Solsystemet

Solsystemet slik vi kjenner det, er bare en liten del av hele universet. Universet er alt som finnes, og det er uendelig stort. Universet ble skapt en gang for mellom 16 og 20 milliarder år siden i "Det store smellet" ("The Big Bang"). Universet utvider seg fremdeles etter denne voldsomme eksplosjonen, derfor finnes det ingen ende på universet. Noen forskere tror at Universet ikke kan fortsette å utvide seg i all evighet, og at prosessen vil snu og ende i det man kaller "Den store klemmen". Andre forskere tror imidlertid at "Den store klemmen" aldri kommer til å skje, og at Universet vil fortsette og utvide seg i all evighet.

Solsystemet vårt er bare et av mange solsystem i Universet. Et solsystem består av en stjerne (Sola) og planeter som går i bane rundt den. Solsystemet vårt ble dannet for ca 4,6 milliarder år siden. Solsystemet vårt består av Solen; de ni planetene, sekstitre (63) planetsatellitter (måner), et stort antall smålegemer (kometer og asteroider) og det vi kaller det interplanetariske medium. I tillegg finner vi enda mindre legemer som meteorer og meteoritter. Solsystemet blir holdt sammen av Solens sterke gravitasjon. Denne gravitasjonen trekker i planetene slik at de går i mer eller mindre sirkulære baner rundt Sola.

Planeter

Det er vanlig å dele solsystemet inn i et indre solsystem som består av planetene Merkur, Venus, Jorda og Mars, og et ytre solsystem som består av planetene Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto. Planetene i det indre solsystemet kaller vi de terrestiske planetene. Disse planetene består for det meste av bergarter. Disse planetene er kompakte og har alle, utenom Merkur, tynne atmosfærer. Planetene i det ytre solsystemet kalles de jovianske planetene, og består for det meste av gass med en liten steinkjerne. Disse plantene blir også kalt for gasskjempene. Pluto passer ikke inn i dette mønsteret. Den er forskjellig fra alle de andre planetene.

Asteroider

I tillegg til planeten og månene deres, finnes det sannsynligvis millioner av asteroider som kretser rundt Sola. Forskere har klart å identifisere mer enn 4000 av disse steinblokkene. De fleste befinner seg i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, men noen vandrer i helt andre baner. Trojanerne deler Jupiters bane, mens Apollo og og Toro passerer innenfor Jordas bane. Hidalgo passerer langt utenfor Jupiters bane. Den fjerneste asteroiden er Chiron. Den kretser om Sola utenfor Saturn. Den største asteroiden heter Ceres og måler 920 km i tverrsnitt. Ceres inneholder halvparten av all masse i asteroidebeltet - men alle asteroidene til sammen ville vært mindre enn vår måne. Det ser ut til at ved dannelsen av solsystemet hindret Jupiters gravitasjon dette kosmiske materialet i å danne en planet. Asteroidene blir ofte kalt for småplaneter. Mange av småplanetene inneholder verdifulle metaller og mineraler, og ville vært et uutømmelig lager for menneskene viss vi hadde visst hvordan vi kunne utvinne materiale fra dem.

Meteorer

Vi har ofte sett stjerneskudd på nattehimmelen. Stjerneskudd er rette spor av glødende, ekstremt opphetet luft og kalles meteorer. Meteorene skyldes små partikler, kalt metorider, som farer inn i atmosfæren med hastigheter på opptil 50 km/s. Atmosfæren brenner opp meteoriden og pulveriserer den til ørsmå korn av meteorstøv. Disse daler ned på bakken uten at noen merker dem. Det finnes milliarder av meteorider i bane rundt Solen. Mange beveger seg i store grupper eller svermer. Det er nesten sikkert at de opprinnelig var en del av en komet, som
så mistet partikler langs sin bane. Partiklene vil fortsette i kometens bane. Når Jorden krysser en slik bane, farer vi gjennom en strøm av meteorider. Mange treffer atmosfæren, og disse kan observeres fra bakken som en meteorsverm. Meteorsvermer kan ses på samme dato hvert år. En av de fineste kan observeres rundt den 12. august.

Meteoritter

Viss en meteoride er større enn en klinkekule, er det en stor mulighet for at den ikke vil brenne helt opp i atmosfæren og i stedet treffe bakken. Slike meteoriderester kalles for meteoritter. Meteorittene består for det meste av stein eller jern. Den største kjente meteoritten veier omtrent 60 tonn. Den er av jern og ligger der den falt ned i Namibia. I Arizona finnes et meteorkrater som er over 1 km i diameter og 200 m dypt. Det er resultatet av en kollisjon for omlag 25 000 år siden.

Kometer

Kometene følger banen sin rundt Sola på samme måte som planetene. Men kometene har store, lange baner som fører dem langt vekk fra Solen. En komet kan bruke tusenvis av år på et omløp. Noen kometer har mindre baner og passerer nær Solen med noen få års mellomrom.

Kometen består av en fast kjerne som er svært liten - bare noen kilometer i diameter. Rundt kjernen finner vi en enorm sky av gass og støv. Denne skyen reflekterer sollyset og får kometen til å lyse.Gass-skyen dannes ved at kjernen fordamper når kometen er nær Sola. Viss nok materiale fordamper, dannes det en lang glødende "hale". En slik hale kan være på flere titalls millioner kilometer lang.

Det interplanetariske medium

Det interplanetariske medium er det som ligger mellom alle legemene i solsystemet. Dette "tomrommet" består av forskjellige typer energi, gass og støv. Gassen stammer fra Sola, og kalles solvind.