 Venus
Venus er den andre planeten fra Sola. Den er naboen til Jorda. Venus er
den sjette største planeten. Den blir ofte kalt Jordens tvillingplanet
fordi Venus og Jorda har omtrent samme størrelse og samme masse.
Vi kan lære mye om hvordan Jorda ville sett ut viss den hadde ligget
nærmere Sola ved å studere den i utgangspunktet like Venus.
Navnet sitt har Venus fått fra den romerske gudinnen for skjønnhet
og kjærlighet. Det greske navnet på denne gudinnen, er Afrodite.
Venus har sannsynligvis fått dette navnet fordi den er et slikt vakkert
syn på himmelen. Venus er nemlig en av de mest lyssterke objektene
på himmelen. Lyset fra Venus kan være så sterkt at det
kaster skygge på bakken. Venus kan ses rett etter solnedgang eller
soloppgang slik som med Merkur. Den blir derfor ofte kalt morgenstjernen
eller aftenstjernen. Venus har også faser slik som Månen har.
Venus roterer langsomt rundt sin egen akse. Rotasjonen er også
i en særstilling i forhold til de andre planetene. Rotasjonen er
nemlig retrograd. Det vil si at den roterer i motsatt retning av det som
er vanlig i solsystemet. Rotasjonstiden til Venus er på 243,01 dager,
mens det går 117 dager fra en soloppgang til neste. Banen til Venus
er den mest sirkulære i hele solystemet. Banen avviker bare fra en
fullkommen sirkel med 1 %.
Avstanden fra Venus til Sola er i gjennomsnitt 108,2 millioner kilometer.
Siden banen er nærmest sirkulær, er denne avstanden et godt
mål for den faktiske avstanden.
Venus har en tett atmosfære. Den består for det meste av
karbondioksid, noen få prosent nitrogen, litt vanndamp og svoveldioksid
og ubetydelige mengder edelgasser. Trykket tilsvarer 90 atmosfærer.
Denne tette atmosfæren gir en kraftig drivhuseffekt. Temperaturen
ved overflaten er 740 K, som tilsvarer 411 grader celsius. Denne temperaturen
er høyere enn temperaturen på Merkur, selv om Venus ligger
dobbelt så langt fra Sola som Merkur. Temperaturen på Venus
varierer lite mellom natt og dag fordi atmosfæren har stor varmekapasitet.
Det betyr at den holder varmen innesperret. Venus er omgitt av tykke skyer.
Det har vært vanskelig å påvise hva disse skyene består
av, men man tror nå at de består hovedsakelig av svovelsyre.
Disse skyene reflekterer sollyset veldig godt. Venus er derfor et av de
mest lyssterke legemene på himmelen sett fra Jorda.
 Overflaten
på Venus er godt kartlagt. 60 % av overflaten er jevne vulkanske
sletter der høydeforskjellen sjelden overskrider en kilometer. 16
% av overflaten ligger meget lavt og kan sammenlignes med Jordas oseandyp.
Resten av Venus består av fjellområder og høytliggende
vidder. De fleste fjellområdene er vulkansk aktive. Det finnes ingen
små kratere på Venus. Sannsynligvis så brenner alle små
meteoritter opp i atmosfæren. De fleste områdene på Venus
har kvinnenavn.
Venus er bygd opp over samme struktur som Merkur og Jorda. Den har en kjerne
av jern, en mantel og en overflateskorpe. Venus har derimot ikke noe magnetfelt
slik som de andre planetene med jernkjerne. Trolig er dette på grunn
av at Venus roterer så sakte at friksjonen i kjernen ikke er stor
nok til å danne elektriske strømmer.
Det første romfartøyet som besøkte Venus var Mariner
2 i 1962. Etter det har Venus blitt besøkt av en rekke fartøyer,
over 20 i alt, blant annet Venera 7 som var det første fartøyet
som landet på en annen planet. |
