, innerst i Saltenfjorden. Kommunen dekker er stort område, og stikkord som Skaiti, Graddis, Junkerdal, Lønsdal, Balvannet, Evenesdal / Storengdal, burde få enhver fjellvandrer til å nikke gjenkjennende. I tillegg til nydelige turområder, finner vi også et rikt planteliv hvor man f.eks. i Junkerdalen / Skaiti kan finne den totalfredete orkidèen Marisko.

Marisko på Konnerud, Vestfold
De fleste orkideer er avhengige av kalk og det finnes det rikelig av på Konnerud. Vi ser det tydelig langs stiene opp mot konnerudkollen, langs stubberudveien, ved stordammen.

Karlsøya i Troms:
Her finnes en av de nordligste lokalitetene av Marisko i landet.

Øya Rolla i Ibstad kommune i Sør-Troms
Funn av marisko

Lullestien, Skibotn
Funn av marisko.
Stien ligger like ved E8 i Skibotndalen, dalføret som streker seg fra fjorden til riksgrensa til Finland. Stien er 2,5 km lang, og har en stigning på 100 m fra start til slutt. Deler av stien går igjennom skoger som har urskogspreg, mens den andre steder går i områder hvor det er drevet skogsdrift, og hvor området er sterkt kulturpåvirka.

Skibotndalen hører til et av Norges nedbørsfattige områder. Dalen er vakker, med rik flora og fauna. På en tur langs stien kan du se ulike naturtyper som er vanlige her. I dette området vokser blant annet 16 ulike orkideer, deriblant orkideen Marisko.

Det er plassert 60 opplysningsplakater som forteller om planteliv, geologi, dyreliv og skogdriftsaktivitet.

Versvik ved Porsgrunn
Versvik ble tidlig på 1900-tallet kjent for sitt ualminnelig rike planteliv. I 1928 ble den 11,76 mål store «Versvik plantepark» skjenket Norsk naturfredningsforenings østlandske krets fra Norsk Hydro til vern av de to sjeldne orkidéene, marisko (fruesko) og flueblomst. De to orkidéene vokste tidligere i stor utstrekning i traktene sør for Porsgrunn. På grunn av rovplukking stod de på midten av 1920-tallet i fare for å bli utryddet. 

Planteparken ligger i lia ovenfor Versvik gård. Norsk Hydro satte snart et høyt gjerde rundt parken og forpliktet seg til at eiendommen «ikke kan utnyttes på annen måte, så lenge Naturfredningsforeningen ønsker å opprettholde denne klausul på eiendommen» (IC. G. Gleditsch: Naturfredning i Norge. Årsberetning for 1928, s. 30-32 og H. Resvoll-Holmsen: Årsberetning for 1930, s. 35-41). 

Da fredningen ble foretatt i 1928, vokste det forholdsvis rikelig med marisko både innenfor og utenfor gjerdet. Utenfor gjerdet fantes det på begynnelsen av 1970-tallet ingen eksemplarer av denne unike planten, og inne på selve feltet er planten bare blitt sjeldnere etter som årene har gått. Når det gjelder flueblomsten, kan en derimot si at den er vanligere utenfor gjerdet enn innenfor. Fra 19. mai 1972 har «Versvik plantepark» hatt reservat-stauts. Dette er den strengeste form for naturfredning i Norge. (Jørn Erik Bjørndalen: Om marisko og flueblom i Versvik, Eidanger. Årbok for Telemark 1972.

Fræna, funn av marisko
Fræna er ein kystkommune med om lag 9000 innbyggjarar. Kommunen dekkjer nesten heile Romsdalshalvøya ut mot Hustadvika og vi er rik på naturessursar.
Fjella i Fræna inneheld mykje kalkstein som vert nyttiggjort av ein av dei største industribedriftene i kommunen, Hustadmarmor AS. Av kalkstein vert det laga Hydrocarb slurry, eit produkt som mellom anna vert brukt til fyll i og bestrykningspigment i papir av finare kvalitet. Ca 95% av produksjonen går til eksport. Kalkstein- og marmorforekomstene i fjella gjev ikkje berre arbeidsplassar og forteneste, men også naturopplevingar av dei sjeldne. I desse kalkrike fjella veks også ein orkide, Marisko. Denne er freda. Kalksteinsgrotta, Trollkyrkja, som er laga av naturen sjølve, er i dag ein stor turistattraksjon og vert vitja av eit stort tal turistar kvart år.

Østre Toten. Oppland fylke
Plantelivet avspeiler i store trekk de naturgitte forhold, der nøkkelfaktorene er klima, jordsmonn og noe menneskelig aktivitet. Toten ligger i en klimavekstsone der bartrærne dominerer skogarealene, mens edlere lauvtrær som lønn, ask, alm, lind og hassel vokser på spesielt gunstige lokaliteter, i sørvendte berg, bekkedaler, langs elver og vann, i strandsonen langs Mjøsa eller "fremavlet" på kulturmark. 
Både på fastmark og myr ses orkideer, som nattfiol, brudespore, korallrot, myggblom, marisko, rødflangre, breiflangre, stortveblad, mange arter marihand m.fl.

Holmvassdalen, Fylke: Nordland, Totalareal: 25 km 2, Kommune: Grane
Området har mye kompakt, gammel granskog med høy andel rike vegetasjonstyper. Karplantefloraen er relativt artsrik med flere østlige innslag. Den rødlistede karplanten marisko og marklevende sopp, som er knyttet til kalkskog, er funnet. Lokaliteten har også flere rødlistede arter av vedlevende sopp og lavarter knyttet til gammel skog, bla. en av de rikeste kjente trådraggforekomstene i Nordland. Området har også en rik fuglefauna, med kravfulle gammelskogtilknyttede arter. Hønsehauk hekker fast i området. Spennvidden fra rik lavlandskog til gammel fjellskog er verdifull. Vassdraget Holmvasselva er varig vernet. 

Kruttfjellvegen i Nordland fylke
Krutfjellvegens mange naturtyper gir en spennende og variert flora fra de mest typiske plantesamfunn i fjell og skog til mer kravfulle arter. Søker du sjeldne og spesielle planter kan du oppleve flere av disse her, ikke minst på grunn av de vekslende berggrunnsforholdene. Her finnes for eksempel flere kalk- og mineralrike lokaliteter med spennende planter. Stedvis svært lokale variasjoner i vekstvilkår kan gi overraskende sammensetninger i vegetasjonen.

I Fjellbotanisk hage i Hemavan kan man oppleve over 400 planter i sin naturlige miljø. Her finnes de fleste planter som vokser i fjellomerådet langs Krutfjellvegen.

Når du går i fjellet ser du kanskje reinrose/fjällsippa og den vakre blå bergveronika/klippveronika som finnes på kalkrike lokaliteter over tregrensen, mens fjelltjæreblom/fjällnejlika vokser på tungmetallrik grunn. Er du heldig kan du også oppdage den meget sjeldne, men noe anonyme skredarve/skrednarv.

Rødsildre/purpurbräcka, snøsoleie/fjällsmörblomma, og en spesiell art av tettegras, fjelltettegras/fjälltätört vokser på kalkrik grunn med mer utpreget snødekke om vinteren. Snøsøte/fjällgentiana har små og vakre, blå blomster, som lukker seg ved temperaturer lavere enn 10ºC.

Rosenrot er en nøysom fjellplante, tidligere ofte brukt både som nærings- og legemiddel og til og med som parfyme. Den vokser på skrinne fjellhyller så vel som på eng, fjellhei og myr, og på ekstremrike myrer kan du finne den sjeldne orkidéen lappmarihand/ lappnycklar.

Ballblom/smörbollar og rød jonsokblom/rödblära gir flotte farver i lisidene rundt fjellbjørkeskogen, og på frodig grunn i skogen vokser turt/torta, tyrihjelm/nordisk stormhatt, kvitbladtistel/ borsttistel og fjellkvann/fjällkvanne. På veien ned fra fjellet mot kulturmark og granskog øker artsmangfoldet i vegetasjonen. I Hattfjelldal er den sjeldne, og fredede orkidéen marisko/guckusko funnet i skogområder på kalkrik grunn.

Samene brukte ofte vitaminrike planter som kvann, turt og eng-/ fjellsyre som de kokte til grøt/gompe (gåampoe). Grøten kunne blandes med reinmelk og sukker og var et viktig tilskudd til kosten. Den ble ofte lagret i tørket reinvom i spesielle kjellere i forbindelse med melkeplasser og kåter i fjellet. Kjellerene var solide og dekket med never og tunge steinheller, men ble likevel ofte plyndret av jerven.
 

Lågendalen sør for Kongsberg
Lågendalen sør for Kongsberg, finner vi lagdelte avsetningsbergarter som skifer og kalkstein. Disse er bløtere enn grunnfjellet, og har opp gjennom tida forvitret og blitt til god jord, gjerne rik på kalk. Mange sjeldne planter er avhengig av kalk i jordsmonnet. Orkideer som søstermarihand og marisko er slike planter. 

Malmøya ved Oslo
Marisko tilhører orkidéfamilien.  Den liker seg i kalkholdig, åpen skog.  Den er funnet helt nord til Finnmark, men er sjelden.  På Malmøya er den funnet på høyden over Skinnerbukta.  Den blomstrer i juni/juli med rødbrune og gule blomster.  

Marisko i Hedmark fylke
 Hensynskrevende
 Arten finnes spredt, gjerne i litt fuktig, åpen granskog, i midtre deler av fylket. Vel 25 lokaliteter er kjent etter 1970. Marisko er midlertidig fredet i Norge.
 

Marisko på Hvaler i Østfold
Få opplysninger

Bergåsen naturreservat, Snåsa
Bergsåsen er en markert kalkrygg som ligger sentralt i Snåsa (Nord-Trøndelag), denne kalkryggen antas å være dannet for ca. 500-450 millioner år siden.Bergsåsen har i lang tid vært kjent ut over Snåsas grenser på grunn av den rike vegetasjonen som finnes. Bergsåsen er berømt for sin sjeldne flora, spesielt innen orkidèfamilien, og det er registrert 19 forskjellige arter orkideer her. Blant dem en av de vakreste ville urter vi har i landet den meget sjeldne fruesko - eller marisko (Cypripedium calceolus)

I den kalkrike Bergsåsen, et landemerke som trolig har gitt Snåsa sitt navn (Snòs = fremspringende berg), vokser flere steder konsentrasjoner av den største og mest praktfulle av de nordiske orkideene, marisko (Cypripedium Calceolus). Det er forøvrig sikker påvisning av 15 forskjellige orkidearter i åsen. 

Finsåsmarka, vest i kommunen, er også et godt orkideområde med rike forekomster av marisko. 

Denne orkideen ble registrert her alt i 1769 av biskop J. E. Gunnerus.  I Snåsa kalles den fruesko og er en kjent midtsommer-attraksjon som kommunens innbyggere er stolte av å kunne vise fram. Alt planteliv i Bergsåsen og all bestand av fruesko er fredet.  

Finnåsmarka: Spennende flora 
Et særtrekk ved bygda er den unike floraen som finnes. I Bergsåsen, rett ved sentrum, og i Finsåsmarka er det store og rike forekomster av orkideer. Snåsa kommune har valgt Marisko som sin kommuneblomst og den er også motivet i kommunevåpenet. Det er registret hele 17 forskjellige orkideer i kommunen. Ikke nok med at det er mange arter, det er også mange eksemplarer. På et felt i Finsåsmarka finnes det over 3600 individer av Marisko. Denne flotte orkideen er den største og mest i øyenfallende av artene. I samme Finsåsmarka finnes også den sjeldne Huldreblomen. Denne orkideen er svært vanskelig å finne, men vet du hvor du skal gå i Finsåsmarka kan du finne den. Arne Hegre som har hatt en lang karriere på Finsås både i tiden som skogbruksskole og senere som høyskole, han har registrert huldreblom hvert år i lang tid. På en plass ble de registrert hele tolv eksemplarer blomstrende på et lite område. Det er unikt i skandinavisk sammenheng. Den kalkrike grunnen er årsaken til at alle orkideene er å finne på Snåsa. 
 
 

Biotoper

Henvisninger

Orkideens formering