Førsteoppdrett av Rødhalet Astrild                                                                           

                                                        Geir Tore Leikvoll


Det startet sommeren 1978 da jeg kom over 2 Rødhalet astrilder. De ble satt inn i en utevoliere med adgang til isolert rom. De gikk der uten at det var tegn til reir­bygging.

jeg begynte da å lure på om det ikke var par. Jeg forhørte meg da i fugleklubben om det var noen som hadde sorten. Det viste seg at RoIf Rørtvedt satt med 2 hanner, og jeg fikk da låne en med hjem.

Etter noen dager begynte hannen å synge (noe mine aldri hadde gjort). jeg fikk da mistanke om at mine var 2 hunner, siden en av mine slo seg sammen med hannen. Hunnen som ble til overs ble jaget. Rør­tvedt fikk hunnen som var til overs og dette skjedde i mai 1979.

Paret gikk straks i gang med å bygge reir. Hunnen valgte da reiret inne hvor det ble lagt 3 egg. Eggene var avlange og helt hvite. Både hannen og hunnen ruget fast på eggene som var

befruktet. Vi hadde i mellomtiden kjøpt nytt hus og da måtte jeg flytte fuglene før eggene ble klekket. På den nye plassen ble fuglene satt i ute­voliere med adgang til isolert lyst rom. De begynte straks å bygge nytt reir, kulerttndt med lang inngang på skrå nedover, noe som gjør det vanskelig å kontrollere reiret. Reiret ble godt fôret med myke hønsefjær. Den 25. aug. 1979 viste jeg at det var lagt egg og at paret ruget. Hannen var også med i rugingen, 15 dager etter ble eggene klek­ket og ungene ble godt foret. Etter en uke våget jeg å kontrollere. I reiret var det 2 unger og 2 ubefruktede egg. Ungene triv­des godt og den 15-ende dagen så satt det 2 unger å kikket ut.av reiret.

Dagen etter våget ungene seg ut. Foreld­rene laget mange rare lyder og "jaget" dem inn i reiret igjen. Dette gjentok seg hver kveld.Ungene var like foreldrene, med mørk rød hale og klar grå kropp. Rødhalet as­trild er en livlig fugl og likner meiser i opp­førselen samtidig som de er meget frede­lige med andre fugler. Sangen er ganske enkel, en totonet lang strofe.

Frø: tørr tropeblanding, spirt tropeblan­ding, spirte hirsekolber. (ville frøytyper ville de ikke spise.) Annet fôr: Ren honning, bananfluer og skjellsand til enhver tid. Litt frukt av og til.

I hekketiden fikk de i tillegg maurpupper, eggefôr og forskjellige sorter insektet.

Det fôr som de foretrekker: Spirte hirse­kolbe, honning, bananfluer, andre insek­ter, eggefôr og maurpupper. Oppdrettet har funnet sted sammen med følgende arter: Angola sommerfuglfinke, Gulbrystet astrild, Orangekinnet astrild, Diamant duer og kinesisk dvergvaktel.

Rødhalet astrild er en morsom, nydelig fugl som jeg kan anbefale til andre fugle­holdere.

Jåtten den 1. okt. 1979
       Tilbake