Innledning

Hardangervidda

Vernekategori : Nasjonalpark
Vernet dato : 10.04.81
Areal : 767000 dekar
Kommune(r) : Vinje, Tinn (+5 kommuner i Buskerud og Hordaland).

Hardangervidda er Norges største nasjonalpark og representerer et særlig verdifullt høyfjellsområde. Vidda er viktig som tilholdssted for Europas største villreinstamme, og er sørligste utpost for fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske planter og dyr. Nasjonalparken er også kjent for sine tallrike vann og vassdrag med fin fjellørret.

Fra Hardangervidda nasjonalpark kjenner vi omlag 360 blomsterplanter, 37 karsporeplanter og flere hundre arter av moser, lav og sopp.

Kart

Søterot

Søterot er ei halvmeter høy plante med rødbrune klokkeblomster. For noen hundre år siden var søterota ei langt vanligere plante enn i dag, men pga sitt ry som medisinplante (særlig mot lungesykdommer) ble rota gravd opp og solgt både innen- og utenlands. I dag blir ca 1000 kg søterot omsatt gjennom norske apotek, men denne blir importert. Navnet "søterot" er et merkelig navn på denne planta fordi den er svært besk.
Søterota er vanlig i de lavere delen av vidda, men den mangler i andre kjente fjellstrøk. På Stavnuten vokser den opp til 1320 moh.

Åkerbær

Denne planta har sin østgrense ved Mårbu. Mange mener det smaker bedre enn sin slektning multa.

Rikeste flora på Hardangervidda

Den rikeste flora på Vidda finner vi i det brede kalkrike beltet Hellevassbu over Bjønnskallen-Litlos-Grøndalene-Hegggeitlane til Peisabotn og Stavali. Her dominerer reinrose, snømure, setermjelt og reinmjelt. Mellom Litlos og Vierdalen har botanikeren Johannes Lid, registrert over 200 blomsterplanter. Ved Veivatnet finnes kanskje de størte reinroseheiene i landet. Særlig interessant er traktene rundt Litlos. Litloshaugen like ved turisthytta er kanskje det mest interessante stedet på Vidda.
Botanikeren Christen Smith gikk over Vidda i 1812, og han ble imponert over alle orkidèene han fant ved Litlos; særlig brudespore (Gymnadenia conopsea) og kvitkurle (Leucorchis albida). Kvitkurle het også Gymnadenia tidligere, og det vad denne hvitblomstrende planten Sigrid Unseth hadde i tankene da hun skrev romanen "Gymnadenia".

RIK FLORA VED HAUKELISETER (Telemark/Hordaland)

Haukeliseter ligger i et grunnfjellområde, men ikke langt fra fjellstua
går grensen mellom grunnfjell og fyllitt. På ruten mot Hellevassbu
kommer du inn i fyllittbeltet oppunder Venareggi i ca. 1100 m. Fordi
vann fra fyllitten siger utover fjellsiden mot Haukeliseter og gjør for-
holdene gode for kravfulle planter, vil der ikke være noen skarp gren-
se for floraen mellom grunnfjellområdet og fyllitten.
Enda mer interessant er området mellom Kistetjøn og Ståvika nær
varderuten mot Kvanndalen. 1 de slake bakkene fra varderuten opp
mot Kista finnes mange kravfulle planter. Som så ofte lenger sør i
Ryfylkeheiene er geologien bygd opp som lagene i en bløtkake.
Nærmest Ståvatnet er et flatt grunnfjellfelt, over dette et lag fyllitt,
og på denne ligger Kista, en liten rund topp, 1.300 moh. I fyllittbakkene
finner vi reinrose på tørr, kalkrik grunn, bergsildre i sprekkene og
store matter med fjellsmelle. Går du opp gjennom skrentene, finner
du ovenfor gulstarr og gulsildre, fjelltistel og bekkesildre. På fjellhyl-
lene fjellfrøstjerne og rosenrot, i bergsprekkene den vakre tagg-
bregne.

De slake bakkene mellom Kistetjønn og Ståvassvika er full av botaniske godbiter.