 Pluto
Pluto er den ytterste av de kjente planetene (det er ikke utelukket at
det finnes flere som vi ikke har oppdaget), og den absolutt minste av dem
alle. Pluto var guden som hersket over dødsriket i romersk mytologi.
I gresk mytologi het denne guden Hades. Pluto fikk sannsynligvis dette
navnet fordi den ligger så langt fra Sola at den er i evig mørke.
Pluto kan med store vansker ses gjennom et amatørteleskop.
Pluto har en uvanlig bane til å være en planet. Veien rundt
Sola er så langstrakt, eller elliptisk, at den fører den innenfor
Neptuns bane i 20 av de 248 årene en runde tar. Pluto er innenfor
Neptun fram til 1999. I motsetning til andre planeter som bare avviker
noen få grader fra det samme planet, avviker Plutos bane med 17 grader.
Til tross for den rare banen er Pluto nesten helt sikkert en planet. Den
er for stor til å være en komet eller en asteroide. Pluto bruker
6 dager og 9 timer på å rotere rundt seg selv. Avstanden fra
Sola til Pluto er i gjennomsnitt 5900 millioner kilometer.
Pluto har en måne som er halvparten så stor som den selv.
Pluto og månen Charon blir ofte sett på som dobbeltplaneter.
Begge to roterer i en vinkel på 57,5 grader fra vertikallinjen. Avstanden
mellom Pluto og Charon er bare 19 640 km. Månen er 20 ganger så
langt vekke fra Jorda. Siden de er så nære hverandre, oppfører
de seg som en dobbeltplanet.
Pluto og Charon er så nære hverandre at tyngdekraften fra
den ene skaper tidevannsbølger på den andre, akkurat som Månen
gir flo og fjære på Jorda. Bølgene virker som bremser
og demper rotasjonen for begge to. De er nå låst fast i forhold
til hverandre: Pluto roterer rundt sin akse en gang på 6,4 jorddager
og Charon bruker akkurat den samme tiden på å gå en gang
rundt Pluto. Derfor vender alltid samme stedet på månen mot
det samme stedet på Pluto. For en som sto på Pluto, ville Charon
aldri flytte seg på himmelen. På den borterste siden av planeten
ville månen alltid være usynlig.
Pluto har en tynn atmosfære. Atmosfærens sammensetning er
stort sett ukjent, men den består antagelig av nitrogen med innslag
av karbonmonoksid og metan. Den er ekstremt tynn; overflatetrykket er bare
noen få mikrobar. Metan forekommer også i fast form på
overflaten. Tyngdekraften på Charon er så liten at metan lett
unnslipper, den er dekket av et tynt lag av rim av vann. Overflatetemperaturen
er ikke godt kjent, men antas å ligge et sted mellom -228 til -238°C
(35 og 45 K).
Ved å observere Pluto og Charon mens de krysser hverandre, har
forskere klart å kartlegge lyse og mørke områder på
de to. Begge har mørke flekker som trolig er gamle lavasletter.
Både Pluto og Charon er tettere enn gasskjempene. De er også
tettere enn de isdekte månene til Uranus og Neptun. Det betyr at
Pluto og Charon må inneholde mineraler. Begge har sannsynligvis stor
iskjerner dekket av en isete kappe. Når Pluto er nærmest Sola
i banen sin, utvikles den tynne atmosfæren av metan og trolig nitrogen.
Pluto er den eneste planeten som aldri har vært besøkt
av en romsonde, og derfor den planeten vi vet aller minst om. |
