DIN INNSTILLING

Din innstilling har alt å si. Hvis ikke du har det moro, har ikke hunden det moro. Har ikke hunden det moro, ingen stor fart! 

Hvis du er nervøs i en konkurransesituasjon, kan dette smitte over på hunden din og gjøre at den går saktere. Mange er så bekymret over at hunden kan gå tregt, og så ivrige etter å få en god plassering, at nettopp det trege løpet de bekymrer seg for, blir resultatet av bekymringene fordi hunden merker førers konkurransestress.

Agility er en lek!!! Gå ut på banen for å ha det gøy - og glem alt annet! Dette er det aller viktigste, og for mange det aller vanskeligste.....

Tren mindre og lek mer!  Dette er ett av mange gode råd fra årets verdensmester, Silvia Trkman fra Slovenia.

Gjør hunden en feil, ikke skyld på den! La aldri hunden skjønne at det har blitt feil - da dempes ofte farten ved neste forsøk. Blir det en feil,  fortsett  som om ingen feil har skjedd. Se deretter på  hva du kan ha gjort for å forårsake feilen og finn ut hva du kan gjøre for å forhindre feilen. Finn ut om hunden virkelig forstår hva du forventer av den. Husk at det er nesten aldri hundens skyld at den tar feil hinder, og selv om det skulle være det, hva så.........?

De fleste hunder er ofte motivert til å drive med  agility -  de har bare ikke lært at de skal gå så fort som mulig. Grunnen til det er naturligvis hva vi som førere roser og belønner.  Fart er et kriterium på linje med alt annet - hunden må skjønne vi ønsker fart ved å få ros og belønning for fart.

Avlæring tar lenger tid enn innlæring, så avlæring av treg fart vil ta lenger tid enn om du lærer  inn fart fra begynnelsen av.  Om du lykkes med fartstreningen, avhenger av timing av ros, hvor ofte hunden får belønning og hvor stor effekt belønningen har på hunden.

Hva roser og belønner du?
Det er veldig lett å ubevisst "rose" treg fart  ved å heie på hunden, klappe og mase for å få hunden til å gå raskere - men all oppmerksomhet kan av hunden oppleves som belønning. Vi er dessverre ekstremt flinke til å rose når hunden bremser ned før feltet,  mens den står i ro på feltet eller stopper opp etter en fremadsendingsetappe. Ofte gis lite ros for at hunden raser over felthinderet eller raser fram i en fremadsendingsetappe - rosen kommer dessverre altfor ofte når hunden står i ro og spiser godbiten.

Fremkall atferden
For å kunne få rost og belønnet større fart, må vi som i all annen trening først fremkalle atferden - dvs. vi må få hunden til å løpe så fort den greier  - slik at vi kan få anledning til å rose og belønne farten. Hvordan vi kan gjøre dette, kommer jeg tilbake til under "fartstrening" lenger ned.

Av en eller annen grunn føles det ofte vanskelig i agility å gjøre ting lettere for hunden slik at vi kan sikre at den lykkes, noe som er helt nødvendig for at hunden skal beholde motivasjonen til å jobbe. Siden de fleste av oss ikke kan bestemme hvordan hindrene settes, kan kombinasjonene være litt for vanskelige til at hunden greier dem med fart. Det er viktig at man på en eller annen måte (ved å gå nærmere, baklengskjede eller flytte litt på hindrene) greier å gjøre det så enkelt at hunden alltid har mulighet til å gå hindrene med stor fart på første forsøk.

Gi oftere og bedre belønning!
Det er viktig å belønne ofte, og bestemmer du deg på forhånd for å ta bare noen få hindre, er det lettere å huske å stoppe opp og belønne.  Som i all annen trening bør vi bryte ned øvelsen i mange små momenter - dvs hvert enkelt hinder bør trenes inn med fart - og hunden må lære at den også skal løpe fort på bakken mellom hindrene - før vi kan sette sammen hindrene til en bane. Ikke gi belønning bare i slutten av en kombinasjon - vær uforutsigbar og mer konsis: Ros, stopp opp og gi belønningen når hunden f.eks. har en fartsøkning.

Å leke med hunden gir oftest best effekt, men hunder er forskjellige. Du må finne den belønningen som din hund er villig til å gjøre alt for å få! Det er vanskelig for andre å hjelpe deg å velge belønning, men noen idéer følger senere. Jo oftere hunden får belønning, jo ivrigere blir den.

Hva skjer og hvorfor?

Før du begynner å trene fart, bør du ha funnet årsaken til lav fart, og årsakene kan være mange. I tillegg til at hunden ikke har lært at vi ønsker fart, greier vi ofte å dempe hundens fart pga noe vi ubevisst sier eller gjør. Nedenfor tar jeg for meg litt av det vi gjør, hva som skjer, hvordan hunden oppfatter det som skjer, og hva som dermed kan forårsake at hunden ikke løper for fullt.

Hunden har ikke skjønt at du ønsker fart.

Du roser ikke fart

Din timing av ros er gal

Et riktig uttalt "bra" kan øke hundens fart, mens lange setninger med ros kan ha motsatt effekt.

Ros må under fartsinnlæringen alltid etterfølges av belønning.

Skal hunden skjønne at vi ønsker mer fart, må vi få rost hunden for å løpe raskere på/over/mot/etter hindrene - det betyr også på bakken mellom hindrene. På en eller annen måte må vi fremkalle farten for å få rost og belønnet farten, og det er enklest å begynne denne fartstreningen utenfor banen (ideer finner du  flere steder senere i dette skrivet).

Timingen er  viktig! Mange trener fart på fremadsendingsetapper, men dessverre får hunden ofte mer ros når den bremser opp etter siste hinder enn for den fartsfylte fremadssendingen. Det er lettest for hunden å forstå at du roser fart hvis du greier å rose akkurat når hunden har en fartsøkning, f.eks. når hunden slår over fra trav til galopp, når hunden løper forbi deg/passerer deg. Det er viktig også å rose for iver, glede, lek, initiativ, fremdrift og raske reaksjoner.

Belønning: Godbiter/leker
Hunden er ikke tilstrekkelig interessert i de godbitene / lekene du benytter som belønning

For Candy er en stor ball
mye morsommere enn en liten ball

Du bør finne ut hva hunden din virkelig liker slik at du ikke bruker en belønning som bare naboens hund liker.  Hunden må få bestemme hva som kan brukes til å motivere den. Muligens vil dette variere fra gang til gang, og det bør også variere i løpet av en trening - forskjellige godbiter, forskjellige leker. 

For meg er ikke godbiter det du får i dyrebutikken - de virkelige godbitene er rester etter din middag (karbonader, biff, roastbeef, svinestek, lammestek, kylling, ribbe, pannekaker, lever, fiskepudding, fiskekaker, forskjellige typer pølser og pålegg og MYE annet). Sikre deg noen rester etter måltidene og frys det ned i småbiter og ta med flere varianter på trening. Det som virket for en måned siden, virker kanskje ikke idag.

Leker kan også være mye mer enn det som finnes i dyrebutikken - det kan være en sokk med godbiter i, en oppvaskkost, en gammel hanske, en shampoo-flaske fylt med godbiter osv osv. Noen raser like harde leker, noen liker myke. Noen liker ikke leker, men begynner man med en sokk eller en ball med godbiter i, går det raskt å lære hunden å like leker. Det er en fordel å ha en leke (eller godbitbeholder) som kan kastes for å få hunden til å søke framover.

Statistisk sett er hunder som er best på agility-banen i 2 års alder, ikke de som er best i 6 års alder - kanskje skyldes dette dalende motivasjon fordi de ikke lenger "trenger" belønning?

Kanskje er verken godbiter eller leker det hunden liker best - kanskje den heller vil løpe og leke med andre hunder eller snuse på en flekk eller få kos og klapp av deg. La hunden velge hva som er riktig belønning!

All belønning (godbiter, stemmen din, leker, privilegier) gjør mer skade enn nytte hver gang de ikke brukes til riktig tid, på riktig sted og av riktig grunn.

Involver hundens hode under treningen - få den til å tenke. Dette fører til at hunden lærer raskere og blir mer aktiv. Belønningen skal raskest mulig ikke være synlig for hunden - den skal tas fram etter at hunden har gjort det den skal - eller den kan legges utenfor ringen slik at dere sammen løper ut for å hente belønningen. Se mail fra Bud Houston om  forskjell på belønning og bestikkelse.

Kan hunden ta stigen når den står i ene enden av banen, betyr ikke det at hunden kan ta stigen når den står i motsatt ende av banen.

Generalisering - bare det å flytte på hindrene - og helst trene flere forskjellige steder - er viktig også i agility. Det krever litt  organisering, men bare det å ta med en fire - fem hoppehindre og noen slalåmpinner til et annet sted, lar seg gjøre også i agility.

Ros og belønn hunden så fort den løper raskere enn deg eller løper fra deg. Denne fartstreningen kan du gjerne begynne med utenfor banen. Når hunden raser ut av døra hjemme eller raser fram foran oss på stien, roser vi sjelden, men det burde vi kanskje gjøre - det er ihvertfall en utmerket mulighet til å få rost fart! Ser du  noen som kommer i møte med deg som du vet hunden vil løpe glad og raskt fram mot, ros farten!

Hunden må trenes opp på enkle kombinasjoner som stadig gjentas, og som dermed gjør hunden sikker på hva den skal. Enkle halvsirkler eller sirkler er kombinasjoner som innbyr til avstand til fører. 

Gi masse ros og belønning for at hunden skal forstå at det den gjør er riktig. Hvis hunden blir usikker, må du igjen gå nærmere for så gradvis å øke avstanden igjen.

Ofte skyldes manglende fart  usikkerhet hos hunden på hvor den skal. Hvis du baklengskjeder kombinasjoner eller en hel bane, vil hunden ofte få mer og mer fart fordi den blir sikrere og sikrere på hvor den skal.

Bruk føringsteknikker som gjør at du aldri må stoppe opp eller bremse opp  - du skal alltid være i bevegelse på banen.

Det lønner seg ofte å flytte litt på hindre og gradvis bygge en kombinasjon vanskeligere enn å forsøke å få til det vanskeligste først.

Det er viktigere å få til en kombinasjon med fart første gangen enn å få den til riktig!

Kom aldri med en følelsesmessig reaksjon på feil hunden gjør! For mange hunder er det å bli avbrutt / stoppet i banen en så stor korreksjon at det bør unngås. De skjønner det blir feil, og demper farten. Tidligere sa vi at vi skulle bare overse feilen og begynne på nytt, men dette er for mange hunder en altfor kraftig korreksjon.  Det betyr at du skal ikke bare overse at hunden gjør feil, du må prøve å fortsette som om ingen feil har skjedd! Det går fint - med litt trening!

Ikke gjør sånn som på ovenstående bilde av Candy!
 Her skjønner hun at hun skulle tatt røret og
 antagelig vil neste gang mot/ over mønet  gå saktere......

Begynn å trene på enkle, logiske kombinasjoner + fremadsending med masse ros og belønning.

Skal du trene inn nye ting, gjør dette i svært korte sekvenser med masse ros og belønning. Sørg for at hunden lykkes - med fart!

Korte kombinasjoner er belønning for hunden - hele baner er belønning for deg..... Prioriter hunden :-)

Cory trener slalåm i hagen
ved hjelp av skistaver

Ved hjelp av bøtter/stoler og langkost kan du lage hoppehinder. Du trenger ikke mange pinner stukket ned i bakken for å kunne trene slalåm (gå på loppemarked og kjøp skistaver og ta disse med deg på tur hvis du ikke har egen hage).  Mye selvstendighet og avstand - og ikke minst fart og fremdrift mot hindrene  - kan trenes inn ved hjelp av ett slikt hoppehinder og en tre-fire slalåmpinner.

Vær oppmerksom på hundens alder. Er den fortsatt ung, kan den ha problemer med å konsentrere seg, og det er fort gjort å holde på lenger enn hunden er moden for.

Du må også selv være 100% konsentrert og kunne gi 100% i både  fart og entusiasme - ellers lærer du hunden din at det er greit å ikke gi alt på AG-banen.

Avslutt alle treninger med f.eks. en fremadsendingsetappe - dvs. med noe hunden lykkes med og synes er gøy!

Ikke glem hunden når du har kommet i mål i en konkurranse! Hunden må få lov til å føle glede ved å ha gått agility, og rosen (belønningen) må aldri utebli. Lek gjerne litt med hunden etterpå. Ikke sett den i buret eller bilen med en gang!

Instruktøren kommer kanskje og skal gi deg tilbakemelding - overse heller instruktøren enn hunden!

Belønning gis kun på slutten

Hvis hunden går raskere på slutten av banen, kan dette skyldes manglende oppvarming, men også at hunden vet at den ikke får belønning før den er i mål/ferdig med kombinasjonen.

Hvis du ønsker å bruke bli sittende, tren det inn ved hjelp av 1-2-3-leken

Kanskje bruker du "bli sittende" ved start, noe hunden kan forbinde med en kjedelig lydighetsøvelse, og dette kan dermed lett dempe hundens fart fra starten. Leker du med hunden først og ber den bli sittende etterpå, dreper du ofte den forventningen du har bygget opp. Start fra lek! 

Tren inn en annen start-prosedyre - se forslag under avsnittet om  fartstrening.

Hunden kan ha opplevd noe vi ikke har sett - f.eks. har vippa slått i bakken samtidig med at den hoppet gjennom hjulet, og dermed liker den ikke hjulet. 

Hunden kan ha opplevd noe smertefullt, f.eks. en strekk i en muskel. 

Pass på å ikke trøste hvis noe går galt - vær oppmuntrende og positiv. De hindre hunden misliker må gradvis lures inn i banen ved å settes ganske kort etter hindre den liker. Masse ros og belønning etter disse hindrene. 1-2-3-leken gir utrolig effekt på slike hindre.

Eksperimentér ved å gå en kombinasjon (eller konkurranse) uten å gi noen kommandoer og/eller gå en kombinasjon og bruk svært lav stemme. Få hjelp til å sjekke hvordan hunden reagerer. Be vedkommende legge merke til hundens fart, men ikke minst til hundens ører og hale. 

For mange hunder vil kommandoene være tilstrekkelig motivasjon - da kommandoene skal være lært inn slik at de er ensbetydende med noe hunden gjerne vil gjøre. Følg dem opp med et "bra" noen steder. Men - de fleste hunder vil alltid trenge  at  belønning noen ganger etterfølger rosen - og varier hindrene belønning gis etter. Dette gjelder ikke minst når alt stort sett går greit og med stor fart. Ikke slutt å belønne når hunden "kan" agility - da synker ofte farten igjen.

Flere og flere mener nå at hinderkommandoer ikke er nødvendig - kun retningskommando (som kan være "hit" eller "venstre/høyre") + en frem-kommando er virkelig nødvendig. Alt det andre vi sier er ofte mer forstyrrende for hunden slik at den ikke greier skille ut ordene når den virkelig trenger dem.  Banen kan være slik at det er f.eks.  to rør ved siden av hverandre, det står ofte to hoppehindre ved siden av hverandre, og dermed blir det kroppsspråket hunden følger.

Nina "maser" / "pusher" Zille over stigen for å få maksimal fart
(Fotograf Nils-Erik Kjellman)

Kanskje ligger du foran hunden eller kanskje ligger du ikke foran hunden eller for langt foran hunden?

Få noen til å legge merke til farten og til hundens hale og ører - når virker det som hunden trives best? Alle hunder er forskjellige - finn ut hva som virker best for din hund!

     
Fotograf Nils-Erik Kjellman's bilder av Viva's stigepassering.
Hvor Nina er? Jo - antagelig bak Viva og "pusher" fram farten

Det beste er å trene inn en feltmetode hvor ingenting sies før hunden skal forlate feltet (på hjemmesiden min finnes også en lang avhandling om felttrening - også lært fra utenlandske instruktører/utøvere). Du finner litt om løpende felt (eller kanskje ikke) og om felttrening ved å trykke her.

Candy og jeg under innspurten
på Candys  eneste offisielle
konkurranse i 2003
(konkurransetrening er viktig for generaliseringens del .....)

Er hunden sliten, kan den bruke dempende signaler for å roe seg selv ned - f.eks. snuse eller bruke saktere bevegelser.

Oppfører du deg på nøyaktig samme måte i konkurranser som på trening? (bruk video hvis du har mulighet).

Bli bevisst på hva du gjør på hvert enkelt hinder - bli bevisst på hva du gjør på feltene, på hjulet, ikke minst i slalåmen - og gjør nøyaktig det samme i konkurranser.

Fører gjør ofte noe litt annerledes i konkurranser enn på trening ut fra tanken at han må "sikre seg" at det blir riktig i konkurranser. Plutselig er tilliten til hunden borte - man stoler ikke på at det hunden har lært er noe hunden virkelig kan. Dette fører ofte til at fører er mer anspent, blir stivere i bevegelsene, bøyer seg mer for å kontrollere inngangen til slalåm, kontrollere at hunden får med felt, bruker mer armer/hender, mange  begynner å klappe - ingenting av dette skjer på trening. Ofte stirrer fører mer på hunden enn ellers - må være helt sikker på hvor hunden er og har tenkt seg.... Også stemmen vår forandrer seg ofte i konkurranser - fordi konkurransestresset gjør oss mer andpustne. Alt dette kan bidra til at hunden blir usikker og kan dempe farten, og ikke minst fratar vi hunden initiativet og den selvstendige utførelsen vi har jobbet for å lære den. Også for hunder er det viktig å føle at de mestrer noe - det gir selvtillit og glede - og selvtillit og glede gir fart.

Gir konkurransenervene seg utslag i at du maser mye på hunden for å få den til å skynde seg? Hunden snuser på banen - noe den kanskje gjør for å roe ned en stresset fører. Oppfører du deg annerledes enn på trening? Dine konkurransenerver kan  gjøre hunden usikker ved at du oppfører deg annerledes.

Konkurranser starter ofte tidlig på morgenen - kanskje pleier hunden sove på den tiden - den er kanskje ikke  vant til å trene på morgenen. Tren også tidlig på morgenen!

Tren som du konkurrerer - og konkurrerer som du trener!

Bruk tidtagere på trening som står ved starthinder og slutthinder. 

Det kan være mange grunner til dette - videobruk kan bidra til raskere å finne årsaken.

Gi dine treningskamerater forskjellige oppgaver - ikke forvent at de greier å finne ut hva som skjer ved å skulle følge med på hele banen, men be en følge med på om hunden går raskere over stigen hvis du prater med den hele veien over - en annen til å se på effekten ved at du ligger bak hunden i slalåmen istedenfor foran den etc.

Usikre hunder går ofte tregere i konkurranser enn ellers , og dette sees spesielt godt i slalåmen og over stigen . Finn ut om det også skyldes at disse hindrene er plassert nærmere publikum / andre hunder - så vet du hva du må trene på.

Det er ikke rettferdig overfor hunden å gi opp selv om dere gjorde en feil - det kan senere bli vanskelig å få hunden til å synes at agility er gøy!

Tok hunden  en utrolig slalåm i en konkurranse, og du irriterer deg over at den rev første hinder, er det stor mulighet for at hunden  - når dere kommer i mål - forbinder din negative innstilling  med et av de siste hindrene - f.eks. slalåmen....

Det blir enklere å kommunisere med hunden hvis hunden lærer at det er lov å ta alle hindre som er rett  foran den. Det betyr at du bør gi (retnings-)kommando kun når du ønsker at hunden ikke skal ta hinderet rett foran den. Krever du at hunden ikke skal ta noe hinder uten klarsignal fra deg, at hunden skal vente på din muntlige tillatelse for hvert eneste hinder den skal ta, må du ha en utrolig god timing!  Greier du ikke ha riktig timing av kommandoer på samtlige 20 hindre i banen, vil du dempe hundens fart og frata den initiativet.

Gjør din jobb som fører og sørg for at neste hinder alltid er foran hunden, og du behøver ikke gi noen hinderkommandoer. Pass på at skuldre og tær vender i retning neste hinder så snart hunden kan forvente å fullføre forutgående hinder. Det betyr for hoppehindre at idet hunden satser (for noen hunder enda tidligere), må du vende deg / løpe mot neste hinder.

Når hunden ikke vet hvor den skal, blir den usikker og mister tempo. Når hunden satser på hinder 1 skal den allerede vite hvor hinder 2 er.  Hunden skal ihvertfall ha fått signal (kommando) for neste hinder så tidlig at den ikke rekker se på deg eller andre. Ser du at hunden ser på deg etter et hinder, venter den på beskjed fra deg om hvor den skal - og det betyr at du har for dårlig timing - dvs. din timing fratar hunden både initiativ og fremdrift! Seneste tidspunkt for å gi kommando for hinder 2 er når hunden er i ferd med å lande etter hinder 1.

Candy har ikke landet - men vet at hun skal til venstre
(Fotograf Nils-Erik Kjellman)

Riktig timing av ros og belønning er mye viktigere enn riktig timing av kommandoer! Hvis du ikke trenger bruke hinderkommandoer for hvert enkelt hinder - dropp dem - du gjør det enklere for deg selv!

Tren på vekslinger hvor du selv tar korteste vei i banen uten å frata hunden farten/ initiativet. Bruk noe/noen som lokker hunden fram - eller kast en leke/godbitbeholder fremover i den retningen hunden skal, og når så hunden raser fram, husk å ROSE!!! 

Bør man benytte teknikker hvor man selv sørger for å være foran hunden (men det greier man ikke hvis ikke hunden kan fremadsending og/eller kan ha avstand til fører), eller bør fører prøve å legge opp til å være bak hunden? Herom strides de lærde - en kombinasjon av disse to  fungerer best for de fleste hunder.  Er du alltid foran hunden, vil hunden lære at den skal holde seg bak deg.

Er det satt opp en kombinasjon du tror hunden ikke greier ta med stor fart, flytt på noen hindre, og øk heller vanskeligheten gradvis (en mail fra Marquand Cheek er lagt ut på hjemmesiden min - den gir deg noen eksempler på hvordan - trykk her).

Du bør  ikke begynne å trene på vekslinger før hunden er så fokusert på hindrene at den ikke forstyrres av at du krysser foran eller bak.

Det finnes føringsteknikker som gjør at hundens bane kortes ned med mange meter - en sving skal helst ikke være en bue, men en rett vinkel. Eksempel på føring (V-set) i en slik kombinasjon finner du ved å trykke her.

Jeg har laget et skriv om føringsteknikker i agility - link til dette finnes her.

Den største feilen du gjør på en bane, er å stå i ro. Stå for eksempel ikke i ro når hunden kommer ut av røret......

Å være både fører og fotograf:....
Jeg blir stående i ro -  og Candy bråbremser når hun kommer ut av røret....

Bruk video for å se hva som lønner seg for å få mest mulig fart ut av hunden: Kanskje lønner det seg løpe fra hunden, kanskje lønner det seg holde seg bak hunden. Ved hjelp av video kan du sitte hjemme med stoppeklokken og se hva som lønner seg.

Bruk video for å studere forskjellige føringsteknikker på samme kombinasjon - hva skjønner hunden best - hva fører til mest effektive svinger, og hva fører til de korteste banevalgene. Det er bare å ta i bruk stoppeklokken, så ser du hva som lønner seg.

Det finnes masser av muligheter til å finne "hindre" utenfor banen - benytt alle muligheter: La hunden hoppe opp på stubber, steiner, la den balansere på murkanter, tømmerstokker, løpe opp bratte skråninger, hoppe over/krype under pinner og trær, bli trygg på å bevege seg på flytebrygger osv.

Se også tidligere avsnitt om generalisering.

Er hunden livredd for vippa, skaff deg en planke eller en bordplate og legg den på dørterskelen fra et rom til et annet. Tren i korte etapper hjemme. Ikke vær redd for å la hunden hoppe ned av vippa på trening - den kan bli sikrere ved å føle den selv har styringen. 

Du kan også la vippa slå ned mot et bord (legg pute på) - eller gjerne fra det lille bordet til det store, da blir ikke høyden så avskrekkende. 

Hvis hunden har kommet over redselen, men allikevel ikke liker hindrene, kan du "lure" disse hindrene inn i banen ved at hindre hunden liker står rett før og gjerne rett etter de hinder den ikke liker. Tren med masse belønning og tålmodighet. 

Eneste oppskrift jeg har funnet: Forsøk å få hunden til å leke på agilitybanen, og håp hunden en gang vil  føle glede ved det den driver med.

Har du funnet årsaken til dårlig tempo i ovenstående, kan du nedenfor lese:

• Hva du bør huske under treningen
   
• Startprosedyrer (finn det som passer din hund!)
   
• Hvordan trene fart på banen

• Hva du bør huske før og under konkurranser 
   
• Når farten er på plass, kommer feilene.......
   
• En VM-vinners syn på fart

Tren fart - og ingenting annet
Det går ikke an å trene to ting samtidig, så trener du fart, glem gale innganger i slalåm, glem felt, glem riv – du må ofre noe for å få oppnå noe. Tren heller disse hindrene separat mens du jobber med fart og tren fart på lave hopp så du unngår riv. Ha få pinner i slalåmen når du skal trene fart på den - jo færre pinner - jo kortere etapper og jo raskere kommer belønningen.

For å unngå feltfeil, kan det lønne seg å utelate felthindre i begynnelsen av fartstreningen.  Når du skal ha med felthindre, og ikke er redd for feil på oppfeltet, ha felthinderet som siste hinder og sett en godbitskål etter.

     
Ved hjelp av target eller godbitskål lærer hunden å senke hodet
og å stå med to bein på bakken og to på mønet
 - slik Candy viser på ovenstående bilder
- og hun kan ha fart uten at det blir feil på nedfeltet.
 

Ros fart
De aller fleste av oss lærer hundene å gå sakte ved å ikke rose fart allerede fra begynnelsen. Når hunden er på vei over stigen, gis rolig-kommandoer for å få med feltet – sjelden tenker vi på å rose farten. Fordi vi mister styringen og ikke greier føre raskt nok, roser vi ofte at hunden får til vanskelige svinger med lav fart istedenfor å rose at den løp forbi et hinder med stor fart.

Rose fart kan du gjøre i mange andre sammenheng – ikke minst  utenom agilitybanen. Ros hvert minste lille tegn på fartsøkning og/eller iver til å storme fram mot hindrene til å begynne med. Ros og belønn selv om det er galt hinder hunden løper fram mot. Etterhvert vil hunden skjønne at du synes fart er det beste i denne verden.

Har du mulighet til å leke med hunden  på en stor slette – løp raskt i en retning – når hunden når deg igjen, så leker dere, før du bråsnur og løper i motsatt retning. Kast gjerne en leke foran deg så hunden løper forbi – og ros den idet den raser fra deg. På denne måten fremelsker du raske reaksjoner og får mulighet til å rose og belønne fart og at hunden løper fra deg. 

Det er viktig å rose fart på bakken mellom hindrene, og at hunden løper videre i full fart fra et hinder og også  mot et hinder.

Cory i full fart ut av slalåmen

Lotte i full fart mot neste hinder
(fotograf Nils-Erik Kjellman)

Belønn i riktig øyeblikk
Vi er altfor flinke til å alltid la hunden få belønning i slutten av en kombinasjon, men det er viktigere å rose og belønne akkurat i det lille øyeblikket hunden har en fartsøkning. Vi roser ofte hunden når den er ferdig, enten det siste den gjorde var bra eller ikke. Blir det siste ikke maksimalt – la være og rose, men løp tilbake og ta de siste hindrene om igjen. Når det er kjent ”bane” blir det lettere for hunden, og dermed går det neste gang ofte raskere slik at du får rost og belønnet fart. 

Noen hunder øker farten i slutten av banen – hunden vet det er da belønningen kommer – det er viktig for oss å være mer uforutsigbare. Hva verre er – vi er enda flinkere til å rose hunden når den står rolig – f.eks. får hunder ofte mye ros når de står og spiser godbiten, men de får minimalt med ros under den utrolig fartsfylte innspurten.

Ros for initiativ
Setter hunden avgårde mot et hinder – f.eks. på trening mens du bare står i ro og venter på tur,  kall den  aldri tilbake uten å belønne den. Det beste er å late som det var riktig å løpe fram til det hinderet  - du stod kanskje vendt mot det. La den helst ta hinderet og ros for initiativet og fremdriften den  viste. Vi roper veldig ofte hunden tilbake fra et hinder den er på vei mot – f.eks. når vi bare har tenkt å passere et hinder,  men hundene lærer hele tiden. Å rope hunden tilbake fra et hinder den frivillig oppsøker,  kan lære hunden at iver og fremdrift ikke er ønskelig.
 

Ikke rett opp feil
Ikke rett opp feil når du trener fart. Hensikten er at hunden skal forstå at det er fart du ønsker - så ikke bry deg om småfeil hunden gjør - da vil det bli vanskelig for hunden å koble at det er fart du egentlig ønsker.

Overse fullstendig at det blir feil – ikke stopp – bare fortsett banen som om ingen feil skjedde. Dette gjelder også i konkurranser. Det er en utfordring å finne en vei videre i banen hvis hunden tar feil hinder, men det er utrolig hvor fint det går med litt trening. Greier du det ikke, ros hunden så den ikke skjønner at det ble feil. 
 

Det tar tid å finne riktig startprosedyre – altfor ofte velges ”bli sittende” ved start – noe som tar farten fra mange hunder. 1-2-3-leken er utrolig til å bygge opp fart fra bli sittende, men det er viktig å finne ut hva som fungerer for din hund. Å starte fra lek fungerer ofte bra for veldig mange.

Nå har vi fått noen ekstra meter i startområdet - benytt dem! Hvis du vil starte uten å be hunden sitte, dekke eller stå igjen, men trenger et lite forsprang i starten, kan du og hunden gå vekk fra startstreken, og plutselig løper du i motsatt retning (akkurat slik dere har trent på på den store sletta) - dvs. løp mot start igjen, og du vil ha fått akkurat det lille forspranget som var nødvendig for de første hindrene.

1-2-3-leken er oppfunnet av Susan Garrett, og beskrivelsen av innlæringen strekker seg over mange sider. Veldig kort: 

• Fremelsk interesse for leker (trykk her for å finne link til Susan Garretts hjemmeside + PowerPaws som begge har gode "oppskrifter" på dette) 

• Du trener inn å stå i en framoverbøyd stilling, hunden sitter i bli sittende, og du starter innlæringen et skritt foran hunden (gradvis blir det flere skritt). Din fremoverbøyde stilling blir startsignalet på at leken skal begynne, men den starter ikke før du har sagt  ”1-2-3-gå”. 

• Hunden skal på ”gå” komme i rasende fart og dere leker med en dragjenstand eller den får første gang en håndfull med blandete godbiter ( f.eks. kylling, roastbeef og kjøttkaker). Bruk alltid eksepsjonelt gode godbiter mens leken læres inn.

• Etter hvert settes et hoppehinder mellom deg og hunden, og du bygger på med flere og flere hindre. 

Denne leken lærer hunden til å bli sittende på startstreken og å starte med full fart – samtidig som teknikken brukes til å ta ett og ett hinder med full fart, og etter hvert flere og flere hindre med full fart.

1-2-3-............

Når hunden blir ivrig, vil den ofte begynne å reise seg fra bli sittende. En stor forskjell mellom denne treningen og tradisjonell trening er at Susan Garrett ønsker at hunden skal gjøre feil. Hun elsker at hunden prøver å reise seg opp for tidlig fordi det forteller at hunden virkelig ønsker å leke med henne. Hvis hun da hadde gitt en verbal eller fysisk korreksjon, ville dette fortalt hunden at hun ikke ønsker at den skal være begeistret og ivrig i denne leken. 

Det eneste du skal gjøre hvis hunden reiser seg, er å rette deg opp fra din framoverbøyde stilling = leken er slutt.... Du venter så til hunden har satt seg igjen eller går bort til den for å starte forfra.  Det tar ikke lang tid før hunden skjønner den MÅ bli sittende helt til du sier ”gå” for at det skal bli noe av leken!

Denne framoverbøyde stillingen kan du også innta flere ganger i banen når hunden skal starte å løpe for fullt (du må ikke stå helt i ro - du vil greie å bøye deg på samme måte også når du løper). Du har mange muligheter til det bl. a.  når hunden skal av felthindre, ut av pølsa, etter slalåmen, etter buet rør, i svinger).

På denne måten får du i konkurranser full fart fra start fordi hunden forbinder ordene med noe som er gøy og som dere ofte gjør sammen.

Det morsomme som følger skal på sikt bli agility, men før du har kommet så langt, benytt andre muligheter til å lære inn ordene: Kanskje hunden synes det er kjempemoro å skulle gå tur (i så fall bruk det mens du gjør deg klar til å gå ut). Kanskje synes den det er kjempemoro å bli sluppet i skogen eller å leke med andre hunder. Kanskje synes den det er moro når du skal kaste en ball - bruk i så fall ordene før du kaster. Hvis noen holder igjen hunden, kan du også bruke ordene før hunden slippes mot deg (som forhåpentlig har leker eller godbiter klar). Liker hunden å søke etter godbiter, gjenta ordene noen ganger før du kaster godbitene.

Du har utrolig mange muligheter til å lære inn disse ordene og til å få hunden til å forbinde dem med noe som er morsomt. (se også kappløp nedenfor).

Kanskje er det nødvendig å få hunden mer giret også på deg. I så fall bør du ikke kaste gjenstander fra deg, men bruk dragjenstander som gjør at du kan leke med hunden slik at det blir sammen med deg det er moro.
 

Vanligvis vil det ikke ta lang tid før hunden fatter øvelsen og løper for å vinne. Hvis den ikke skjønner poenget så fort, la den vinne noen ganger selv om du kommer først. For usikre hunder lønner det seg å la dem vinne hver gang.

Varier hvor du er i forhold til hunden - noen ganger ved siden av (tren på både høyre og venstre side og med varierende sideveis avstand), noen ganger kan du være foran, noen ganger såvidt bak hunden når dere skal starte.

Etterhvert settes et hinder mellom deg og godbitskålen/leken, og gradvis lurer du stadig flere hindre inn.

Har du mulighet til å sette opp noen slalåmpinner hjemme, benytt hundens glede når du kommer hjem - løp ut og la hunden ta slalåmen noen ganger.

Hvis det er ett hinder du ønsker å øke farten på, kan du bruke leke eller godbitbeholder som kastes akkurat idet hunden er i ferd med å avslutte hinderet (vær forsiktig med bruk av dette på felthindre!). Leken/godbitbeholderen skal alltid dukke opp foran hunden og i den retningen hunden skal. Hvis hunden ser på deg før du har kastet leken og ikke fokuserer fremover, er du for treg med å kaste. 

Du kan selv gå til nedgangen/motsatt ende av hinderet og vise hunden leken/godbiten og så rope på hunden.  

Du kan også få noen til å holde igjen hunden mens du roper på den og selv løper til  motsatt side av  hinderet. 

Sett en godbitskål 10-15 cm fra nedgangsfeltet på møne/stige (forsiktig så ikke farten på oppgangen blir så stor at hunden hopper over opp-feltet) eller sett godbitskål eller leke 4-5 meter bak et hinder, og start sammen med hundene eller bak hunden - eller hold den igjen mens du girer den opp og gjentar f.eks. "er du klar"

Godbitskål etter mønet:
Snuta blir styrt ned (vanskelig å hoppe av da),
og Candy blir stående i ønsket posisjon

Du kan smøre leverpostei på enden av vippa for å få hunden både til å gå lenger ut og for å få mer fart - eller du kan få noen til å stå der med godbit:

Nina gir Zille godbit ytterst på vippa for å lære henne å gå helt ut.
(Fotograf Nils-Erik Kjellman)

Ikke glem å trene på at hunden skal ha full fart både mot hinderet, over/gjennom hinderet og etter hinderet.

Når du har jobbet en stund med masse belønning på et hinder  som hunden i utgangspunktet ikke likte, må du forvente at hunden begynner å trekke mot dette hinderet - også når den ikke skal... Istedenfor å bli oppgitt over at det hinderet nå fungerer som en magnet på hunden din, vær glad for at treningen virker, og gå inn for å gjøre alle hindre like morsomme!

Det er lett å glemme å gi belønning etter hindre som hunden fra begynnelsen av har likt veldig godt, men også for å ta disse hindrene må hunden av og til få belønning - hvis ikke synker farten raskt på disse hindrene.

Tren på få hindre
Tren korte etapper - gjerne bare to-tre hindre - med masse ros og belønning.  Del opp en bane i flere etapper, gå en etappe, ros, belønn og lek med hunden før du fortsetter.

Hunden må føle at de hindre den tar gjør deg overlykkelig - ingenting her i verden er morsommere! Jo oftere belønningen (lekingen) kommer, jo ivrigere og raskere vil hunden bli. Det er lov å være gal på agilitybanen - det er lov å være klovn - hvis det er det som må til!

Tren inn som baklengskjeding med 4-5 m avstand mellom hindrene (gjerne lave hopp). Løp etter og ros og belønn. Belønningen kan legges på bakken eller holdes eller kastes av en medhjelper. Belønningen skal gradvis fjernes og plutselig dukke opp igjen - begge deler uten at hunden vet det. Fordi belønningen tilslutt skal bort, er det viktig at hunden også får belønning av deg - det beste er om du greier å kaste belønningen fram slik at hunden forventer belønningen foran seg.

Vanskelighetsgraden økes ved å gradvis øke avstanden mellom hindrene til minimum 7 m, ved å sette inn andre hindre, og ved gradvis å lage en større og større bue av fremadsendingsetappen. Det kan lønne seg å øke avstanden på slutten av fremadsendingsetappen først. Hvis du ikke har problemer med opp-feltet på felthindre, kan du også ta med felthindre i en slik fremadsendingsetappe, men det lønner seg å la felthinderet være siste hinder, og å la godbitskålen / target stå etter felthinderet.

Avslutt alle treninger med en fremadsendingsetappe eller en farts- og motivasjonsgivende kombinasjon! (dvs. en kombinasjon hvor hunden ikke har mulighet til å ta feil hinder).

En enkel fremadsendingsetappe som ble baklengskjedet,
og hvor Candy her får trent med forstyrrelser på sidelinjen

En kombinasjon kan kanskje gås på flere måter, men for å beholde hundens fart på en kjent kombinasjon, ikke gå kombinasjonen på en ny måte bare for å lage feller - bygg heller om - eller start på et annet sted.

Hvis du har to hunder, tren den du ønsker mer fart på tilslutt. Har du ikke to hunder,  lån en annen hund og la din hund se på.

Candy er her helt klar for mer trening.....

Ta mange pauser, og la pausene være pauser. Når du går for å sette deg og ta pause, tar du pause når hunden har det så moro at den ikke har lyst til å ta pause ennå. Da vil motivasjonen være på topp når dere igjen skal trene. Når du drar fra trening, vil det siste minnet om treningen være så positivt at hunden er mer ivrig neste gang.

Mens du er i gang med hunden din på banen bør dere begge være i stand til å være 100% konsentrerte, entusiastiske og fartsfylte - du greier antagelig ikke det så veldig mange sekunder ad gangen..... Ikke ha hunden på banen uten at du er 100% fokusert på den - du får det du gir - og hunder lærer dessverre hele tiden.

Tren mindre og lek mer! Å opparbeide interesse for gjenstander slik at du kan leke med hunden på banen, er vesentlig for å få fram farten – godbiter gjør sjelden helt samme nytten. Det finnes noen detaljerte og gode beskrivelser på engelsk på nettet om hvordan opparbeide gjenstandsinteresse   (trykk her for å finne link til Susan Garretts og PowerPaws hjemmeside, som begge har gode "oppskrifter") .

Ikke si noe
Mange heier  på hunden rundt hele banen for å få mer fart – ofte med motsatt effekt – vi maser mye, og hunden går tregere (dempende signal). Dette blir ofte en ond sirkel – spesielt i konkurranser hvor vi i tillegg er stresset -  da har hunden enda  flere grunner til å dempe oss. Vi kommer ofte med tilrop som ”kom igjen”  og hundens navn – og tregere og tregere går hunden. For mange hunder kan det lønne seg at vi sier minst mulig – bare kommer med et jublende ”bra” når hunden har en fartsøkning.  

Det kan lønne seg å gå en bane noen ganger uten å gi noen kommandoer – bare styr hunden ved hjelp av kroppsspråket – noen øker farten av dette (andre ikke). Jobb også med å være aktiv i dine bevegelser slik at du med kroppen motiverer hunden til fart – vanskelig å beskrive.... Hvis du har mulighet til å få sett en av VM-videoene fra noen av de siste VM vil du skjønne hva jeg mener. Noen norske utøvere er også flinke til å jobbe motiverende på banen med kropp og stemme for å øke farten uten at dette blir mas. 

Å utelate kommandoer for hvert enkelt hinder ser ut til å få flere og flere tilhengere - mer om dette under "Føringstekniske problemer" under "kommunikasjon og timing".

Avstand?
Kanskje jobber hunden best med stor sideveis avstand – kanskje må du gå nærmere den. Kanskje øker den farten når du er tre meter foran den, men kanskje synker farten  når du er seks meter foran den  – samme kan skje når du er bak. Her bør du få hjelp av andre til å observere. 

Har du mulighet til å få videofilmet dere, er dette til stor hjelp. Da kan du sitte i ro og mak med stoppeklokka foran TV’n for å se hvor dere taper tid. Det er ikke alltid der man tror…..

Avstandshandling
Du lærer hunden å jobbe på avstand fra deg ved å lære dette inn på ett og ett hinder. Start med fremadsending mot ett hinder  – varier vinkler og avstand og din posisjon i forhold til hunden. Deretter innkalling på ett og ett hinder –  samme variasjon i avstand til hinder og deg. Øk gradvis også hundens parallelle avstand til deg.

Du har jobbet mange år med å få hunden til å være nær deg og holde kontakt med deg - nå må den lære at det er lov og ønskelig å ha avstand.  Du bygger gradvis på til flere og flere hindre – men hold det hele så enkelt at du kan ha avstand til hunden.

City / Highway
Dette er en kombinasjon hvor du lærer hunden til å veksle mellom å fokusere på hindre og å fokusere på fører. Du lærer hunden et ord som betyr: Ta de hindre du ser (kan brukes der hvor det ikke er feller i banen).

Kombinasjonen læres inn ved baklengskjeding – hvor de siste hindrene alltid er rett fram mot en godbitskål/leke, mens det som skjer før rett-fram-strekningen gjøres gradvis vanskeligere. I den vanskeligere delen skal hunden først ta noen hindre vekk fra godbitskålen/target, før den får lov å ta hindrene mot godbitskålen/target. Hunden lærer dermed også å jobbe med godbitskål/target i banen.

Fartssirkler
Sett opp en enkel sirkel hvor hunden ikke har noen feller – bruk gjerne hoppehindre,  rør og kanskje slalåm. For å bli mer bevisst på hva som fungerer best for hunden din – bør du tenke gjennom på forhånd hva som skal til for at hunden din skal synes dette er gøy: 

• Hvor bør du starte og slutte? (bør det morsomste hinderet være først eller sist eller både først og sist). 

• Hvilken vei bør du gå? 

• Hvor stor sideveis avstand til hunden kan du ha før farten dabber av? 

• Hvis hunden mister farten i svingene fordi du er i mindre bevegelse  - kan du greie å gjøre noe som holder deg i bevegelse? 

Få andre til å observere hva som fungerer best. 

For at hunden skal våge å gå med fart og å vise fremdrift og initiativ, må den ikke være redd for å gjøre feil -  den må stole på deg. Dette oppnår du best ved å la den gå enkle baner.

Bygg om banen litt
En av våre velkjente instruktører sier ofte – når det er din tur til å trene – ikke vær redd for å bygge om litt hvis det er nødvendig for at du skal lykkes.  

Hør med de andre om det er greit at du forenkler litt – banen bør ikke være så  vanskelig at hunden ikke kan utføre det du ønsker med full fart. Du bør kunne bygge om slik at vanskelige svinger/ hinderoppsett starter enkelt, men gradvis blir vanskeligere – det kan ofte gjøres ved bare å flytte litt på noen av hindrene. 

En mail på hjemmesiden min fra hva Marq Cheek (velkjent dommer, instruktør/utøver) beskriver nettopp hvordan du bør gjøre dette - trykk her.

Du bør ikke ofre en brøkdel av farten for nøyaktighet. Det er lettere å få en entusiastisk og fartsfylt hund til å ikke gjøre feil, enn å få en umotivert hund til å løpe fort.

Du kan ikke forhindre og trene vekk feil som kommer med farten,  hvis du ikke tillater full fart.

Ikke bruk retningskommandoer
Retningskommandoer (her/hit eller høyre/venstre) bør unngås mest mulig da dette for enkelte hunder kan bety at farten dempes – spesielt hvis din timing er dårlig i tillegg. Hunden kan ha fremdrift og fart mot et hinder, og så roper du den vekk fra det med en retningskommando - for mange hunder oppleves dette som en straff. 

Det blir som bilkjøring – har du med noen i bilen som skal fortelle deg hvor du skal svinge, og han alltid er litt for sent ute med retningsangivelsene, vil du automatisk sakke farten litt. Det samme gjelder hunder.

Gjør din jobb som fører godt så greier du i de fleste tilfeller å plassere deg slik at hunden  skjønner hvor den skal uten retningskommandoer. Prøv å finne måter å føre på som gjør at feller ikke eksisterer og retningskommandoer blir unødvendige. ”V-set” er populært i utlandet – det betyr å lage en ”V” (en slags vinkel) i banen slik at fellene forsvinner. Dette er beskrevet og vist med tegninger under "føringsteknikker" .

Lykkes hunden raskt med det meste, begynner mange for tidlig å la hunden ta flere hindre, noe som betyr mindre belønning for hunden. Dette er dumt  for hundens entusiasme, men også hvis det skulle skje noe som gjør hunden skremt. Jo lengre positiv erfaring den har hatt med hindrene, jo større sannsynlighet er det for at den husker bedre det positive enn det negative.

Det er viktig for din motivasjon at dere lykkes, så sett noen få men  realistiske mål, og husk å glede deg når du når målene dine!

Candy sitter bamse, dekker og sitter klar til innkalling.

Den eneste muligheten for å få til fart, er at hunden din synes agility er kjempegøy! For å få hunden til å synes det – må du også synes det er kjempegøy og du må vise det! Lek med hunden med en gang dere kommer i mål – og driv gjerne på en stund. 

Ikke glem hunden når du kommer i mål!
Glem gjerne alle andre som kommer med velmenende råd, men ikke glem hunden!

Ikke snu deg mot instruktøren eller andre for å høre hva de har å si etter løpet ditt – la hunden oppleve at du er fornøyd  før du hører på hva andre vil si.

Noen hunder synes oppvarmingen er morsommere enn agility-løpet. Hvorfor – jo de opplever oppvarmingen som belønning/oppmerksomhet, og får dermed mer belønning før start enn når de har kommet i mål. Agility blir på den måten ”straffen” som etterfølger den morsomme lekingen.

Fortsett gjerne lekingen etter både trening og konkurranser en stund.