OM MUSIKKEN

TANGO PEZ spiller tango nuevo, eller ny tango som det kan oversettes som. Dette er musikk som først og fremst
forbindes med bandoneonets store mester Astor Piazzolla. Han revolusjonerte den argentinske tangoen i andre
halvdel av 1900-tallet, da han brøt med den tradisjonelle tangoens strenge skjema, og trakk inn elementer fra
såvel jazz, som han var vel kjent med fra sin oppvekst i New York, som klassisk musikk, som han studerte i Paris
på 1940-tallet.

Ut av dette kom det en helt ny musikk, som ble kalt ny tango, tango nuevo. Her er elementer fra Bach, Debussy,Chopin,
Shonberg, cubansk mambo, brasiliansk bossa nova, og elementer fra den latinske boleroen, blandet sammen med
tradiasjonell tango, men med et umiskjennelig tango-sound, anført av det gjenstridige, men akk så vakre og
melankolske bandoneonet.

I musikken høres jazz-progresjoner og "brede" akkorder som gir rom for improvisasjon. Samtidig høres en utstrakt bruk av kluster-akkorder og tolvtoneskalaer, blandet med kompliserte rytmefigurer.
Men tidvis er ny-tango svært melodiøst og melankolsk, med lange passasjer hvor bandoneonets sarte, vemodige
tristesse tidvis avløses av violinens gråtfulle elegi.

Men mest av alt kjennetegnes ny-tangoen av en rik variasjon i uttrykket. Lydbilde, melodi og rytme skifter i ett sett.
Det "skjer" noe hele tiden. Fra rene groover, med monotone basslinjer, til kontrapunktiske passasjer, til innfløkte
akkordprogresjoner, til modale riff, og til rene ranke vakre melodilinjer.

Utrykket varierer fra agresiv, blodig masakertango, til tristess, melankoli og lede.

TANGO PEZ dyrker hele dette spekteret av utrykk, men legger ekstra vekt på det rytmiske.
Trommer har ikke vært vanlig i tangosammenheng her i Norge, men det var ikke fremmed for Piazzolla, og
både Dino Saluzzi og særlig Pablo Ziegler bruker vanligvis trommeseksjon i sine band.
 

Tilbake til forsiden                                                                                                          TIL GJESTEBOKEN